Jeg mistet noen til selvmord

Ingen enkeltstende heldelse har preget mitt liv mer enn dette. Det er med meg hvor enn jeg gr. Hvem enn jeg mter. Det ligger i ryggsekken og ulmer, vissheten om hva som kan lure i mrket. Endestasjonen. Selvmordet.

Det er Verdensdagen for psykisk helse. 

Noe av det fineste med sosiale medier er muligheten til dele med andre. Nr du innser at dine opplevelser ikke bare er dine, andre fler, andre kjenner seg igjen, det kan vre hjelpsomt. Historier kan hjelpe. Selvmord er et utfordrende tema, men i dag vil jeg dele historien av sitte igjen etter at noen valgte  ta sitt eget liv.


Foto: Flickr.com/christophmeyer
.

Jeg var for ung til se mrket ditt. For uerfaren. For naiv? Hadde ikke i mine villeste fantasier kunnet forestille meg at dette ville hende med noen jeg kjente. S godt. Kanskje ikke s godt likevel?

Jeg minnes den varme sommeren jeg var p besk. Det var levende dager, latter. Vi sa s mye fint. Jeg flte en harmonisk ro og trygghet etter dagene i lag. S kom hsten. Noe endret seg. Snikende, varsomt. Bare synlig i ettertid. 

Kunne jeg gjort noe hadde jeg skjnt? Ville du sagt noe hadde jeg spurt? Selvmord er en sorg med mange fasetter. Sorgen over miste, sorgen over hva som kunne vrt, sorgen over ikke strekke til. Hvorfor var vi ikke gode nok til holde deg igjen?

Orene dine mens jeg smurte solkrem i ansiktet ditt, over fregnene, hjemskte meg p revis.

"Hva skal jeg med en psykiatrisk sykepleier som heter Elin nr jeg har deg?"

Det glimtet i ynene dine. Jeg vet hvordan du mente det. Det var din humor. Din mte feie det hele vekk. Da du ikke ville mte opp. Men da du valgte dra for godt var ordene alt annet enn gode.

Sjokket som skyller over deg nr en slik beskjed kommer er voldsom. Ei btte iskaldt vann dekker ikke smerten som eksploderer i magen. Primalskriket som stanser i halsen. Hendene som lper opp til rene i desperasjon for holde ordene vekk. Fornektelsen som trygler om f vre virkelighet.

Plutselig skal du begrave en nr venn, blomster fylt til randen, mennesker over alt. Du m innse at smerten var sann.

Sinnet var ogs sterkt. Hvordan kunne han? Hvordan kunne han bare forlate uten gi oss mulighet til stanse? S kommer sprsmlene. Alle "hva om". Drlig samvittighet. "Men det gikk jo s bra??" Alle samtaler spilt p repeat. P repeat. P repeat. 

Var vi ikke verdt mer? st igjen etter et selvmord er hardt arbeid. En vanskelig sorg bearbeide. En erkjennelse av at du kanskje aldri helt vil slippe fra. Selv om du vet at det ikke var ditt valg. Selv om du skjnner s godt hvorfor bren ble for tung bre. Og dette umulige nsket om f lov til  mte en aller siste gang for ta farvel. Si unnskyld...

"Jeg gikk ikke i dine sko, men jeg vandret ved din side og jeg forstr. Jeg har sluttet vre sint. Men jeg savner deg fortsatt. Jeg kommer til savne deg for evig. Jeg skulle nske du valgte bli."


Foto: Flickr.com/marco
.

Mange sliter med selvmordstanker. Har du tenkt over at du egentlig aldri er s normal som nr du er syk? Kanskje er det grtt, kanskje begynner det bli mrkt, kanskje har det vrt beksvart lenge. Jeg vet ikke med deg, men jeg blir redd nr det er mrkt. Det er en selvforsterkende dynamikk i depresjonen. Kan du stole p alle de som har vrt der, de som forteller at det vil g bra til slutt? Hver eneste morgen siger lyset fram igjen. Stol p det.

De fleste som forsker ta sitt eget liv, forteller at de ikke egentlig nsker d, men heller ikke orker fortsette i den livssituasjonen de har for yeblikket. Det de fleste nsker er en forandring. 

Endring.

Bedring.

Vr s snill.

Selvmord tar omlag 550 liv i ret. Vi trenger penhet, og vi trenger bygge ned tabuene som fortsatt er knyttet til psykiske lidelser. I dag har man god effekt av behandling av suicidale, men mange oppsker hjelp for sent. Har du selvmordstanker? Da er det viktig snakke med noen. 

Hjelpetelefoner
Mental helse: 116 123
Rde Kors: 800 33 321
Kirkens SOS: 22 40 00 40

Der finner du mennesker som nsker hjelpe og kan gi rd. Noen som lytter og tler hre det du trenger si.

Og du?

Ikke gi opp.

Ikke gi opp.

Vr s snill. Ikke gi opp.

Be om hjelp.

I dag er Verdensdagen for psykisk helse. I det siste har det vrt fokus p nettmobbing og de fatale konsekvensene det kan fre til, men sosiale medier kan ogs vre fint. Jeg blir rrt hver eneste gang noen tr dele mrket de har slitt med. Det hjelper.

begynne snakke er vanskelig, men det er kanskje det som m til. penhet. Og trre snakke er litt lettere i et samfunn med raushet og empati. Vi br alle tenke over hvordan vi kan gjre det lettere. Lettere slippe maska. Strekke ut en hnd. La andre f muligheten til hjelpe.

Vr raus i mte med mennesker. Du vet ikke hva andre brer p.

Dette innlegget er ogs til minne om en sabla fin fyr. Del det gjerne om det rrte deg. Vi var mange som mistet en venn, takk for alle gode tilbakemeldinger. Minnet lever videre. Vi skulle nske du fortsatt var her.

8 kommentarer Skjul

Sissel Bringslimark

11.10.2016 kl.05:02

<3.
EventyrElin

11.10.2016 kl.07:19

Sissel Bringslimark: Nydelige du <3
Vigdis

11.10.2016 kl.11:08

Fra en som har vrt der; fra en som har vrt innelst p lukket avd p Akuttpsykiatrisk - med alt av bagasje gjennomgtt av pleiere med gummihansker. Levere fra meg eget ty, forske snakke sammenhengende imens 5 mennesker sto rundt meg i ett lite rom og det var helt klart at jeg hallusinerte og var p vei inn i en psykose.

Jeg hadde klart gi lyd fra meg til ett menneske fr alt raste. Ikke var jeg deprimert, ingen psykiske diagnoser, men alvorlig somatisk syk. Dette hadde igjen frt til en uke med ca to timers svn. Hjernen kortslutter da, og begynner gjre merkelige ting. P samme mte som mange suicidale mennesker s frer dette til hallusinasjoner og psykose, og man er ikke tilregnelig.

Du kan ikke ringe noen hjelpetelefon. Du klarer ikke ringe familie eller venner, du vet kanskje ikke engang om disse eksisterer. Det eneste du vet er at du har en kropp og at noe skjer og at dette m slutte; du m vekk - rmme.

Jeg var p vei til Beirut, sto klar ved Gaten med passet i hnden og skulle boarde da jeg ble plukket opp av denne ene som jeg hadde klart melde ifra til. Beirut? Joda, jeg skulle nemlig bli med i geriljaen....

Man er ikke tilstede, og aner ikke hva man gjr eller hvem man skader; aller minst seg selv eller familien/venner rundt seg. Uten denne personens hjelp hadde jeg vrt i Beirut eller Syria og mest sannsynlig dd i dag. Uten at jeg selv ville det. Jeg var ikke suicidal, men pga hallusinasjoner/psykose utlst av svnmangel s BLE min oppfrsel suicidal. Kanskje det er fler som har hatt det slik? Hvis de har slitt med svn over en periode og evt vrt litt deprimert i tillegg s skal det ikke mye til fr hjernen kortslutter helt, og man begynner hallusinere og blir totalt utilregnelige - og dette frer til at man bare vil rmme fra dette.

Min situasjon endte lykkelig. Etter f dagers sammenhengende svn, og mye latter sammen med psykiatererne ble jeg utskrevet med ett mildt antihistamin som svnmiddel.

Disse dagene husker jeg allikevel veldig godt. Eller gjr jeg det? Hva husker jeg eller hva var det hjernen min kokte opp?

Hvis man trenger hjelp og ikke vil ringe hjelpetlf, s finnes det lokale DPS der man bor. Noen steder er disse ambulante, andre steder m man selv oppske dem. Hvis du forteller at du tenker p avslutte ditt eget liv, s blir du prioritert. Etter DPS vil du f tilbud om oppflging av kommunal psykolog s lenge det er behov.

(Klippet fra ulike kommuners hjemmeside )
EventyrElin

11.10.2016 kl.11:10

Vigdis: j, denne kommentaren m jeg f lov svare ordentlig p i kveld. Tusen, tusen, tusen takk for at du deler <3
Marita

12.10.2016 kl.10:07

Hadde jeg vrt like flink til skrive som deg s hadde dette vrt mine ord. Takk <3
EventyrElin

12.10.2016 kl.11:53

Marita: Tusen takk selv <3
Vigdis

12.10.2016 kl.14:20

Jeg delte fordi jeg ville forklare, og kanskje ogs fjerne litt av all den drlige samvittigheten og alle sprsmlene som venner og familie sitter igjen med etter at noen har tatt selvmord. Det er ikke noe du kan gjre, og det er heller ikke noe vedkommende SELV kan gjre hvis man har tippet over i en psykose utlst av enten psykisk eller somatisk problematikk. Hvis man p det tidspunktet er alene, og fokusert p rmme fra virkeligheten, s er det reelle livet helt uvesentlig.

Jeg svarer gjerne p sprsml, hvis du har noen. Og du, gi deg selv noen ekstra klemmer - og skriv mer. ❤️
EventyrElin

12.10.2016 kl.20:13

Vigdis: Det er s sprtt hre om opplevelsen din. Den traff meg veldig. Tenk at kroppen vr er s sterk, s srbar, s spr. Og hvordan alt henger sammen. Jeg klemmer meg selv s ofte jeg kan, og s hjelper det veldig at jeg inns i vinter at jeg kan ikke, og trenger ikke, vre perfekt. S mye skam og moral og perfeksjon pakket inn i nsket om vre snill mot alle. Men for en opplevelse det m ha vrt for deg, og de som stod rundt deg. Og igjen, tusen tusen takk for at du ville dele litt av historien. Helt utrolig :)

Skriv en ny kommentar

hits