hits

Rabothytta med treåringsbein

Mamma er gæ`ærn. Hun skal alltid ha oss med ut i marka. Da hun foreslo tur for oss i ferien, i FERIEN, stemte jeg selvfølgelig i da brødrene mine ropte over seg. "Åh, nei! Mamma, du ska bestandi gå så lange tura!" Mamma smilte lurt. Sa at denne turen kom ikke til å bli SÅ lang. Bare litt. Og at det kom til å bli verdt det etterpå. Vel. Tre år sterk, lett å få med, og klar for å besøke Rabothytta. Skal jeg fortelle det jeg vet om den? Den ligger 1200 meter over havet, i Hemnes kommune, Nordland, er ei ordentlig luksushytte for på doen er det én plass for tiss og én for bæsj, og det var litt skummelt, men mamma satt seg først og da gikk det bra, og det er ikke sant som mamma sa om at det bare var litt langt. Det er driiiitlangt dit. Men vil dere se hvor kul hytta er? Se her: . Det var mange som skrøt av oss både langs stien og da vi kom fram. Jeg var bare glad for at hytta fantes på ordentlig, og at det ikke bare var noe mamma hadde funnet på sånn som brødr...

Fem dager med bålmat uten pølse

Jo, det er helt sant! Vi har gått langt og lenger enn langt. Vi har båret tungt. Den deilige eimen av bålrøyk akkompagnert av den helbredende lyden av knitringa har vært ledsager på tur hver eneste dag. Vi har kost oss med bålmat fem dager til ende, og ikke en eneste pølse på menyen! . Dag 1 - Ostesmørbrød Fjelltopptur med (i følge ungene) alt for tunge sekker, alt for lang løype og alt for lite utsikt. Jeg hadde gnagsår på skuldrene av min bør, så jeg var i grunn enig. Men sånt sier en jo ikke høyt når en forsøker å smitte ungene med turglede... Vi hadde med ferdig oppskåret brød, skivet hvitost og brunost, majones, kyllingpålegg, ketsjup og krydder. De valgte pålegg sjøl, pakka inn i aluminiumsfolie, rullet egne kjenneteng på pakken og la mot bålet. Digg! Dag 2 - Pannekaker OG spaghetti + kjøttboller Vi skulle "bare" steke pannekaker. Det var planen. Men soft som jeg er smelta jeg som is i solen når ungene sultne som ulver dagen før hadde begynt å dagdrømme o...

80 vs 2 timer

Har jobba mange lange dager hele denne uka, og i tillegg hadde jeg arbeidshelg etter at guttene hadde dratt til pappaen. Har vært litt småfrustrert hver kveld over at jeg ikke har fått mala strøk nummer to inne på det kommende storgutterommet, det var liksom ambisjonen, men skjønte jo at søvn måtte prioriteres og at timene bare ikke strakk til.  Det ble sent på fredag før jeg kom meg i seng, og på lørdag fortsatte jeg med å pakke ut, vaske, spyle, tørke og pakke om turutstyret vi hadde brukt. Klokka tikka alt for fort mot seinvakt, men jeg kjente jeg ble bare mer og mer forarget inni meg over å ikke ha fått tid til å male, så en time før jeg måtte i vei heiv jeg meg rundt og fikk strøk nummer to på veggen. Rakk det med et nødskrik (les slurvete maling på den siste halve veggen....) Det føltes som en stor seier, men da jeg kom på jobb merka jeg at pulsen ikke ville ned igjen, og jeg begynte å føle meg urolig i kroppen. Ikke noe bra tegn. I dag had...