hits

Rabothytta med treåringsbein

Mamma er gæ`ærn. Hun skal alltid ha oss med ut i marka. Da hun foreslo tur for oss i ferien, i FERIEN, stemte jeg selvfølgelig i da brødrene mine ropte over seg.

"Åh, nei! Mamma, du ska bestandi gå så lange tura!"

Mamma smilte lurt. Sa at denne turen kom ikke til å bli SÅ lang. Bare litt. Og at det kom til å bli verdt det etterpå.

Vel. Tre år sterk, lett å få med, og klar for å besøke Rabothytta. Skal jeg fortelle det jeg vet om den? Den ligger 1200 meter over havet, i Hemnes kommune, Nordland, er ei ordentlig luksushytte for på doen er det én plass for tiss og én for bæsj, og det var litt skummelt, men mamma satt seg først og da gikk det bra, og det er ikke sant som mamma sa om at det bare var litt langt. Det er driiiitlangt dit.

Men vil dere se hvor kul hytta er? Se her:


.

Det var mange som skrøt av oss både langs stien og da vi kom fram. Jeg var bare glad for at hytta fantes på ordentlig, og at det ikke bare var noe mamma hadde funnet på sånn som brødrene mine påsto opp de siste bakkene. 

Jeg har hørt at stien bare er 5 km, men det tror jeg i hvert fall ikke på. Storebrødrene mine sier at vi har gått tre mil. Minst. Vil dere se hele gjengen? Se her:


.

Stien starter som en vanlig tur. I lia var mange små bekker. Mamma mente på at jeg ikke trengte stoppe ved hver eneste bekk for å supe vann, men hva vet vel hun om å ruste seg for langtur? Jeg er minst av fire. Jeg vet alt om å karre til seg når en kan. 

Etter den vanlige stien blir det gøy. Da må man klatre. Masse store og fine steiner, rundt og over og hopping - og en gang satt jeg meg fast, men da kom Sjefen, helten min, og prøvde å få meg løs, men til slutt måtte vi rope på mamma. Hun trodde først hun måtte kle av meg skoen, men hun fikk meg løs uten. Da var de andre to langt av gårde, og vi prøvde å løpe for å ta dem igjen, men da bare forta de seg enda mer, og da ropte mamma "hvem vil ha godteri" og da stoppa de. 


.

.

Godteri er lurt om unger skal på tur. "Fram med e-stoffene" sa mamma, og da ble det saker. Turen ble mye gøyere. Jeg sprang mellom T`ene og bare strakk ut hånda. Fine greier. 

Etter steinura kommer man til et kjempefint vann. Vi så sauer og rein og jeg er ganske sikker på at jeg så hodet til en hai. Etter vannet står ei hytte som ikke er den ordentlige hytta, for jeg kikka inni og det var ikke plass til alle, men etter bua så går det liksom litt slakt og så må man litt opp og så over en morsom bekk. Og etter bekken er det bare opp, og kjempelangt, og rett før vi kom til hytta tok mamma alle sekkene våre i sin sekk, og det var deilig! Da ble jeg en rakett full av drivstoff, sa mamma. 


.

Det står at turen tar mellom 1,5 til 3 timer. Mamma klokka oss inn til 3 timer og 20 minutter. Inkludert matpauser, krokodillejakt, to eventyr om en ridder, insekt på stien, blomster som måtte plukkes (det var jeg som begynte å gi dem til mamma så hun kunne pynte seg, og tror du ikke alle skulle plukke til henne da?), mange steiner som måtte kastes i vannet fordi vi ikke gadd å gå lenger, en liten krise da vi trodde vi så hytta, men fikk vite at det bare var ei nødbu - og at vi var halvveis, snøballkrig, hoppekonkurranse, sisten, sko som ble bløte, to av oss som stakk seg bort fra stien for å finne noen digre pinner, sauer vi måtte jakte litt på og masse spennende insekter vi ikke kunne gå fra før vi hadde katalogisert dem (det var sånn mamma sa det i hvert fall, hun sa, men herlighet, unger, har dere tenkt å katalogisere dem før vi kan gå videre, eller?). 


.

Da vi endelig kom til hytta måtte vi ta av sokker og sko, og så fikk vi vafler. De voksne lo og rista på hodet da vi føk rundt hytta og lekte sisten rett etter vi kom opp. Vi skulle visst ha vært slitne etter den lange turen, men det var vi jo ikke! Brødrene mine og jeg er aldri for slitne til å leke. Gi oss noen minutter med lading, så er vi klare for kamp, når som helst. 

Mamma sussa og løfta oss i lufta etterpå. Sa det ljomet i hjertet hennes av stolthet, hva nå det enn skal bety. 

Jeg hadde det gøy. Og så fikk jeg sove i ei deilig seng, mamma fortalte et litt skummelt eventyr om Lars Monsen før vi sovna, og da jeg våkna måtte jeg være litt stille fordi det var mange andre som ennå sov. Heldigvis var det en hund som bjeffa, og den måtte jeg leite etter, og da jeg ble borte for femte gang, kanskje, så bestemte mamma at vi skulle spise frokosten vår ute. Det var bra. Det er mye større plass til å springe når vi er ute, og så blir mamma ikke så streng som hun er inne.


.

Så ja. Jeg er bare tre år, men har gått helt opp til "Rabå-hytta" (han er fransk, skjønner du, han som er arkotekt). Det var litt langt, men det var veldig gøy. Særlig på kvelden da jeg lo og stakk fra mamma over snøen, og hun også var barbeint og ble nødt til å løpe etter meg og fange meg opp i lufta.


.

Ikke at jeg trengte å reddes. Det var bare litt vondt under beina og jeg er sikker på jeg skulle kommet meg over på andre sida uten å gråte. Men det var fint at mamma kom og henta meg. Det er gøy å bli kasta opp i lufta. Og hun var morsom der hun løp og sa au, au, au. Da lo jeg så det trillet. Mamma lo også, i hvert fall etterpå. 


.

Vi klarte det! Og det var skikkelig fint der oppe. Men det var langt. Så vi fikk mamma til å love at vi ikke skulle på NOEN flere lange turer på ferien. Bare korte. Jeg tror kanskje hun klarer å holde løftet. Men bare kanskje. 

(Og så sier mamma at hun pleier å avslutte med å si at hun håper dere blir motivert til å ta en tur sjøl, så da sier jeg det, og så sier hun også at jeg kan skrive at dere gjerne må følge eventyrene våre videre på Facebook eller @eventyrelin på Instagram. Og det syns jeg dere skal gjøre for det er gøy!)

2 kommentarer Skjul

Kjersti

19.07.2018 kl.22:25

Helt fantastisk! Tøffe gutter og tøff mamma. Jeg digger dere <3
EventyrElin

21.07.2018 kl.17:07

Kjersti: <3 <3 <3 :D :D :D

Skriv en ny kommentar