Tok nesten fyr i kirka

Solisten reddet meg i siste sekund, men det var i følge flaut mange øyevitner like før håret mitt gikk opp i flammer foran hele brudefølget midt i selveste håndspåleggelsen. Er det mulig?

Og jeg som hadde vært så sikker på at om noe skulle gå galt så kom det til å være at jeg snublet i kjolen på vei opp midtgangen!

Men inngangen gikk altså smertefritt. Min medforlover fikk æren av å gå fremst. Jeg nærmest dyttet henne mot døra, under påskudd av at høyden min kontra hennes nette figur gjorde det nødvendig. Ungene til brudeparet var eksemplariske, og vi kom oss opp uten fadeser. Mens hjertet hamret i brystet pustet jeg lettet ut. Hadde gjennomført med glans, og var lettet over at jeg slett ikke hadde landet i fanget på noen slik jeg hadde fryktet.

Dermed senket jeg skuldrene, og begynte å kose meg. Følte meg hjemme, smilte og nikket til prestens ord. Det burde jeg ikke ha gjort.

For det som bokstavelig talt hendte bak min rygg da vi reiste oss opp for å bivåne brud og brudgom gi hverandre sitt ja, var visst alt annet enn avslappende. Med alle mine krøller, for anledningen dekorert med et lite dryss hvite brudeslør, lente jeg meg stadig, stadig nærmere det store, hvite kubbelyset. Flammen på toppen var til slutt bare millimeter unna.

Alle som fikk stuntet med seg rettet seg opp i vantro. Nå må hun ikke lene seg nærmere! Noen hadde kremtet. Flyttet beina rastløs fram og tilbake. Hege hadde stirret så hardt på meg at hun mente jeg burde følt det. Alle på venstre benkerad kikket på hverandre, tilbake mot meg. Mannen var i følge Linda stiv av skrekk. Innesperret mellom stolene hadde han vurdert om han kunne hoppe langt fra der han satt. Mari klarte til slutt ikke holde seg, og hadde ropt "Eliiin!". 

Heldigvis oppdaget solisten meg i siste sekund. Rett etter at vennene mine var sikre på at nå ble hårstrå svidd, og rett før hele hårstasen gikk opp i flammer tok han affære. Fullstendig intetanende om skrekken som utspilte seg kjente jeg brått en hånd på skulderen som dyttet meg forsiktig, men bestemt, framover. "Du holder på å ta fyr" hvisket sangeren diskret mot øret mitt. Jeg stivnet. Stod musestille mens jeg hørte bruden svare ja, før jeg snudde meg forsiktig, forsiktig mot kubbelyset.

Hva var det som nettopp skjedde? Jeg følte meg svimmel. Fant blikket til mannen bak meg. Begynte å fnise ufrivillig, snudde meg mot Ine og ristet på hodet mens jeg mimet fram et "håret mitt tok visst nesten fyr" hvorpå hun begynte å le.

Drømmeforlovere.

Jeg fikk jo med meg at det stod et digert kubbelys der. Registrerte det så vidt da jeg forsøkte å posisjonere meg slik at høyden min ikke skulle skjule min vakre medforlover. Men så var det så rørende å se brudeparet knele, høre ordene, kjenne den magiske stemninga. (Kanskje var det også lykkeboblene inntatt alt for tidlig på dagen..)

Jeg tenkte ikke. Det hender oftere enn jeg liker å innrømme. Ingen kjedelige dager ved min side, i alle fall..


.

Men, altså. Det var sikkert ikke så farlig som alle skulle ha det til etterpå. Jeg mener, noen mennesker har sans for litt dramatikk. 

Dessuten er det tidenes inngangsbillett til å mingle på bryllupsfesten. Anbefales varmt (haha). Alle visste hva de skulle innlede med da jeg gikk bort for å være litt medvertinne. "Ja, herlighet, du holdt jo på å ta fyr i dag!!" 

Og jeg bare sååå kul. Viftet med hånden og lo kokett. 

"Haha, ja, du la merke til det, ja, var ikke det en morsom vri?". La ut om hvordan jeg holder på med entertainment til daglig. Det hele var nøye planlagt, skrevet inn med sirlig skrift på programmet. Brudens forslag. Vi skjønner ikke oppstyret, liksom....


.

.

Herlighet. Må jo bare le. Det hadde vært krise om jeg hadde gått opp i flammer midt i kirka. Det er så typisk meg! At det ikke utføres strengere kontroller på fødestua er uforståelig. Jeg, ansvar for fire unger? Galskap.. Men det gikk bra, som det ofte gjør. Living on the edge.

OG FOR EN DAG! 

Maten var høydepunkt etter høydepunkt, alt gikk som planlagt og mere til, servitørene var råflinke, gjestene spennende, brudgommen kjekk som aldri før og bruden så vakker som en dronning. Musikken må ha vært bra. Skoene mine lå nemlig under et bord før klokka var 22 og jeg klarer nesten ikke gå på venstrefoten. (Aner ikke når det hendte, oppdaga det ikke før jeg skulle bære en sovende gutt opp stigen på søndagskvelden.)

Min Marie er gift. Tenk det. Vi fikk feiret til gangs, og jeg er så takknemlig for å ha nok en strålende bryllupsfest lagret på minnet. Ja, og ikke minst letta over å ikke ha tatt fyr under vielsen likevel. Det går også inn i historien som en av de store ting jeg er takknemlig for her i livet..

(Flere bilder og litt hverdagsfjas kommer i kveld, følg gjerne på Facebook.)

4 kommentarer Skjul

Kjersti

26.09.2016 kl.19:18

Det er vel sånn egentlig litt stygt å le, men jeg klarer ikke la være! :D Ser det for meg, den skrekkslagne forsamlingen som i en stakket stund er mer opptatt av deg enn av brudeparet. Helt klart noe å snakke om i lange tider fremover! :D

Og du? Hot er du fra før, så du trenger ikke sette fyr på deg selv altså :)
EventyrElin

26.09.2016 kl.19:45

Kjersti: Hahahaha! DEN burde jeg jo noen kunne sett til å bruke under festen :-D Ja, herlighet. Jeg fikk jo ikke tid eller anledning til å bli skremt, men jeg ble litt het på ørene da jeg forstod hva som hadde utspilt seg. Underholdning til folket, som min svigerinne sier ;)
Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

26.09.2016 kl.20:10

Haha, ler så jeg griner. Du er nå bare herlig da.
EventyrElin

26.09.2016 kl.20:23

Fru Jacobsen (@frujacobsenno): Du vet, vi bloggere er vårt ansvar bevisst når det kommer til underholdning..... :-D Tenk hadde jeg tatt fyr! Heldigvis bleknet hendelsen i lys av det nydelige brudeparet med sine sjarmerende unger, så det var lett å le av etterpå :)

Skriv en ny kommentar

hits