hits

Jeg har gitt ut en sang

Sammen med en visesanger fra Bodø har jeg skrevet en sangtekst og spilt inn musikkvideo. Det er helt sant.

I anledning Verdensdagen for psykisk helse delte jeg denne bloggposten:  

"Jeg mistet noen til selvmord"

Ordene ble lest av Lars Kristian Knutsen, og han ble rørt til å skrive en sang. Teksten sendte han til meg for tillatelse, og overrumplet meg fullstendig mens jeg stod på kjøkkenet og skulle lage middag. Min første reaksjon var tårer som dryppet ned på skjermen.

Tenk at noe så vondt hadde blitt noe så vakkert?

Det som hendte etterpå burde jeg sikkert ha skamvett nok til å ikke fortelle om, men at jeg kan være en ganske freidig nordlending er vel ikke til å stikke under en stol... Jeg var ikke helt fornøyd med teksten, (...) og utrolig nok, og delvis til mitt forsvar, hadde jeg for bare noen dager siden sittet på hytta og skrevet en tekst som lignet den jeg fikk tilsendt.

Tilfeldig eller ikke, ordene våre smeltet sammen til en ferdig sang, og jeg elsker den. Da jeg fikk høre melodien for aller første gang ble jeg ikke en gang overrasket over at tonene minnet om de jeg hadde hørt i hodet.

Jeg liker at sangen handler om noe som berører veldig mange, og som fortsatt kan være vanskelig å snakke om. 

Jeg liker at den er sunget på dialekt.

Jeg liker at den ble filmet en nydelig kveld på ei sandstrand hvor vennegjengen vår en gang feiret St.Hans, i tida som var Før.

Jeg liker at Mette, mammaen til Michael, kjente oss begge fra før og mener det går hjertetråder mellom oss. 

Jeg liker at så mange allerede har takket oss, og sagt at det berørte dem sterkt.

Og hallo! Jeg har fått lov til å være med på å lage en ordentlig, publisert sang! Det er så kult! 

Eller som gutta mine sier; WOW, mamma, da e jo akkurat som han Marcus og han Martinus........

La dem leve i trua, sier nå bare jeg.

For jeg har vært med på å skrive og spille inn en sang. Og det kunne ikke blitt en bedre debut. 


.

Teksten har blitt en vakker, sår og ekte låt. For meg er den til minne om Michael. En makalaus fyr med et hjerte av gull, som forlot oss alt for tidlig. Jeg er takknemlig for at hendelsene ville det slik at enda et av hans mange verdifulle fotspor ble til en (i mine subjektive øyne) nydelig sang. 

Min første sang, den jeg skrev da jeg var alene på hyttetur med guttene, kalte jeg "Minna på repeat." Og sånn føltes det, veldig lenge. Jeg håper dere får lyst til å dele denne slik at flere kan få høre den. Det er mange som sitter igjen med minner. Mange som ønsker at noen bare kunne blitt her. 

Videoen kan dere se her. 

Den har hatt over 32.000 visninger på Facebook allerede. Videoprodusent er Tom Are Mathisen. Den ligger også ute på Spotify, i albumet til Lars Knutsen, "Du & Æ". 

Jeg håper dere liker den. Er det lov å si at jeg er litt stolt? 

7 kommentarer Skjul

Irene

21.06.2018 kl.22:01

Den er nydelig! Mer er det egentlig ikke å si! 💕
Kjersti

22.06.2018 kl.18:52

Om det er lov å si at du er litt stolt? Vet du, det er SÅ lov å si at du er veldig stolt! Og jeg er stolt av deg også, vakreste Elin <3
EventyrElin

24.06.2018 kl.21:30

Kjersti: Åh, tusen millioner takk <3 <3 <3
MammamIA

23.06.2018 kl.11:36

Vakkert❤!
EventyrElin

24.06.2018 kl.21:30

MammamIA: <3
Liga

23.06.2018 kl.23:57

En nydelig sang, og som den lettrørte nordlendingen jeg er - traff den meg! Denne må jeg nok høre flere ganger.
EventyrElin

24.06.2018 kl.21:31

Liga: *Lettrørt nordlending rekker opp hånda*
Tusen takk!

Skriv en ny kommentar