hits

Jeg vet ikke hvem jeg er uten ungene

Nylig dro jeg sørover og besøkte familie. Det var merkelig å dra uten ungene. Med unntak av noen arbeidshelger hvor vi har sendt guttene til besteforeldre mens vi selv har stått på i huset, har jeg aldri vært borte fra de små. Som om ikke husmorferien var nok, startet jeg vinterferien alene i bygda, mens guttene ble igjen med pappaen.

DET var rart, det. Og det ga meg en støkk.

Jeg skjønte virkelig hvordan hele mitt liv etter at jeg ble mamma har handlet nettopp om morsrollen. Stå opp, stelle, spise, leke, ut, spise, lese, vaske klær, spise, leke, stelle, legge, våke.... I snart åtte år! Jeg satt her i barndomsheimen og leste i Jegerprøveboka. Jeg skrev søknader. Trente noen kvelder. Og gjett hva? Jeg så film. Midt. På. Dagen.

Altså, voksenfilm. Uten avbrytelser. Helt merkelig. Kroppen min skjønte ingen ting. Hjernen gikk inn i en slags komatøs tilstand og kunne ikke for noe i verden forstå hva som hadde oppstått. 

"Men skal vi ikke lage mat til noen snart...???"

I snart åtte år har jeg vært mamma først. Fire samlebåndsbarn. En altoppslukende, krevende og tilstedeværende jobb. 24 timer i døgnet. Hver eneste dag. Året rundt. Jeg skjønner godt at kroppen min stusser. At armene føles for lette. At fanget er for tomt. At halsen min savner noen som holder rundt.

(For ikke å snakke om hodet og håret som lurer på hvorfor ingen er her og gjør krav på sin rett til å trene på klatreferdigheter.)

Guttene mine, og meg. Mammaen. Det er som om jeg ikke lenger vet hvem jeg er uten dem. De er på mange måter, vel, alt. De definerer meg. Veileder meg. Styrer meg gjennom hverdagens vante rutiner. Det er helt feil å være uten dem. Jeg gråt på vei innover. Fordi det var ekko i bilen. Ekko av manglende bråk.

Å være alene føltes helt feil, men jeg var også helt opp og over vannflaten for å trekke inn luft. Fikk tid til å høre mine egne tanker. Litt for mye tid, så plutselig. En voldsom aha-opplevelse. Tomhet. Som om jeg manglet en kroppsdel. Fire. Å bare være meg selv. 

Jeg vet ikke hvem jeg er uten ungene mine.


.

Vi er alle underveis. Alltid. Å bli mamma definerer deg på nytt. Man gir så mye av seg selv, at den man var tidligere ikke bare har blitt endret, men det har også havnet i skyggen. Likevel er det den fineste jobb på jord. Den som gir hverdagen alle farger. Jeg regner med essensen av meg er her et sted. Under bleier og brødskiver.

Det var bare det at jeg ikke var klar over at hun hadde gjemt seg.

Følg gjerne bloggen på Facebook.

26 kommentarer Skjul

denutroligereisen89

02.03.2017 kl.21:23

Så nydelig beskrevet! Har "bare" to gutter, men kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver! :) <3
EventyrElin

02.03.2017 kl.21:33

denutroligereisen89: To gutter er slett ikke bare.. :) Så godt å høre at du kjenner deg igjen, jeg føler meg jo nesten litt tullete med disse følelsene. Nesten litt redd? For å se hvem jeg er, som bare meg. Så naken, på en måte.
denutroligereisen89

02.03.2017 kl.21:39

Føler meg ofte tullete selv, nesten daglig. I dag fikk jeg dusje på ettermiddagen imens mannen var sammen med begge gutta (jeg dusjer alltid om kvelden når de sover) og jeg følte meg nesten tom. Jeg var alene på badet på dagtid, uten at eldstemann hang i døra eller minstemann hang i puppen. En merkelig følelse, god men samtidig rar. En blir naken uten barna, en blir kun et tomt skall føler jeg. Uten barna er jeg bare halv på en måte. En stor del av meg mangler hvis jeg er alene uten de. En skummel følelse, men også en god følelse. For det viser jo at de betyr mye og tar stor plass, slik som det bør være <3
EventyrElin

02.03.2017 kl.21:43

denutroligereisen89: Åh, så fint at du sier det om dusjinga, det er også en sånn greie man pleide å ta for gitt før, men som blir helt merkelig uten unger nå. De tar voldsomt mye plass. De tar all plass. Hos meg har de i alle fall gjort det, siden vi har hatt dem hjemme. Men jeg er helt enig, jeg har valgt det selv og ville gjort det samme om att og om att <3
Marte VJ

02.03.2017 kl.21:47

For en fin tekst! Så heldige guttene deres er som har så tilstedeværende foreldre. Jeg ble varm om hjertet og måtte smile litt. En film midt på dagen liksom!?!
EventyrElin

02.03.2017 kl.21:54

Marte VJ: Haha, ja! Jeg så Kjærlighetens slør på Netflix, på telefonen. Det var helt vilt! :-D (Og tusen, tusen takk for så nydelig ord. Jeg har mine dager hvor jeg sender dem rett ut så jeg får være i fred med klesvasken, altså, men ansvaret er jo der, også når jeg "bare" sjekker til dem gjennom vinduet.)
denutroligereisen89

02.03.2017 kl.22:01

Ja, de tar så og si all plass. Og selv om de legger seg om kvelden er jeg innom og sjekker at de har de bra, lystrer hver minste lyd jeg hører + at minstemann våkner flere ganger for en liten "påtår". Dusjing er ikke det det en gang var og det var så uvant å dusje lenge! Luksus for en småbarnsmor <3 Du er heldig som har hatt dine hjemme, selv om jeg vil tro det kan være veldig slitsomt og tøft til tider. Økonomisk sett må jeg og mannen jobbe, men eldstemann som går i bhg. har 1 fridag midt i uka. Er det muligheter for det har han to fridager, slik at vi får mer tid sammen og han trenger en pust i bakken for det er et veldig høyt tempo i barnehagen med mange barn (barnehager generelt vil jeg tro) Ja, jeg ville valgt det samme igjen om jeg fikk sjansen. Kjenner litt på det at jeg kunne tenke meg et barn til, nå som minstemann er 8 mnd. og begynner å bli en stor baby. <3 (Mannen sier stopp ift. flere barn.)
EventyrElin

02.03.2017 kl.22:05

denutroligereisen89: Vet du hva jeg har hørt? At det er stopp på unger når mammaen sier det... ;-) Og ja, vi har uten tvil vært veldig, veldig heldige som har hatt dem hjemme så lenge. Det beste valget vi kunne tatt for oss :)
Marte VJ

02.03.2017 kl.22:02

Klesvask er også omsorg;)

Jeg trekker også inn på vaskerommet når jeg trenger en pause! Fint å tømme tankene litt der inne.
EventyrElin

02.03.2017 kl.22:06

Marte VJ: Visst er det det. Gutta jubler jo når sokkeskuffene er fulle igjen ;-) Og det er knapt noe annet sted en kan tømme tankene så godt som på vaskerommet :)
Eva S. Winther

02.03.2017 kl.22:31

Kjenner meg litt igjen i det du skriver ja, selv om jeg ikke har fire tette og hele tiden har hatt noe alenetid pga hesten...

Jeg opplever alltid et tomrom i huset når en av ungene er på besøk hos noen (føler meg nesten som en hund som leter etter den som mangler i flokken) :)
EventyrElin

03.03.2017 kl.10:05

Eva S. Winther: Så fint skrevet, som en hund som leter etter resten av flokken. Det er akkurat sånn det er. Da jeg var her i Beiarn uten dem, dro vi og trente på kvelden. Ikke helt uvanlig, men helst etter guttenes leggetid. Da jeg kom tilbake og inn døra, skulle jeg til å stikke nesen inn på soverommet vi pleier å dele, men innså at det ikke lå noen varme lyslugger der og ventet på meg. Veldig feil :)
Liga

02.03.2017 kl.23:33

Å, dette var nydelig skrevet. For slik er det for meg også, men du satte så fint ord på det. Mange ganger opplever jeg min tilknytning til mine gutter som for sterk sammenlignet med andre rundt meg. Men å være mamma for disse to vidunderlige skapningene er min aller viktigste jobb! Så da blir det ekstremt tomt uten dem! Samtidig vet jeg jo at de en dag må være rustet til å stå på egne bein, og at det er vår jobb som foreldre å passe på at de er klare for det. Men de vil alltid være mine små gutter! Og det er altoppslukende, men jeg vil ikke endre det!!
EventyrElin

03.03.2017 kl.10:03

Liga: Tusen, tusen takk. Jeg er så enig, jeg ville ikke endret det for noe. Og du, jeg er ikke av de som mener tilknytning hemmer selvstendighet, heller tvert i mot. Trygghet forplanter seg. Har du flokktilhørighet, og vet det, vil du også føle trygghet til å gå ut i verden og stå på egne ben. Jeg er veldig opptatt av tilknytning til ungene, men jeg er også den første til å sende dem ut alene for å leke, la dem klatre så høyt de vil, la dem dra på tur alene i skogen. Men ja. De vil alltid være mine (små) barn :)
Tonje

03.03.2017 kl.09:09

Det der kjenner jeg meg igjen i! Døtrene våre var på overnatting for ikke lenge siden, og da satt jeg og mannen i sofaen på kvelden og lurte veldig på hva vi egentlig brukte tiden på før vi fikk unger. Det endte med at vi like godt ommøbelerte barnerommet...
EventyrElin

03.03.2017 kl.10:01

Tonje: Ja, jeg satt her fullstendig uvirksom og lurte på hva i alle dager jeg skulle finne på. Hva gjorde vi egentlig før ungene kom..? Må ha vært minst 70 % unødvendig fyll :) :)
denutroligereisen89

03.03.2017 kl.11:35

denutroligereisen89: Vet du hva jeg har hørt? At det er stopp på unger når mammaen sier det... ;-) Og ja, vi har uten tvil vært veldig, veldig heldige som har hatt dem hjemme så lenge. Det beste valget vi kunne tatt fr oss :)

Har hørt rykter om det ja. ;) Men det blir litt feil. Er veldig fornøyd med de to guttene jeg har <3 Ja, det har dere. :) <3
denutroligereisen89

03.03.2017 kl.11:37

Bare overse det faktum at jeg måtte legge inn svaret ditt som jeg skulle svare på og så greide jeg å poste begge sine svar. Slik går det når man har ammehjerne ;)
EventyrElin

03.03.2017 kl.11:39

denutroligereisen89: Glemt! Hilsen hun som sliter med kronisk ammetåke ;) (I alle fall liker hun å skylde på det...) :-D
Lotte

03.03.2017 kl.11:42

Åh ja. Husker nok hvordan jeg ofte har følt mig nærmest nøgen (naken) uden en vogn i hænderne eller en bæresele på maven, når jeg har været ude.
EventyrElin

03.03.2017 kl.11:43

Lotte: Ja, uten klær! Man er så vant til at de er der, holder og hopper og henger fast, at man føler seg strippet for noe elementært når de er borte.. :)
denutroligereisen89

03.03.2017 kl.13:02

Blir nok kronisk ammetåken her også ;)
Ligs

03.03.2017 kl.19:09

Nettopp, er så enig med deg. Tilknytning hemmer overhode ikke. Det å ha denne tryggheten er, slik jeg ser det, svært viktig. Jeg hadde det slik som barn, og har alltid visst at foreldrene mine var/er der. Denne tryggheten tar man med seg videre i livet! Ja, jeg blir "hoderistende" kalt for hønemor, men for meg er det viktig at mine barn vet at jeg er der uansett!
EventyrElin

04.03.2017 kl.21:23

Ligs: Hønemor, her også :) Den tittelen har jeg etter hvert begynt å bære med stolthet. Tenk så mye liv man tør å oppleve bare man vet at sikkerhetsnettet er der for å ta i mot om det skulle trengs?
Julie

09.07.2018 kl.22:11

Helt enig ❤️ Nydelig skrevet, kjente det godt i hjerteroten
EventyrElin

19.07.2018 kl.16:30

Julie: <3 Jeg begynner å finne Elin igjen. Og innser for en sterk kraft det ga meg å "bare" være mamma.

Skriv en ny kommentar