hits

Fotoshoot i ti minus

Om noen hadde sagt til meg for noen r siden at jeg kom til vre ansvarlig for en foreldrefriluftsblogg iblandet tidvis sterkt samfunnsengasjement med et lite hint av roa ville jeg ledd hjertelig. Ristet p hodet og spurt hvor langt ned i flaska vedkommende befant seg. Fr jeg ville ledd enn litt mer. Men hva ville livet vrt uten uforutsette vendinger og veier som snor seg forsiktig oppover, endrer form og blir til sm stier fr du egentlig merker forandringen? I dag har vrt et nytt og spennende kapittel i boka om Elin som gjr modelloppdrag hun dessverre ikke har selvinnsikt til holde seg unna, og det var antakeligvis det aller verste jeg har vrt med p hva angr fotografering. Og jeg har fire tette unger... Bare nevner det. Mleren viste nesten ti bl, men dere kjenner meg. Jeg er ikke ei dame som ser mrkt p saker, og siden vi fortsatt er i Beiarn visste jeg at vi bare mtte opp til Ramskjell for knipse litt bilder. Nr det er jeg som skal st foran kamera er det av...

Han snikfotograferte meg

Jeg ante ingen ting, og ble helt paff da jeg fikk vite dette avnoen som kjenner oss begge. At han hadde satt seg ned, tatt opp kameraet og kikket p meg gjennom linsen. Snikfotografert, jeg?? Fanget p et bilde, fullstendig uvitende. Min silhuett mot gldende tke. Husker dere da jeg fortalte omfjelltoppturen min i fjor gravid i uke 30? Vi hadde mye vakkert vr den sommeren, og midnattsola i nord er vakker fra havniv, men nr du kan nyte dens tilstedevrelse fra litt hyere terreng, da er den magisk. Jeg husker at vi mtte en mann med kamerautstyr. Han gikk forbi, det er nrmest uunngelig nr man vagger seg oppover, og snudde seg. Han s p meg med et overrasket blikk, og jeg s et drag av aktelse stige opp i ansiktet hans. Han kommenterte magen og jeg kunne ikke akkurat lyve meg unna, jeg smilte avvpnende og bredt. Som for forsikre ham om at jeg ikke var uansvarlig n. Han ristet p hodet med et like bredt smil, og s forsvant han oppover. Jeg tenkte ikke mer p denne mann...

Stygg stue, naken kropp

Da jeg vokste opp var det i en barndom fullstendig skjermet fra press om utvise perfekthet. Bilen var god nok s lenge den gikk. Huset var godt nok s lenge det var ryddig og rent. Klrne vi gikk i hadde ingen merker, og mange var arvet fra et eldre sskenbarn. Det var frst p ungdomsskolen vi begynte ane konturene av et samfunn med forventninger om ytre verdier, for min del i form av min aller frste Levisbukse. Jeg flyttet fra den noks skjermede bygda (husk, vi hadde ikke sosiale medier da) inn til byen og gradvis lrte jeg bli oppmerksom p og lytte til de hierarkiske fortellingene i samfunnet om hva som var bra, kult, anerkjent, innafor. Det handler om identitet. Det handler om verdier. Om et samfunn i overflod hvor det er viktig se og bli sett. Det er ikke bare kroppen vrsom utsettes for press. Samfunnets felles hyllest av hva vi br strebe etter finnesoveralt. Den perfekte bilen. Den perfekte garderoben. Den perfekte sofaen. Den perfekte grillen. Den perfekte fe...

#hjemmeferie

Ferie engasjerer. Vi gleder oss p mnedsvis til vi kan stemple ut, pakke ned og fly av sted. Normalen er 1,5 ferier per r, og antallet utenlandsferier ker. Vi pvirkes stadig mer av sosiale medier nr det kommer til valg av ferie, men arenaer som Facebook og instagram kan ogs gjre det utfordrende dersom man ikke kan vise til #retsferie. Parallelt med at temperaturen p gradestokken stiger sitter det mange og gruer seg til ferietid. Nr 80 000 barn lever i familier med vedvarende lavinntekt, og det flger mye vondt med ikke ha rd til ferie i et land som vrt. Barn og unge forsker dekke over egen fattigdom, foreldre skammer seg over ikke kunne gi barna dyre ferier, og fire av ti voksne regner med ta ferien p kreditt. Hvor er vi egentlig p vei? Er det p tide si stopp? Forskjeller man kanskje ikke er bevisst i hverdagen kommer til syne p en annen mte nr det er sommer, akkurat som ved jul eller pske. Ulikheten blir en del av hvem en er, og jo eldre barna blir,...

Sangen fra dypet av deg selv

Teksten er skrevet med utgangspunkt i min spalte i Saltenposten lrdag 2. mai. Nr jeg presenterer meg selv for fremmede er det gjerne som Elin fra Beiarn. Deretter m jeg oppklare med et nei, vi bor ikke der akkurat n, vi har et gammelt tmmerhus utenfor byen hvor vi trives veldig godt, men jeg kommer fra Beiarn. Bygda i mitt hjerte er en lang, trang dal. Spredt bosetting langs ei stri elv. For noen en blindvei, for meg en port til selve meningen med livet. Jeg finner meg selv stende midt i et skille. Snart har jeg levd flere r utenfor bygda enn innenfor. Den vissheten taler til meg, den formaner meg til lytte til en iboende melodi om det som betyr noe. I mange r har sangen vrt svak, dyvet av klikkesko og kaffe latte, men for hvert r som gr synger den med stadig sterkere stemme. Skal vi sl rtter her, eller skal vi flytte tilbake? Min sjarmerende samboer fantaserer om at jeg kan jobbe mens han jakter p heltid, og nettopp denne drmmen om et liv i pakt med egne ve...

Bloggernes pskelabyrint 2015

Storfamilien er p psketur, sju unger og tte voksne er samlet ved et idyllisk lite vann for f fisken til bite. Jeg er ivrig som aldri fr og heier p isborets ferd ned mot vannflata. Det er blswix-fre, og stemningen er p topp. Det bygges hopp, det lages bl og kaffen putrer forlokkende i svartkjelen. Det er som tatt ut av en ekte, norsk soloreklame. Det lekes og lpes, energi forbrennes og magene begynner rumle. Folk begynner trekke mot blet, bde lk og tomater er ferdig oppskret. Lompene ligger klare og venter p bli fylt, ketsjupflaska str plantet i snen. Enlys stemme bryter gjennom den rykfylte luften, og plutselig brstopper alle. Den gode stemningen blir forvandlet fra pur pskelykke til avstand mer ptrengende enn under den kalde krigen. ynene vre er vidpne, pulsen slr hardt i halsgropene. HYYYL!!! Jeg kan ikke finne plsene! Alle plsene er borte!!! Stillheten dirrer mellom store og sm, fr det bryter ut et inferno av beskyldninger rundt blet....