hits

Hvorfor vi ikke skal på bilferie med guttene

Vi stropper dem fast, og skalker lukene. Setter Pippi på play, vinker takk for denne gang og setter fronten sørover. Ei langhelg nordpå er over, og vi skal bare kjøre noen timer hjem til Bodø. Vi har ikke en gang nådd toppen av Ulvsvågskaret før treåringen barker i fireåringen. Hva? Vi hadde jo nettopp flyttet ettåringen fra midten fordi han ble utsatt for ufine taklinger fra sin venstre flanke! Akselerasjonen i baksetet er beundringsverdig.  Det hyles, lugges og slås. Jeg ber dem slutte. Mannen ber dem slutte. Jeg kjefter. Mannen kjefter. Det ender med at vi må stanse bilen og foreta debriefing på sidelinja. Vi streker opp felles strategi (dette er midten, gutter, ingen har lov til å komme over denne linja!) og alle involverte parter er tilsynelatende enige om våpenhvile. Kranglinga går over i felles synging. Og skravling. Jeg får gnagsår i ørene, men foretrekker høyt lydnivå foran blodsutgytelser any given kjøretur. Ettåringen har sovnet. Seksåringen bl...

Have kids. They say.

Og nå ligger jeg her. På flatseng på gulvet, med en spyende unge på min venstre flanke og en gulpende, knapt eksisterende unge på min høyre. Angrepet kom mens vi fortsatt var på overnattingsbesøk, og både tanten og onkelen bedyret oss til å bli værende. Smitten er spredd over alle t-skjorter likevel, og alternativet er å kjøre flere mil alene mot tomt hus. Dårlige odds, og jeg har blitt god til å ta i mot hjelp. Og har verdens beste familie. Hele dagen har søsteren min og jeg gått mellom bøtter og bad, fangtjeneste, matlaging, trøsting, tåretørking, vasking av unger som ble truffet av større søsken på vei mot badet... En heftig dag.  Som to matte øyne gråt mot meg på formiddagen: E e spysjuk, mamma. Da e ondt i magen. Verste sort. Uten nåde, snikende frykt. Hvor slår den til neste gang?? Kvelden har kommet, og jeg har valgt å samle laget mitt på et eget rom. Fire gutter og ei mor. For å holde oppsyn med dem alle. Jeg har fått streng beskjed om å si fr...