hits

Erfaring med bæresjal

Det lille barnet har akkurat åpnet øynene for aller første gang i denne fremmede verden. Det har bodd inne i mammas trygge, trange, varme hule i ni måneder, sammenkrøpet og tett. Barnet tørkes, legges opp på mammas mage, veies, måles, kles på. Og så legges barnet forsiktig ned i en liten plastbalje med hjul på. Hvorfor gjør vi det? Hvorfor legger vi dem fortsatt i slike baljer, hvorfor skaper vi denne avstanden med en gang de er født? Hvorfor legger vi dem i vugger når vi kommer hjem, rugger og forventer at de skal sove godt, alene? Hvorfor skal de lære seg å sove i vogn så fort som mulig? Er det ikke noe feil med den tanken om avstand, distansering, selvstendighetstrening allerede fra første pust? Som dere kunne lese i det forrige innlegget fikk jeg tilsendt et bæresjal fra ei som leser bloggen min. Alt hun ønsket tilbake var at jeg skrev om sjalet, og at jeg ga sjalet videre til noen som kom til å få bruk for det etterpå. Jeg ble dypt rørt og ikke minst takknemlig over omsorgen....