hits

Rabothytta med treåringsbein

Mamma er gæ`ærn. Hun skal alltid ha oss med ut i marka. Da hun foreslo tur for oss i ferien, i FERIEN, stemte jeg selvfølgelig i da brødrene mine ropte over seg. "Åh, nei! Mamma, du ska bestandi gå så lange tura!" Mamma smilte lurt. Sa at denne turen kom ikke til å bli SÅ lang. Bare litt. Og at det kom til å bli verdt det etterpå. Vel. Tre år sterk, lett å få med, og klar for å besøke Rabothytta. Skal jeg fortelle det jeg vet om den? Den ligger 1200 meter over havet, i Hemnes kommune, Nordland, er ei ordentlig luksushytte for på doen er det én plass for tiss og én for bæsj, og det var litt skummelt, men mamma satt seg først og da gikk det bra, og det er ikke sant som mamma sa om at det bare var litt langt. Det er driiiitlangt dit. Men vil dere se hvor kul hytta er? Se her: . Det var mange som skrøt av oss både langs stien og da vi kom fram. Jeg var bare glad for at hytta fantes på ordentlig, og at det ikke bare var noe mamma hadde funnet på sånn som brødr...

Fem dager med bålmat uten pølse

Jo, det er helt sant! Vi har gått langt og lenger enn langt. Vi har båret tungt. Den deilige eimen av bålrøyk akkompagnert av den helbredende lyden av knitringa har vært ledsager på tur hver eneste dag. Vi har kost oss med bålmat fem dager til ende, og ikke en eneste pølse på menyen! . Dag 1 - Ostesmørbrød Fjelltopptur med (i følge ungene) alt for tunge sekker, alt for lang løype og alt for lite utsikt. Jeg hadde gnagsår på skuldrene av min bør, så jeg var i grunn enig. Men sånt sier en jo ikke høyt når en forsøker å smitte ungene med turglede... Vi hadde med ferdig oppskåret brød, skivet hvitost og brunost, majones, kyllingpålegg, ketsjup og krydder. De valgte pålegg sjøl, pakka inn i aluminiumsfolie, rullet egne kjenneteng på pakken og la mot bålet. Digg! Dag 2 - Pannekaker OG spaghetti + kjøttboller Vi skulle "bare" steke pannekaker. Det var planen. Men soft som jeg er smelta jeg som is i solen når ungene sultne som ulver dagen før hadde begynt å dagdrømme o...

Jeg skulle ønske du var med meg på tur i går

Å vokse opp i en såkalt lavinntektsfamilie i Norge skaper et utenforskap som får konsekvenser på de fleste arenaer i livet ditt. Som prosjektleder i Bodø og Omegns Turistforening med midler gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har jeg hatt ei uke med sommer-sfo for denne målgruppa. Hjertet mitt blødde hver dag av små stikk med innblikk i hvordan det er å vokse opp som fattig. I Norge. Når du blir kjent med skjebnene gjennom øyne som plutselig lyser opp, ei varsom hånd som griper etter din hånd langs stien, en klem, to bein som vasser frydefullt lenger ut. Da gjør det noe med deg. Du kan ikke unngå å se. "Så heldig guttene dine er som har ei så snill mamma. Og så heldig du er som kan ta restene av maten med deg hjem." Jeg skulle ønske hver eneste politiker i landet vårt kunne vært med meg på tur denne uka. Og selv om jeg er enormt takknemlig for all mestringa og gleden vi har skapt for elleville unger i fem fantastiske dager fylt med friluftsliv, k...

Brown is the new black

Skrevet i samarbeid med Reima For litt siden fikk jeg en forespørsel om å delta i Reimas kampanje "Brown is the new black" som handler om å rette fokus på brune jakker til gutter og jenter. Som jeg nettopp har skrevet om syns jegdet er befriende at Reima levererkvalitetsklær til barn i flere farger enn blått eller rosa. Å få fire tette gutter gjør noe med din begeistring for fargen blå... Det var derfor med glede jeg ble med på denne kampanjen, og da jeg fikk vite at det hele skulle sparkes i gang gjennom en fotokonkurranse mellom en rekke skandinaviske bloggere ble jeg enda mer gira. Jeg elsker å konkurrere! Oppdraget var å forsøke å "kamuflere" barnetiført den stilige brune jakken ute i naturens vakre høstfarger. Hallo!? Denne familien lever med å kamuflere seg ute året rundt! Dette var jo midt i blinken for oss! Det er suverent at Reima tilbyr alternative farger til eventyrlystne barn, men det som gjør at vi elsker klærne her i huset er først og fremst fordi Reima leverer kv...