hits

Jeg skulle ønske du var med meg på tur i går

Å vokse opp i en såkalt lavinntektsfamilie i Norge skaper et utenforskap som får konsekvenser på de fleste arenaer i livet ditt. Som prosjektleder i Bodø og Omegns Turistforening med midler gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har jeg hatt ei uke med sommer-sfo for denne målgruppa. Hjertet mitt blødde hver dag av små stikk med innblikk i hvordan det er å vokse opp som fattig. I Norge. Når du blir kjent med skjebnene gjennom øyne som plutselig lyser opp, ei varsom hånd som griper etter din hånd langs stien, en klem, to bein som vasser frydefullt lenger ut. Da gjør det noe med deg. Du kan ikke unngå å se. "Så heldig guttene dine er som har ei så snill mamma. Og så heldig du er som kan ta restene av maten med deg hjem." Jeg skulle ønske hver eneste politiker i landet vårt kunne vært med meg på tur denne uka. Og selv om jeg er enormt takknemlig for all mestringa og gleden vi har skapt for elleville unger i fem fantastiske dager fylt med friluftsliv, k...

Jeg har gitt ut en sang

Sammen med en visesanger fra Bodø har jeg skrevet en sangtekst og spilt inn musikkvideo. Det er helt sant. I anledning Verdensdagen for psykisk helse delte jeg denne bloggposten:   "Jeg mistet noen til selvmord" Ordene ble lest av Lars Kristian Knutsen, og han ble rørt til å skrive en sang. Teksten sendte han til meg for tillatelse, og overrumplet meg fullstendig mens jeg stod på kjøkkenet og skulle lage middag. Min første reaksjon var tårer som dryppet ned på skjermen. Tenk at noe så vondt hadde blitt noe så vakkert? Det som hendte etterpå burde jeg sikkert ha skamvett nok til å ikke fortelle om, men at jeg kan være en ganske freidig nordlending er vel ikke til å stikke under en stol... Jeg var ikke helt fornøyd med teksten, (...) og utrolig nok, og delvis til mitt forsvar, hadde jeg for bare noen dager siden sittet på hytta og skrevet en tekst som lignet den jeg fikk tilsendt. Tilfeldig eller ikke, ordene våre smeltet sammen til e...

Den skumle selvmedlidenheten

Jeg syntes så synd på meg sjøl at tankene ble et anker som dro meg ned i gjørma. Joda. Man skal få lov til å sørge når man er lei seg. Man skal få være forbanna når noen har gjort deg sint. Når grunnmuren rister er det lov å bli redd. Livskriser setter oss ut av spill. Noen ganger er det bare for mange tunger dager etter hverandre. Hverdagen er en reise fra start til slutt, og sidene er både kritthvite, lyse, grå, mørke og kullsvarte. Det er klart man kan (og bør) reagere. Tårene bearbeider.   Men det er ikke lurt å svømme for lenge i dammen av selvmedlidenhet.  Å gå inn i offerrollen kan være deilig. Du blir liten. Ofte tar noen vare på deg. Det trengs i blant. Støtte fra flokken holder oss flytende. Det er behagelig og betryggende å få hjelp. Samtidig kan det bli en hemsko. Får du for mye støtte og sympati og forståelse kan du bli passivisert slik at du ikke kommer videre. Redningsvesten som berga deg når det storma som verst ...

La oss snakke høyt om angst

Angst er en naturlig del av å være menneske. En nødvendig følelse. Det er på tide å fjerne litt stigmatisering.