hits

Jeg skulle ønske du var med meg på tur i går

Å vokse opp i en såkalt lavinntektsfamilie i Norge skaper et utenforskap som får konsekvenser på de fleste arenaer i livet ditt. Som prosjektleder i Bodø og Omegns Turistforening med midler gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har jeg hatt ei uke med sommer-sfo for denne målgruppa.

Hjertet mitt blødde hver dag av små stikk med innblikk i hvordan det er å vokse opp som fattig. I Norge.

Når du blir kjent med skjebnene gjennom øyne som plutselig lyser opp, ei varsom hånd som griper etter din hånd langs stien, en klem, to bein som vasser frydefullt lenger ut. Da gjør det noe med deg. Du kan ikke unngå å se.

"Så heldig guttene dine er som har ei så snill mamma. Og så heldig du er som kan ta restene av maten med deg hjem."

Jeg skulle ønske hver eneste politiker i landet vårt kunne vært med meg på tur denne uka. Og selv om jeg er enormt takknemlig for all mestringa og gleden vi har skapt for elleville unger i fem fantastiske dager fylt med friluftsliv, klarte jeg ikke sovne i går fordi jeg tenkte på alle de andre skjebnene der ute. 

Over 100.000 barn vokser opp i fattigdom her til lands. Det er et av våre største folkehelseproblem, og antallet øker.

Jeg kommer til å jobbe for å forebygge dette så lenge det er pust i meg.


.

Selv som mamma til fire samlebåndsbarn har det vært mye logistikk denne uka. På mandag stilte flere i skinnjakke og dongeri. Til en fjelltur med regn, vind og tåke i nord. Jeg hadde pakka ned mye ekstra skiftetøy fra egne klesskap. Samme ettermiddag kjøpte vi også inn lånestøvler, turbukser og sekker med hofte- og brystreim. 

Men fy fader. Det har vært ei herlig uke på så mange plan!

Å få oppleve den bratte læringskurven i turbekledning og -utstyr. Vennskap som ble danna. Mestring og stolthet. Frustrasjon, glede, krangling og samarbeid. Deilig bålmat. Våte sokker. Surgress i veikanten. Kunnskapsoverføring. Nydelige turledere. Grenser som ble utfordra. Eufori. Fine tegninger, klemmer og varmende ord.

"Kan vi ha ei uke til, vær så snill?!"

Kart og kompasskurs. Grotting med båt, hjelmer og lykt. Fiske fra båt. Latter og lek. Stand Up Paddling. Fjelltur. Skogstur. Og bading hver eneste dag. I regn og 10 grader...

En må bare bli imponert.

Jeg er sliten inn til beina av lange arbeidsdager, men full av takknemlighet over å ha fått være med på dette eventyret. Det ble noen avskjedstårer i går. Finurlig hvor fort en blir glad i unger, altså. Men åh, jeg elsker jobben min! Og gjett om jeg er motivert for å fortsette med å sette fattigdom på dagsorden. 

Barna som vokser opp her til lands kan ikke velge familien selv. Da er det opp til oss som samfunn å sørge for at flest mulig kan få en så helsefremmende start på livet som mulig. 

Vi har vært ute på timesvis. Jeg er hundre prosent overbevist om at det har vært et positivt bidrag. Naturen rocker. Alltid.


.

.

.

.

.

Takk for muligheten. Takk for minnene. Og takk for motivasjonen for framtida. 

Følg gjerne bloggen på Facebook.

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar