hits

Åtte måneder siden jeg flytta ut

Et samlivsbrudd kan være beintøft å gå gjennom. En livskrise. Dårlig søvn, lite matlyst, depresjon, angst og et selvbilde trakka godt ned i søla. Smerten blir for noen så stor at de utvikler hjerte- og karsykdommer. Ordentlige saker, altså. Dårligere økonomi, endringer i boforhold, tap av tidligere familiemedlemmer og venner som vender deg ryggen. 

Med unntak av hjertegreiene kan jeg vel stort sett krysse av for det meste. 

Det er over to år siden den egentlige spikeren i kista, og åtte måneder siden jeg ble nødt til å flytte ut. Det har vært en krevende sti å vandre etter. Jeg vil gjerne være raus i møte med meg selv, men samtidig kjenner jeg dårlig samvittighet når jeg synes synd på meg selv. 

For det er så mye ordentlig, fæl lidelse der ute. Min er så liten i sammenligning. Nordmenn skal jo heller ikke klage. Selv om vi er alvorlig syke er det en viss forventning om å takle det med verdighet.

Noen ganger vil jeg skrike, hyle, vræle. Kaste meg ned på bakken og sparke løs som et lite barn i full oppløsning. Jeg har følt meg alene, såra, bitter, utnytta, sint, redd og i smerte. Men jeg lever jo. Ungene våre er friske. Vær takknemlig, ikke sant? Og det er jeg. Jeg er det, virkelig takknemlig!

Men jeg er også bare ei dame som forsøker å navigere i nytt og uoversiktlig landskap.

Vi hadde nettopp Verdensdagen for psykisk helse. Alle av oss har ei psykisk helse. Innimellom frisk og rask, innimellom liten og tufs. Raushet når vi møter andre mennesker kan være avgjørende for den som kaver i motvind, men det er også fint å være raus i møte med seg selv.

Akseptere at det er vanskelig. La de vonde, smått skamfulle følelsene få lov til å være en del av det som er et helt menneske. 


.

Åtte måneder har flaksa av sted. Litt vingeskutt, men med framdrift. To skritt frem, ett tilbake. Jeg har ikke fått til å skrive så mye på bloggen, og det har sine grunner, men jeg deler litt på Instagram og Facebook, begge steder kan du finne meg som eventyrelin. 

Vær snille mot de du møter bortetter veien, men forsøk også å være snill med deg selv. Så håper jeg du har en fin høst, at du finner mening i hverdagen og at lysglimtene klarer å nå frem.

God helg! <3 

7 kommentarer Skjul

Victoria Larsen

13.10.2018 kl.15:57

Utrolig sterkt å lese!! Du er virkelig tøff og skriver godt <3 God lørdag!
EventyrElin

14.10.2018 kl.10:09

Victoria Larsen: Tusen takk <3
Monika T Aa

13.10.2018 kl.23:41

<3

Har deg i tankene rett som det er

<3
EventyrElin

14.10.2018 kl.10:09

Monika T Aa: <3
Tina, alenemamma til tre som 23 åring

20.10.2018 kl.19:32

Det du skrev var akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har slitt i så lang tid etter at det ble slutt mellom meg å eksen min. Det er over ett år siden, og det gjør fremdeles litt vondt inni mellom. Jeg har det mye bedre enn det jeg hadde det, men det er fremdeles noen perioder jeg er helt på bunnen igjen. Kjærlighetsorg er noe av de verste følelsene man har :/ Masse klemmer til deg :-)
EventyrElin

13.01.2019 kl.15:34

Tina, alenemamma til tre som 2: Det har vært en voldsom, følelsesmessig berg- og dalbane-prosess, ja. Men nå som jeg har klart å reise meg opp på to bein igjen, kjenner jeg en dyp takknemlighet overfor erfaringen og alt jeg lærer. Det er vondt, men det er virkelig sannhet i utsagnet om at man blir sterkere av det.. Håper det går bedre med deg, så flink du er som sier høyt at det gjør vondt <3 Bare det kommer en langt med. Ønsker deg alt godt <3
Tonje

24.10.2018 kl.20:52

♥️♥️

Skriv en ny kommentar