hits

Jeg har gjort noe skummelt, men bra. Tør du?

I går ble en begivenhetsrik dag. For det første dusjet jeg før frokost. Det er varsko for ei hjemmeværende firebarnsmor. Deretter på med sminke, stadig mer urovekkende. Drikke masse vann (gravidvibber, men vi er ikke der). Kjøre til en diger bygning med masse vindu (også gravidvibber), få gratis parkering, løpe opp noen trapper. Hvor har jeg vært? . . I åtte år har jeg gått gravid og/eller ammet. Litt av en bragd, men det har lagt lokk på en annen innsats. Etter årevis med forbud har jeg endelig kunnet gi noe av kroppen min som er samfunnsnyttig. Helt nødvendig. Noe som redder liv. . Jeg har gitt blod! 450ml av meg har blitt donert til noen som kan hjelpe mennesker som trenger det. Om du ikke tåler å se blod må du ikke lese videre. Eller, da bør du kanskje lese videre og se bildene. For å bli litt tøffere. Blod er bare en helt naturlig del av menneskekroppen vår. Og det trengs flere blodgivere i Norge. Kanskje nettopp du tar opp telefone...

Min erfaring med menskopp

Klar for ærlig oppsummering? TAKK OG LOV for at jeg er god på å squatte! For det som foregikk i hodet da jeg satt full av forventning mild angst på huk på badet og ba om at jeg hadde husket å låse døra, mens jeg febrilsk forsøkte å få koppen satt inn riktig var noe sånt som: "..okei...rar følelse..ooh, kalde fingre...sånn...klemmer jeg nok tro...når skal den dreies rundt...prøver dette...åj, der glapp jeg taket...rundt sånn...hvordan skal jeg sjekke at den sitter godt da....shit, mista taket igjen...hvor lang tid tar dette....sånn...kanskje mer til høyre....melkesyre....hjelp..." Det var en interessant opplevelse. Jeg satt evigheter på huk og knota opp i youknowwhere, mens jeg forsøkte å sno en gummikopp rundt for å få den til å sitte. Det svei til slutt i lårene fordi jeg brukte så lang tid, men det ble bedre, det ble helt suverent, og det aller viktigste du må ha med deg før du går over til menskopp (du må, jeg lover!) er at du ikke s...

Tok nesten fyr i kirka

Solisten reddet meg i siste sekund, men det var i følge flaut mange øyevitner like før håret mitt gikk opp i flammer foran hele brudefølget midt i selveste håndspåleggelsen. Er det mulig? Og jeg som hadde vært så sikker på at om noe skulle gå galt så kom det til å være at jeg snublet i kjolen på vei opp midtgangen! Men inngangen gikk altså smertefritt. Min medforlover fikk æren av å gå fremst. Jeg nærmest dyttet henne mot døra, under påskudd av at høyden min kontra hennes nette figur gjorde det nødvendig. Ungene til brudeparet var eksemplariske, og vi kom oss opp uten fadeser. Mens hjertet hamret i brystet pustet jeg lettet ut. Hadde gjennomført med glans, og var lettet over at jeg slett ikke hadde landet i fanget på noen slik jeg hadde fryktet. Dermed senket jeg skuldrene, og begynte å kose meg. Følte meg hjemme, smilte og nikket til prestens ord. Det burde jeg ikke ha gjort. For det som bokstavelig talt hendte bak min rygg da vi reiste oss opp for...

Jeg deler noe vondt. Undertøysbildet av Fotballfrue overbeviste meg.

Jeg vil dele en vond opplevelse med dere. Det nye undertøysbildet av bloggeren Caroline Berg Eriksen overbeviste meg. Da jeg var fjorten uker på vei med et av mine barn ble marerittet virkelig. Jeg spiste frokost, og kjente plutselig at noe var galt. Jeg gikk på badet. Låste døren. Uroen prikket. Jeg satte meg ned på do, og blodet som farget trusa mørkerød slo pusten ut av meg. Redselen hamret mens jeg gikk i dusjen. Synet av blodet som silte på innsiden av lårene kommer jeg aldri til å glemme. Tårene blandet seg med vannet som rant i ansiktet, og jeg tryglet og ba til en overmakt jeg egentlig ikke tror på. Vær så snill, vær så snill, vær så snill. Vær så snill, jeg elsker dette barnet så høyt! Men i minuttene etterpå, stående på varme fliser med et bind mellom beina, kjente jeg min egen kropp tale, og erkjennelsen var fryktelig. Kroppen min hadde sluttet å være gravid. Den var ikke lenger gravid.  Hvorfor hadde jeg ikke merket&nb...