Tok nesten fyr i kirka

Solisten reddet meg i siste sekund, men det var i flge flaut mange yevitner like fr hret mitt gikk opp i flammer foran hele brudeflget midt i selveste hndspleggelsen. Er det mulig?

Og jeg som hadde vrt s sikker p at om noe skulle g galt s kom det til vre at jeg snublet i kjolen p vei opp midtgangen!

Men inngangen gikk alts smertefritt. Min medforlover fikk ren av g fremst. Jeg nrmest dyttet henne mot dra, under pskudd av at hyden min kontra hennes nette figur gjorde det ndvendig. Ungene til brudeparet var eksemplariske, og vi kom oss opp uten fadeser. Mens hjertet hamret i brystet pustet jeg lettet ut. Hadde gjennomfrt med glans, og var lettet over at jeg slett ikke hadde landet i fanget p noen slik jeg hadde fryktet.

Dermed senket jeg skuldrene, og begynte kose meg. Flte meg hjemme, smilte og nikket til prestens ord. Det burde jeg ikke ha gjort.

For det som bokstavelig talt hendte bak min rygg da vi reiste oss opp for bivne brud og brudgom gi hverandre sitt ja, var visst alt annet enn avslappende. Med alle mine krller, for anledningen dekorert med et lite dryss hvite brudeslr, lente jeg meg stadig, stadig nrmere det store, hvite kubbelyset. Flammen p toppen var til slutt bare millimeter unna.

Alle som fikk stuntet med seg rettet seg opp i vantro. N m hun ikke lene seg nrmere! Noen hadde kremtet. Flyttet beina rastls fram og tilbake. Hege hadde stirret s hardt p meg at hun mente jeg burde flt det. Alle p venstre benkerad kikket p hverandre, tilbake mot meg. Mannen var i flge Linda stiv av skrekk. Innesperret mellom stolene hadde han vurdert om han kunne hoppe langt fra der han satt. Mari klarte til slutt ikke holde seg, og hadde ropt "Eliiin!". 

Heldigvis oppdaget solisten meg i siste sekund. Rett etter at vennene mine var sikre p at n ble hrstr svidd, og rett fr hele hrstasen gikk opp i flammer tok han affre. Fullstendig intetanende om skrekken som utspilte seg kjente jeg brtt en hnd p skulderen som dyttet meg forsiktig, men bestemt, framover. "Du holder p ta fyr" hvisket sangeren diskret mot ret mitt. Jeg stivnet. Stod musestille mens jeg hrte bruden svare ja, fr jeg snudde meg forsiktig, forsiktig mot kubbelyset.

Hva var det som nettopp skjedde? Jeg flte meg svimmel. Fant blikket til mannen bak meg. Begynte fnise ufrivillig, snudde meg mot Ine og ristet p hodet mens jeg mimet fram et "hret mitt tok visst nesten fyr" hvorp hun begynte le.

Drmmeforlovere.

Jeg fikk jo med meg at det stod et digert kubbelys der. Registrerte det s vidt da jeg forskte posisjonere meg slik at hyden min ikke skulle skjule min vakre medforlover. Men s var det s rrende  se brudeparet knele, hre ordene, kjenne den magiske stemninga. (Kanskje var det ogs lykkeboblene inntatt alt for tidlig p dagen..)

Jeg tenkte ikke. Det hender oftere enn jeg liker innrmme. Ingen kjedelige dager ved min side, i alle fall..


.

Men, alts. Det var sikkert ikke s farlig som alle skulle ha det til etterp. Jeg mener, noen mennesker har sans for litt dramatikk. 

Dessuten er det tidenes inngangsbillett til mingle p bryllupsfesten. Anbefales varmt (haha). Alle visste hva de skulle innlede med da jeg gikk bort for vre litt medvertinne. "Ja, herlighet, du holdt jo p ta fyr i dag!!" 

Og jeg bare s kul. Viftet med hnden og lo kokett. 

"Haha, ja, du la merke til det, ja, var ikke det en morsom vri?". La ut om hvordan jeg holder p med entertainment til daglig. Det hele var nye planlagt, skrevet inn med sirlig skrift p programmet. Brudens forslag. Vi skjnner ikke oppstyret, liksom....


.

.

Herlighet. M jo bare le. Det hadde vrt krise om jeg hadde gtt opp i flammer midt i kirka. Det er s typisk meg! At det ikke utfres strengere kontroller p fdestua er uforstelig. Jeg, ansvar for fire unger? Galskap.. Men det gikk bra, som det ofte gjr. Living on the edge.

OG FOR EN DAG! 

Maten var hydepunkt etter hydepunkt, alt gikk som planlagt og mere til, servitrene var rflinke, gjestene spennende, brudgommen kjekk som aldri fr og bruden s vakker som en dronning. Musikken m ha vrt bra. Skoene mine l nemlig under et bord fr klokka var 22 og jeg klarer nesten ikke g p venstrefoten. (Aner ikke nr det hendte, oppdaga det ikke fr jeg skulle bre en sovende gutt opp stigen p sndagskvelden.)

Min Marie er gift. Tenk det. Vi fikk feiret til gangs, og jeg er s takknemlig for ha nok en strlende bryllupsfest lagret p minnet. Ja, og ikke minst letta over  ikke ha tatt fyr under vielsen likevel. Det gr ogs inn i historien som en av de store ting jeg er takknemlig for her i livet..

(Flere bilder og litt hverdagsfjas kommer i kveld, flg gjerne p Facebook.)

4 kommentarer Skjul

Kjersti

26.09.2016 kl.19:18

Det er vel snn egentlig litt stygt le, men jeg klarer ikke la vre! :D Ser det for meg, den skrekkslagne forsamlingen som i en stakket stund er mer opptatt av deg enn av brudeparet. Helt klart noe snakke om i lange tider fremover! :D

Og du? Hot er du fra fr, s du trenger ikke sette fyr p deg selv alts :)
EventyrElin

26.09.2016 kl.19:45

Kjersti: Hahahaha! DEN burde jeg jo noen kunne sett til bruke under festen :-D Ja, herlighet. Jeg fikk jo ikke tid eller anledning til bli skremt, men jeg ble litt het p rene da jeg forstod hva som hadde utspilt seg. Underholdning til folket, som min svigerinne sier ;)
Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

26.09.2016 kl.20:10

Haha, ler s jeg griner. Du er n bare herlig da.
EventyrElin

26.09.2016 kl.20:23

Fru Jacobsen (@frujacobsenno): Du vet, vi bloggere er vrt ansvar bevisst nr det kommer til underholdning..... :-D Tenk hadde jeg tatt fyr! Heldigvis bleknet hendelsen i lys av det nydelige brudeparet med sine sjarmerende unger, s det var lett le av etterp :)

Skriv en ny kommentar

hits