hits

Jeg vet ikke hvem jeg er uten ungene

Nylig dro jeg srover og beskte familie. Det var merkelig dra uten ungene. Med unntak av noen arbeidshelger hvor vi har sendt guttene til besteforeldre mens vi selv har sttt p i huset, har jeg aldri vrt borte fra de sm. Som om ikke husmorferien var nok, startet jeg vinterferien alene i bygda, mens guttene ble igjen med pappaen. DET var rart, det. Og det ga meg en stkk. Jeg skjnte virkelig hvordan hele mitt liv etter at jeg ble mamma har handlet nettopp om morsrollen. St opp, stelle, spise, leke, ut, spise, lese, vaske klr, spise, leke, stelle, legge, vke.... I snart tte r! Jeg satt her i barndomsheimen og leste i Jegerprveboka. Jeg skrev sknader. Trente noen kvelder. Og gjett hva? Jeg s film. Midt. P. Dagen. Alts, voksenfilm. Uten avbrytelser. Helt merkelig. Kroppen min skjnte ingen ting. Hjernen gikk inn i en slags komats tilstand og kunne ikke for noe i verden forst hva som hadde oppsttt.  "Men skal vi ikke lage mat til noen snart...?...

Livets verdifulle lim

Jeg husker spesielt godt de vakre hendene hennes. De var tynne og senete. Blodrene l som tykke slanger utenp huden. Bllige, store rer som smg seg fra knokene og oppover armen. Jeg elsket hendene hennes. Jeg husker hvordan jeg pleide stryke over den knudrete overflaten. At jeg flyttet blodrene fra side til side. Forsiktig. Fascinert. Med omsorg. I alle r s jeg disse hendene jobbe. Kna brddeig, vri opp ei tue, plukke potet, rake lv. Kjenne dem lukke seg varsomt over mine der vi satt p trappa og speidet utover verden vr. Jeg husker spesielt godt sekken hans. Den var gammel og gr, og hadde det ikke vrt for at jeg pleide leke inne p kottet hvor sekken stod lagret mellom oppdragene kunne jeg trodd den var limt fast til ryggen hans. Jeg husker staven han vandret med. Hunden som luntet like bak. Han kunne mye om naturen. Den gangen han lagde seljeflyte til hele ungeflokken kommer jeg aldri til glemme. At musikk kunne komme fra et tre rett ved veien var en mag...

Karrierekvinne vs hjemmemamma

Det ble ei kort kt, men den gjorde godt. Jeg lper ned bakken mot bilen. Hopper inn og vrir om tenninga. Blinker ut og kjrer ned mot byen. Sliter med finne parkeringsplass, men har fortsatt god tid. Nervsiteten i magen ble jogget vekk i Renssparken. Hper hret ikke blefor ille under lua. Bilen finner til slutt plassi svingen i Hlogalandsgata. Jeg tar med vesken, og gr forsiktig nedover. Det er glatt, men heldigvis godt strdd. Vinden river i treningsjakken. Jeg angrer p at vinterjakken ble igjen hjemme. Endelig framme. Drene gr opp, og jeg trer inn i varmen. I resepsjonen str en mann og smiler mot meg. "Hei! Jeg skal p jobbintervju i 2. etasje. Riktig spor?" Han kikker bak skulderen min p en skjerm, og forteller hvor jeg skal. "Du ser skikkelig sporty ut, jeg tenker du er p riktig spor, du!" Jeg ler tilbake og takker, fr jeg lper opp trappa for finneromdra. Bak glassvegger sitter to damer fordypet i en bunke papirer. Er det sknaden min, tro? Jeg bank...

Vet dere ikke at det finnes prevensjon?

Frst fikk jeg denne video tilsendt av Mari. "Snn kan du annonsere nummer fem, Elin!". Jeg lo s trene trillet. Deretter har jeg ftt en kommentar her p bloggen med samme lenke fordi noen tenkte p meg, og jeg syntes det var s gy. Har du sett videoen? Det er vel neppe overraskende at JEG ELSKER DEN!? Andrea Chapman og ektemannen Chad annonserer at de venter barn nummer fire p denne fantastiske mten med en parodi av Miley Curys` "We can`t stop". Den kommende firebarnsmammaen sier det er hennes kropp, hun kan vokse fram hvem hun vil. Videoen er nemlig ogs et svar p omgivelsenes manglende glede da det fjerde barnet var ventet. Hun sier hun tror familien overgikk planen alle hadde for dem. [embed]https://www.youtube.com/watch?v=JbFzOzuQedY[/embed] Jeg elsker denne videoen. Og jeg kjenner meg snn igjen. f mange unger i dag erlitt rart. f fire tette unger er ikke helt normalt. Det skjer noe med folk nr man pner bildra og ungene tilsynelatende velter ut i en uendelig ...