Jeg deler noe vondt. Undertøysbildet av Fotballfrue overbeviste meg.

Jeg vil dele en vond opplevelse med dere. Det nye undertøysbildet av bloggeren Caroline Berg Eriksen overbeviste meg.

Da jeg var fjorten uker på vei med et av mine barn ble marerittet virkelig. Jeg spiste frokost, og kjente plutselig at noe var galt. Jeg gikk på badet. Låste døren. Uroen prikket. Jeg satte meg ned på do, og blodet som farget trusa mørkerød slo pusten ut av meg. Redselen hamret mens jeg gikk i dusjen. Synet av blodet som silte på innsiden av lårene kommer jeg aldri til å glemme.

Tårene blandet seg med vannet som rant i ansiktet, og jeg tryglet og ba til en overmakt jeg egentlig ikke tror på. Vær så snill, vær så snill, vær så snill. Vær så snill, jeg elsker dette barnet så høyt! Men i minuttene etterpå, stående på varme fliser med et bind mellom beina, kjente jeg min egen kropp tale, og erkjennelsen var fryktelig. Kroppen min hadde sluttet å være gravid. Den var ikke lenger gravid. 

Hvorfor hadde jeg ikke merket det?

Kvalmen som hadde gitt seg så plutselig. Den voldsomme trøttheten som hadde sluppet tak så brått. Energien som hadde sprudlet. Hvordan hadde jeg oversett dette? Vi fikk noen vonde timer i heimen. Barnevakt ble tilkalt. Sykehuset trøstet den sviktende stemmen min, og ba meg komme klokka tolv. En ettåring krabbet opp på meg og la seg inntil kinnet mitt. Som om han delte sorgen av å miste et søsken?

Bilturen var forferdelig. Mannens optimisme. Min varsomme stemme som forsøkte å forberede ham. Fortvilelsen. Min kropp som bekreftet med alle sine manglende signaler at den hadde sluttet å være gravid.

"Og blodet. Det vonde, vonde blodet som ikke ville slutte å sile mens jeg bladde gjennom blader på et venterom fylt med bilstoler og bleievalg."

Så da jeg la meg på benken og gynekologen etter for mange minutter smilte og sa at alt så fint ut, se her, hjertet banker og slår og det er ingen ting som tyder på at noe er galt, hvorfor gråter du? Da gråt jeg. Jeg hikstet. Hjertet mitt galopperte og jeg skalv med hele meg. Takknemligheten danset samba med gleden. Det var sterkt. I noen timer hadde jeg mistet mitt barn. Sorgen var bunnløs og svart, og nå lå jeg på en benk mens jeg lettet og fløy og fikk en sjanse på ny til å passe på.

Legen fant ingen forklaring på blødningene.

Men jeg dro hjem med hamrende samvittighet, og følte at jeg hadde sviktet som mor til mitt ufødte barn. I tolv uker hadde jeg kjempet mot min egen lave vekt. Ingen spiseforstyrrelse, men en i utgangspunktet lav kroppsmasse kombinert med en hektisk hverdag med små unger og full fart. En kopp buljong på kvelden for energi. Ei ekstra skive til hvert måltid selv når kvalmen var uutholdelig. En usmakelig siste kjøttkake fordi jeg visste vi trengte det. Ti minutter på sofaen hver dag etter middag for å lete etter hvilepuls.

"Så passerte vi tolv uker, de trygge tolv, og jeg senket skuldrene og glemte å slappe av."

Hverdagen gikk i ett, det opplevdes viktigere å få mat i ungene, vaske klær, male hus... Legen fant ingen forklaring på blødningene, men jeg følte med hele meg at det var min egen kropp som hadde sagt stopp. Jeg hadde glemt å passe på meg selv. Og mitt ufødte barn.

Da jeg kom hjem fra sykehuset spiste jeg fire skiver med røkt laks og majones før jeg gikk rett opp i senga og la meg for å sove. På natta sluttet jeg å blø. Allerede dagen etter kom kvalmen tilbake. Jeg gråt av takknemlighet. Han som den gang vinket til oss med det nydelige hjerteslaget på skjermen lever i dag i beste velgående. Løper rundt med brødrene. Frisk og velutviklet. Fullstendig gal etter røkt laks.


.

Jeg deler ikke dette for å skremme. Jeg beklager dypt om jeg bidrar til at noen blir engstelige for sitt ufødte barn, eller om noen dras med tilbake til en egen vond opplevelse. Men jeg må bruke stemmen min.

For det måtte jo komme. Et nytt undertøysbilde av bloggeren Caroline Berg Eriksen rett etter fødsel. Årsaken skjønner en hver som ser på inntektsgrunnlaget, og det positive med bedriften CBE er fokuset på livsstil. Livsstil henger sammen med helse, og effekten av sunt kosthold og fysisk aktivitet er formidabel. I svangerskapet har livsstil til mor mye å si for hennes helse og velvære, men fosterlivet har også svært mye å si for barnets utvikling og fremtidige helse. Problemet er når vi blander kroppsfokus inn i den sunne havregrøten. Det har ingen ting med helse å gjøre. 

"Kroppspress og graviditet hører ikke sammen! Hvorfor overskygger kropp bragden det er å bære fram og føde et barn?"

Livsstil påvirker helse, men utseende bør ikke være motivasjonen. Sprettrumpe og flat mage gir ikke god helse, tvert i mot. Bildene Fotballfrue velger å dele med følgerne sine gjør meg redd. Ringene av steinen som kastes ut i vannet er potensielt skadelig. 

Unge jenter. Fremtidige mødre. Jeg blir bekymret når jeg ser alle som liker, og syns jeg ser flere positive tilbakemeldinger denne runden. Har vi på to år vent oss mer til sammenhengen mellom stram kropp og fødsel? Jeg hører gjenklangen av de fortvilte stemmene til jordmødrene mine etter første undertøysbilde. De ser effekten av alle #yummymummys. Nybakte mødre med yndlingsjeansen pakket ned i fødebagen. Noe har endret seg. Og det er ikke til det bedre.

Vi er omringet av et vanvittig kroppsfokus. Det skaper et vanvittig kroppspress. Kan vi av kjærlighet til de som skal komme til verden være så snill å beskytte de gravide mot dette kroppspresset?

Jeg ønsker at dette innlegget kan si noe om alvoret. Underernæring hos foster kan skape underutvikling, øker risiko for tidligere død av hjertesykdom og har sammenheng med generell økt dødsrisiko som voksen. Når gravide forteller at det er trendy å få små barn, at det konkurreres i å ha minst mulig gravidmager og synlige tegn på at man er gravid må vi våkne opp!


.

Fotballfrue er råflott. Ser ut som en million dollar. Jeg skjønner at hun er fornøyd, og at andre ønsker å se slik ut. Men tenk for et vanvittig kroppspress hun må oppleve gjennom jobben sin når hun ikke en gang som barselkvinne får fred fra forventningene til seg selv. Caroline Berg Eriksen ønsker at også veltrente, slanke mennesker skal få vise fram kroppen sin med stolthet og syns det er urettferdig at strekkmerker og elefanthud får bedre respons enn flate fødselsmager. 

Eh...vent nå litt...Trenger vi virkelig FLERE slike bilder?!

De andre mødrene hylles som modige nettopp fordi de bidrar til å normalisere og skape mindre kroppspress blant gravide og nybakte mødre i et samfunn som oversvømmes av silkemyke, slanke og "perfekte" kvinnekropper. Et samfunn hvor avkledde pupper på blader er tillatt mens ammende mammaer må dekke seg til for å gi barnet mat.

Et samfunn hvor kvinnekroppen blir stadig mer seksualisert, og vi som forsøker å navigere i det hele blir stadig mer fremmedgjort fra det som er naturlig. Landsgruppen av helsesøstre antar at 7 av 10 nye mammaer tror magen skal bli flat kort tid etter fødsel. Velkommen skuffelse. Hvordan påvirker dette forholdet til den nyfødte når så ikke skjer? Fokuset bør ikke ligge på eget utseende i denne viktige tida.

Caroline Berg Eriksen er et ekte menneske. Jeg ønsker ikke å kritisere henne. Hun har nettopp blitt mamma. Hun har all rett til å både være stolt over den bragden, og over kroppen sin. Vise seg fram akkurat som hun vil. Men bildene bidrar til å skape noe potensielt skadelig, og hun burde reflektere over effekten. Det burde vi alle. Samtidig føler jeg sterk sympati med henne. Hun har ikke skapt dette alene. Hun lever i et samfunn med strukturer som har ført til disse bildene.


.

Jeg er høy, mannen er høy og dermed er vi genetisk programmert til å få store barn. Jeg har lagt på meg tjue kilo i hvert av svangerskapene, men som mange rundt meg så muntert har kommentert; "du er litt rar gravid, det ser mest ut som om du har spist en ball". Jeg delte nesten ingen bilder av meg selv. Følte jeg var for tynn til at det var godt for noe. Vi har alle ansvar for hva vi deler på sosiale medier, og bør reflektere over effekten det kan få.

Samvittigheten min er likevel ikke ren.

Jeg har båret fram fire barn, og kroppen er sunnere, større og sterkere enn noen gang tidligere. Det er jeg stolt over. Men jeg skammer meg over å huske tilbake til den gangen jeg stod som nybakt mor foran mine egne venninner i stram kjole fem uker etter fødselen av min førstefødte, og tok i mot komplimentene på den slanke kroppen min. La min kropp press på andre som skulle være gravid etter meg?

"Jeg trodde oppriktig jeg hadde gjort noe bra da jeg var slank rett etter at mitt første barn kom til. Med ammepupper hadde jeg plutselig drømmekroppen. Lovordene haglet."

Kan vi egentlig klandre de nybakte, stolte mødrene? De er produkter av samfunnet vi alle er med på å opprettholde gjennom oppmerksomhet og likerklikk. Som mamma til fire med et utvidet perspektiv på hva graviditet egentlig handler om skammer jeg meg. Fokus på kosthold og fysisk aktivitet er bra, men ikke når det skaper et unaturlig press og fjerner oss fra det som egentlig betyr noe.


Foto: Flickr.com/robchandler
.

Å få bære fram et barn er en gave, men det er også beinhardt arbeid. Tenk bare hvor mye energi og næringsstoffer kroppen trenger for å produsere de nye hormonene! For ikke å snakke om alt som trengs for at det lille fosteret skal utvikles. Og det er dette som er essensen av en graviditet. Vi er gravide fordi vi produserer et barn. Et menneske vokser inni oss!

"Alle mødre har lov til å føle seg stolte, men det burde ikke være proporsjonalt med uforandret kropp. Den virkelige magien er å sette et nytt menneske til verden. Ikke den veltrente kroppen. For de små tærne som varmer seg mot mammamagen betyr hverken strekkmerker eller six-pack noen verdens ting."

Det er ikke den gravides feil. Det er vår feil. Det er samfunnet som må endres slik at de sårbare mødrene som skal bære fram sine barn får mest mulig støtte og raushet til å gjøre nettopp det. På en sunn måte for seg selv og fosteret. Vi bidrar ikke ved å like #fitmum eller andre som er stolte over flate, nybakte mager.

Mitt ønske er at denne historien kan bidra til perspektiv. Skal du gå gjennom svangerskapet og være opptatt av utseendet ditt går du glipp av den virkelige festen. Bruk heller anledningen for hva den er verdt til å sløve rundt i deilige gravidbukser, også lenge etter fødsel. Bruk speilet til å snakke med babyen som bor hos deg. Stryk over magen fordi du vil skape tilknytning.

"Vær gjerne opptatt av å spise sunt og trene mens du er gravid, men husk at det vokser et lite barn i magen din. Det er det viktigste av alt."

Det som hendte oss da jeg var 14 uker på vei skulle jeg gjerne vært foruten, men om så bare én kommende mamma får noe positivt ut av det er jeg glad jeg har delt min historie. Svangerskapet må fritas fra kroppspresset som trykker oss alle ned.

Fotballfrue er flott. At hun fronter sunt kosthold og trening i svangerskapet er supert, men det er trist at hun har blitt mamma i et samfunn som får henne til å føle at hun bør gjøre det ved å kle av seg og vise kropp fire dager etter fødsel. Jeg er redd effekten kan bli alt annet enn helsefremmende.

Del gjerne, eller følg bloggen på Facebook.

52 kommentarer Skjul

Irene 1

20.09.2016 kl.11:23

Du skriver så fantastisk bra, og jeg er så enig!

Jeg føler jeg sitter litt i glasshus: jeg la på meg veldig lite i mine svangerskap, men det var overhode ikke fordi jeg gikk inn for det. Jeg hadde sannsynligvis forhøyet forbrenning i svangerskapene. Jeg var aldri kvalm, konstant sulten og åt som en hest fordi sulten var så intens at jeg ble uvel hvis jeg ikke fikk mat med én gang. Da jeg ble syk mot slutten av mitt andre svangerskap med bronkitt, bihulebetennelse og influensa begynte jeg å gå ned i vekt. Da fikk jeg streng beskjed av jordmor om å støvsuge huset for kalorier og putte dem i meg - det gjorde jeg!

I tillegg var ungene mine ganske små. På samme tid i alle svangerskapene flata magemålkurvene veldig ut, og jeg ble overvåka nøye med tanke på svangerskapsforgiftning. På ultralyd ble jeg beroliget med at barna så ut til å vokse fint og ha det bra. Det var derfor litt ugreit å føde tre barn som lå en halv til en kilo under den vekta som ble anslått på siste ultralyd.

For meg ble den lille magen et uttrykk for at ikke alt var som det skulle der inne, og det var ingen god følelse. Når jeg leser at det finnes mødre som begynner å røyke i svangerskapet for å få en mindre baby, så blir jeg ekstremt opprørt - hvor dum er det mulig å bli?!

Hvordan skal vi klare å endre på en verden som er i ferd med å bli helt forkvakla?
EventyrElin

20.09.2016 kl.11:31

Irene 1: Det jeg frykter mest med dette innlegget er å såre noen, eller gi noen dårlig samvittighet. Det er ikke intensjonen, og jeg håper jeg får fram at dette er et samfunnsansvar mer enn et individuelt ansvar. Samtidig bidrar vi alle, og det må vi reflektere over.
Så godt å høre at alt gikk bra med deg og dine, men skjønner godt at mammahjertet var bekymret. Vi vil jo alle det beste for våre barn.

Ja, herlighet. Der minner du meg på noe. Allerede på videregående vet jeg det var snakk om gravide som røkte for å få mindre babyer. Fordi de trodde fødslene skulle bli lettere. Noe så forferdelig! Da har man virkelig ikke skjønt hva en graviditet og fødsel handler om... Og ja, dette innlegget føles som en bitteliten dråpe i et enormt hav. Men om vi bare sitter stille og ikke gjør noe endrer vi i hvert fall ingen ting..
Linn - Frubevershverdag som daglig leder i familien O.J.

20.09.2016 kl.13:21

Jeg fikk helt frysninger av å lese innlegget ditt.

Jeg er enig med deg på mange måter. Etter fjerdemann ble født i januar, tok jeg min egen variant av fotballfrue - kan ikke skryte på meg like flat mage 😂 godt folk er forskjellige! Det viktigste er at barna vi føder er friske og rask, ikke sant? Med fjerdemann var det dessverre ikke sånn, han ble født med en utrolig sjeldent krefttype som rammer 0-5 barn Pr år.

Ha en fin dag ☀️
EventyrElin

20.09.2016 kl.17:55

Linn: Jeg er helt enig, godt folk er forskjellige og det må vi få fortsette å være. Så utrolig leit å høre om kreftdiagnosen, det må være tøft for dere alle. Varme tanker til deg og dine <3
Mia

20.09.2016 kl.13:31

Så flott innlegg!!!

Irene 1; Magen min var også "altfor liten" ifølge alle andre, og dette tok jeg veldig tungt. "Hva gjør jeg galt? Feiler det barnet mitt noe? Er jeg ikke normal?". Folk mente det positivt at magen min var liten, det er det verste.. For jeg ble samtidig provosert over det! Jeg fikk et behov for å påpeke at jeg absolutt verken slanker jeg eller trente for at magen skulle være slik.

Etter fødselen gikk kroppen min svært fort tilbake til å se ut akkurat som den gjorde før graviditeten. Jeg tenkte ikke noe over det, før alle kommenterte hvor flott kropp jeg har som for bare kort tid siden har født et barn. What?! Jeg tok det verken som negativt eller positivt i den tiden, jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg var jo blitt mamma! :-D Har egentlig aldri brydd meg særlig om utseende (ja det tørr jeg virkelig å påstå), men har fått meg noen tankevekkere de siste årene om at det for mange er en stor del av livet å fokusere på kroppen og skjønnhet. Når venninner kommenterer folks klær på gata, eller om folk de kjenner har gått opp eller ned i vekt, gidder jeg ikke delta en gang. For jeg ser det ikke, og jeg vil ikke se sånt. Prøver å svare nøytrale ting som at "gjør det noen ting da? Er vel fint det", for å prøve å skape mindre fokus på temaet (ikke fordi jeg ikke gidder å høre på temaet i seg selv, for jeg blir provosert, men ønsler ikke å bli påvirlet og helta med på denne trenden selv).

Nå kom jeg litt på viddene, men merker at jeg blir så revet med. Det er sååååååå mange viktigere ting, for har man opplevd eksempelvis sykdom eller andre fæle ting, så tror jeg at utseende og keoppsfiksering kommer langt ned på lista over hva som er lykke her i livet. Og en ting som jeg virkelig trodde var unntaket fra den hysteriske kroppsfikseringa, var graviditet, fødsel og barseltid. Men til og med det har tatt overhånd. Ikke rart barna våre blir kroppsfikserte helt ned i barnehagealder til og med!!! Tror jeg må ha gått glipp av en viktig ting her i verden med det å bry seg om utseende. Jeg har et helt gjennomsnitlig utseende, det er jeg nesten sikker på, og har slitt mye med dårlig selvbilde og dårlig selvtillit tidligere på andre ting, så tror ikke det kan være noen grunn. Jeg har rett og slett bare opplevd ting som gjør at utseende ikke er viktig for meg, verken for meg selv eller hva jeg synes om andre. Punktum! (Utseende påvirker meg selvsagt ubevisst, så mener ikke at jeg er blottet for det, men at jeg aldri har vært fiksert).

Endelig ferdig, takk for meg ;-)
Ellen Larsen

20.09.2016 kl.15:14

Fantastisk godt skrevet. Det er alt for mye krops press i dagens samfunn, la nybakte mødre få ha fokus på og bli kjent med den nye babyen. Hadde en lege under mitt første svangerskap som uffet på hver kontroll om hvor stor var blitt . Jeg spiste minimalt under svangerskapet og hatet kroppen min. Jeg fikk ett barn på nesten 5 kg og han var 55 lang. Da jeg reiste hjem fra føden, hadde jeg 3 kg igjen til normal vekta mi. Han sådde noe i hodet mitt, som jeg sliter med enda i dag. Viktig at fagpersoner også vet hva de gjør
EventyrElin

20.09.2016 kl.17:58

Ellen Larsen: Det høres svært lite profesjonelt ut av legen, så leit at du måtte oppleve det slik. Jeg har også fått en så stor unge, spiste og var aktiv som i de andre svangerskapene - han var nok bare genetisk kodet til å være stor. Håper du kan få hjelp til å så noe sunnere i tankene dine, som er bra for deg og helsa di.
Isabelle slette

20.09.2016 kl.16:05

Helt utrolig bra skrevet! Har tenkt tanken selv å si satte ord på veldig mye som er viktig i d svangerskap! :)
EventyrElin

20.09.2016 kl.17:58

Isabelle slette: Tusen takk :)
Melissa Spania

20.09.2016 kl.16:34

Vakkert!

Jeg kjenner at jeg er så glad for at jeg bar frem begge barna mine før instagram og blogging kom på banen. Så slapp jeg å bli sammenlignet med andre, se hva andre postet osv osv.

Nå syns jeg oppriktig synd på de som går gravide og får barn mtp samfunnet og hva som er blitt skapt av oss mennesker. For et press! Man glemmer jo helt å nyte tiden midt oppi det hele.

Heia amming, nærkontant, nyfødtbæring, kos og stenge-verden-ute den første tiden <3

klem fra spania *
EventyrElin

20.09.2016 kl.18:01

Melissa Spania: Jeg skulle ønske jeg hadde fått barna mine før blogging. Jeg kaster stein i glasshus om jeg sier at jeg er superflink til å stenge dette ute til fordel for det eneste tida med små barn bør handle om. Men jeg balanserer så godt jeg kan.

Og ja. Heia amming, nærkontakt, bæring og tilstedeværelse <3 (Det tror jeg de fleste foreldre er enig i) :)
Marianne

20.09.2016 kl.16:42

Litt på siden kanskje, men jeg opplevde akkurat det samme som deg mtp blødningen. Forskjellen er at jeg fikk en forklaring. Gynekologen mente at det var et blodkar som hadde sprukket pga muskelutvidelsen rundt skjede/livmor, og var ganske så ufarlig (selv om det opplevdes som en kran som ble skrudd på). Så kanskje det var det samme som skjedde deg? Hadde akkurat de samme følelsene og kjenner meg igjen i den uendelige gleden av å få vite at barnet levde❤️ klem M
EventyrElin

20.09.2016 kl.18:03

Marianne: Så leit å høre at du opplevde dette, det var et fælt døgn, som heldigvis endte godt. Hos meg var det ikke som en kran, og da jeg begynte å tenke etter innså jeg at jeg ikke hadde følt meg gravid på nesten en uke. Vi fikk flere teorier på hva slike blødninger kunne skyldes, for det er ikke alltid man finner årsaken. Da vi dro var det med beskjed om at vi måtte forberede oss på at vi kunne miste, at det var den veien det gikk. Jeg kan ikke si med sikkerhet hvorfor dette hendte oss, men jeg kommer alltid til å være evig takknemlig for at det gikk bra. (Og hurra for at det gikk bra med dere også.) <3
Malin

20.09.2016 kl.17:04

Dama er gjennomtrent fra før av! Magen hennes er like normal for henne som din er for deg. Hun har ikke trent seg til verken sprettrompe eller flat mage under sine svangerskap. Om du har lest bloggen hennes har hun skrevet at både hennes mor og mormor var slik når de var gravide. Hun har en aktiv, sunn livsstil til vanlig, og har fortsatt med det igjennom begge svangerskapene. Kroppspress er desverre kommet for og bli, og jeg tror at hvis alle sammen bare ignorerer litt mer, og bryr seg litt mindre blir alt bedre etterhvert. La oss alle lære oss og feie litt mer forran vår egen dør istede for å gå rundt å koste til andre!
EventyrElin

20.09.2016 kl.18:28

Malin: Jeg har lest flere av hennes tekster, og liker mye av det som frontes. Sprettrumpekommentaren var ment generelt, ikke spesifikt rettet mot henne. Beklager om det kom dårlig frem. Hun er høyere enn meg og har dermed sikkert født større barn enn meg, til tross for flatere gravidmage. Kvinnekropper er ulike og vi bærer alle forskjellig. Jeg ønsker ikke å rakke ned på Berg Eriksen, men ønsker å bidra med konstruktiv kritikk i en debatt vi bør ta. Mitt ønske er å løfte debatten fra individnivå og over på samfunnsnivå for det er der den hører hjemme. Og når du skriver "kroppspress er dessverre kommet for å bli" blir jeg bare ennå mer engasjert i dette. Hva skjer om vi alle bare ignorerer? "Vold i nære relasjoner er kommet for å bli, om vi bryr oss litt mindre kommer det sikkert til å bli bedre. Voldtekt har vært her til alle tider, vi får ikke gjort noe likevel. Mobbing på skoler er helt vanlig, hvorfor skal vi bry oss." Det er nettopp slike holdninger som er farlige, at vi sitter her som en saueflokk uten å engasjere oss. Det er langt verre enn bilder delt under knagger som #fitmum eller annet.
Og jeg føler jeg feier foran min egen dør, også. Jeg gikk topptur i uke 34, og vaklet veldig ift om det var inspirerende å dele eller bare tilførte negativt press mot andre gravide. CBE har et medieapparat rundt seg, og hun virker til å være en reflektert dame. Etter bilde nr 1 la jeg igjen en kommentar på hennes egen blogg hvor hun selv takket for konstruktiv kritikk. Etter bilde nr 2 ønsker jeg å debattere dette på et større nivå. Teksten engasjerer sterkt, og det rører meg. Og gir meg håp. Kroppspresset kan møtes. Det kan bli litt bedre, for alle, men mitt håp er at det i alle fall kan minskes blant de gravide/nybakte mødrene. Jeg tror ikke det har kommet for å bli.
Malin

20.09.2016 kl.17:33

Dette må være det mest saklige innlegget rundt gravidekroppen/mammakroppen jeg har lest. Takk!

Jeg venter mitt første barn, en liten jente, og blir skremt av at hun skal vokse opp i et samfunn der til og med gravidekroppen er blitt et kroppsideal.
EventyrElin

20.09.2016 kl.18:29

Malin: Tusen takk for kommentaren din, det setter jeg stor pris på. Mange har skrevet at det viktigste vi kan gjøre er å være gode forbilder selv. Det har jeg stor tro på <3 Gratulerer med svangerskapet, og lykke til med fødsel og tiden som kommer etterpå!
Elisabeth

20.09.2016 kl.20:40

Så enig i så mye du skriver her!! Veldig godt at det gikk så bra med deg og babyen! Må ha vært en aldeles grusom opplevelse.

Kjempebra at du tør å ta debatten, og at du løfter det opp på et nivå der det skal være. Går selv med nr tre i magen, og er spent på om jeg klarer å la meg selv være fornøyd, uansett hvordan kroppen ser ut etter fødselen. Håper jeg kan klare å være stolt av hva jeg har gjennomført, og ikke tenke så mye på utseende. Det er så vanvittig langt unna der hvor fokuset bør være - nemlig på barnet!!
EventyrElin

20.09.2016 kl.20:50

Elisabeth: Ja, det var en vond opplevelse, jeg var så sikker på at han hadde forlatt oss under den bilturen, og på venterommet. Da vi fikk beskjed om at det kunne gå begge veier, så bare kjente jeg at nei, ikke tale om. Denne ungen blir værende. Og for en energi jeg kanaliserte da.. :) Men hurra for deg, gratulerer så mye med tredje svangerskap. Du er så heldig <3 Det er enkel å si at man skal være stolt og fornøyd med sin egen kropp (eventuelt harmonisk likegyldig), men det er ikke like enkelt å komme seg dit. Jeg har gode dager og dårlige dager i så måte, men det hjelper alltid med litt perspektiv. Takk for kommentaren din og lykke til med svangerskapet <3
Katharina

20.09.2016 kl.20:51

Så utrulig bra skrevet av deg :)

Jeg er første gangs gravid å venter en jente i Desember, jeg syns jeg leser ofte at det er inn å få små barn, det er inn å slange seg som gravid osv. Jeg blir rett å slett kvalm når jeg hører om gravide som gjør dette. Jeg kunne aldri utsatt mitt ufødte barn for noe slikt, jeg er klar over at kroppen ikke kommer til å være 100% etter fødselen, men jeg vet at jeg skal bære kroppen min stolt frem etter fødselen, for jeg har tross alt bert ett barn i magen i 9 mnd, får jeg strekkmerker skal jeg gå med de stolt også.

Kroppen kan man alltid forandre på, så jeg syns at velger man å bli gravid så skal man ikke bry seg med kropps presset som er, det er tross alt bare 9 mnd av livet der du legger på deg osv. Men det er også en grunn til at man legger på seg, man kan alltids starte å trene å forandre kroppen etter fødselen :)

Jeg syns ikke folk skal henge seg så mye opp i hvordan fotballfrue ser ut etter fødselen, alle kroppene er forskjellige, noen legger kanskje på seg 4 kg igjennom hele svangerskapet , mens kanskje noen legger på seg 30 kg, men vi alle er fantastiske på hver vår måte å syns vi skal være stolte av den vi er både som gravid og ikke gravid <3
EventyrElin

21.09.2016 kl.10:31

Katharina: Gratulerer så mye! Så fint at du føler ditt fokus er rettet dit det bør være <3

Jeg får ikke tid å svare alle kommentarene ordentlig, slik jeg ønsker, men anbefaler særlig de som blir opprørt over det de leser som kritikk mot CBE å lese dagens innlegg. Det virker heldigvis som om de fleste tolker innlegget slik jeg ønsket at det skulle være; å løfte det vekk fra undertøysbilder til kritikk av samfunnet slik at vi kan oppnå reell svangerskapsomsorg, og jeg beklager om noen mener jeg har havnet på feil side av grensen mellom personangrep og konstruktiv kritikk. Intensjonen var overhodet ikke å såre noen.
T.

20.09.2016 kl.22:05

Takk for et viktig, velskrevet og kvinnevennlig innlegg! Jeg har opplevd det samme som deg med blødninger, men mine overlevde ikke. Likevel fikk jeg mine barn tilslutt, men det er klart noe slikt gir et nytt og dypere perspektiv! Vi trenger flere kvinnestemmer, og især i slike diskusjoner som dette.

Takk og takk og takk!
Mari

20.09.2016 kl.22:48

Du var jo ikke akkurat noe stor du heller da, tynne bein å armer (kun mage)

Alle er forskjellige, å vil man legge ut et bilde fordi man er stolt så for all del :)
Lena

21.09.2016 kl.01:09

Så godt å høre at alt gikk bra <3 Det må ha vært grusomt, og jeg blir helt oppgitt over disse slankemødrene som ønsker seg små barn!! I opplyste 2016 må vi da i guds navn kunne begripe at svangerskapet ikke er tiden for slanking og at unger SKAL være gode og runde når de kommer ut og en god stund etterpå også. Selv la jeg på meg 12 kilo og var hele tiden helt etter gjennomsnittet på alle kontroller. Fødselen gikk veldig greit og ut kom en god og rund jente som var helt etter gjennomsnittet, sunn og perfekt. Jeg hadde ikke noe særlig bilde på hvordan magen min kom til å se ut etterpå, og kjente faktisk på kroppspresset vi har fått innprentet fra barnsben av ei stund før fødselen. Men da magen var tom for baby og jeg sto i dusjen og strøk over det som hadde vært huset til babyen min i 9 måneder, ble jeg overveldet av stolthet og glede over at magen bar preg av nettopp dette. Jeg elsket hvor slapp og myk magen var og var så glad for å kjenne små føtter sparke mot den fra utsiden denne gangen. Det hadde jeg aldri trodd, og jeg unner alle nybakte mødre DEN følelsen fremfor skuffelsen, skammen og stresset mange isteden føler på når de ser på mamma kroppen sin i speilet.
Astrid

21.09.2016 kl.03:03

Takk for god vinkling på dette blogginnlegget. Sitter med en følelse av at det er mere kroppspress nå enn for 22 år siden da mitt barn ble født. Takk gud for at jeg slapp å ha Internett...snapchat, facebook og instagram. Levde godt med diger mobil og kontantkort. Er forresten fortsatt på vei ned i vekt etter fødselen!
Anonym

21.09.2016 kl.08:23

Så lei av at man ikke kan være stolt av den kroppen man har. Så lei av at man ikke skal fremsnakke naturlig tynne mennesker, men er man formfull og har litt ekstra er det tommel opp. Er man tynn skal man holde kjeft og la være å gjøre noe ut av seg. TENK hvis noen føler seg støtt??!

Hvis man når det punktet at man blir gravid, bør man være såpass realist at man vet magen vokser, at barnet inni trenger påfyll av mat og at kroppen bruker tid på å bli seg selv etter fødsel.

99% av alle gravid og postfødselbildene jeg har sett på nett er av normalt tynne og mennesker med det lille ekstra. Postfødselbildene er gjerne med en hump på magen. Gravide vet hva de går til! Og ser man ut som fotballfrue etter fødsel, vet vi at det er en bonus i regninga. Vi vet også at fotballfrue har et utgangspunkt som godt trent. Men fordi hun er tynn "bør" hun forvises fra internettet.

Noen KAN jo bli støtt.

STAKKARS gravide som må strekke seg etter et sånt ideal.

(Ser du hvor dumt det blir?)

Ser at du også bør forvises fra Internett, du har jo tynne armer og bein som gravid.

Og jeg bær forvises fra verden, må jo vite at det ikke er lov å bruke favorittjeans på sykehuset timer etter fødselen. Og å møte opp i trange trøyer og kjoler i bursdagsfeiring dager etter fødsel. Og å ta imot komplimentene rundt det å få flat mage før man er ute av barsel.

Hvis en gravid spiser for ti, fordi hun har lest på internettet at barnet i magen trenger MASSE mat og sett på fine bilder av store runde gravidmager, så er det en sak for fastlegen.

Hvis en gravid slutter å spise fordi hun vil bli tynn igjen etter fødsel, så er det en sak for fastlegen.

De fleste har heldigvis et voksent hode med realistiske tanker rundt kropp, graviditet og fødsel.

Slutt og skyld på tynne mennesker! Det skaper mobbing. Ja, faktisk.

Bruk heller energien din på reklamekampanjer og bruken av modeller. DET er faktisk et reelt kroppsbildeproblem, ikke tynne gravide.
Therese

21.09.2016 kl.08:57

Veldig godt skrevet <3

Følte meg ikke feit som gravid - bare litt tungpustet :) Og var lykkelig over å få barn med vekt på 3-4 kilo :) Spiste sunt - men godt :) Synd fokuset er på kropp etter fødsel - selve bragden er jo å få barnet, som du skriver. Dessverre kommer vi nok ikke utenom at utseendet alltid vil ha noe å si... Man tiltrekkes mot det vakre. Men det har bare blitt verre med årene... Helt enig at det er ett samfunnsansvar!
Kristina

21.09.2016 kl.10:13

Du skriver godt og reflektert om dette. Jeg er veldig enig i det med kroppspress og fokus på å være tynn etter fødsel er veldig stort. Fokus på å være tynn generelt er stort. Og det er samfunnsskapt. Alle skal trene og være "fit", alle skal spise sunt ( helst lavkarbo), alle skal ditt, alle skal datt. Og så føler man liksom at en selv (som lever normalt med variert kost og litt aktivitet) faller imellom stolene og forventningene samfunnet har skapt.

Da jeg var gravid med min første la jeg på meg masse. Jeg hadde tømmerstokkbein (lårene gikk ned i skoene for å si det slik) siden jeg samlet vann i kroppen. Jeg hadde gedigen mage ( noe jeg ikke så selv før etter at noen tok bilde av meg fra siden) og jeg fikk vite sånn rett før pressriene at det var et stort barn som kom ( erfaren jordmor). Ikke nok med at jeg hadde vannvekt, stort barn, stor morkake, men fostervannet var også skittent og det var vel på grensen til svangerskapsforgiftning. Senere fikk jeg også diagnosen lavt stoffskifte, som også gjør at man legger på seg litt ekstra siden hormonene ikke fungerer som de skal. Etterpå forventet jeg jo at jeg skulle synke inn igjen til "normal" størrelse (noe jeg forstatt ikke har gjort etter 6 år ;) haha ). Jeg fikk en stor og frisk gutt på 4800 kg og 57 cm, med sin størrelse og vannvekten jeg hadde samlet satt jeg igjen med strekkmerker fra puppene ned til leggene. Dette var nok det vanskeligste å takle. Strekkmerker. Mage som ikke blir borte ( viser seg også at magemusklene ikke har samlet seg igjen), men god plass til nestemann som kom noen år etterpå. Etter barn nr 2 så dreit jeg mer i kroppen, jeg hadde lært meg å akseptere strekkmerkene ( men jeg liker ikke definisjonen på at mammaer kaller det tigerstriper eller tegn på styrke osv, det synes jeg nesten er litt unødvendig, men hvis det er det som skal til for at de skal trives med det og akseptere strekkmerkene så får de gjøre det). Jeg går i bikini på badestranden i stedet for badedrakt, jeg føler meg mer vel i bikini enn i heldrakt (da føler jeg meg oppblåst og som en ballong), mens jeg gjør motsatt når vi er i svømmehall.

Jeg skulle ønske at man var mer forberedt på endringer kroppen kunne få etter graviditet. Vi er jo så forskjellige alle sammen. hvis man er inneforstått med at kroppen kan endre seg og at det er helt greit slik den ser ut etterpå, så kan det være psykisk godt for mor. Det er jo bedre å ha en mamma som kan slappe av og kose seg med barna, enn en mamma som konstant presser kropp og bruker energi fordi den skal se ut sånn den gjorde før barna eksisterte... Den første tiden etter fødsel er jo den viktigste for babyen når det gjelder tilknyttning og nærhet. Vær der. Ikke løp og press for mye tenker jeg. Man kan helder "skynde seg sakte" når det gjelder å komme tilbake til det man ønsker kroppslig...
Kristine

21.09.2016 kl.11:12

Wow. Du er så flink til å skrive akkurat det mange av oss tenker. Tusen takk for at du deler💛
Geir

21.09.2016 kl.12:16

Jeg har ikke sett noe bilde av henne. Av den enkle grunn at jeg ikke har oppsøkt det. Hvis man leker med ilden blir man brent. Man MÅ ikke utsette seg for slike bilder dersom man vet at man blir påvirket av de. Hennes blogg er ikke et sted man er pliktet å gå inn.
EventyrElin

21.09.2016 kl.12:54

Geir: Veldig enig, les gjerne "Stygg stue, naken kropp" som er lenket til i neste bloggpost. Men den vanvittige fokuseringen på kropp og utseende i samfunnet generelt, nå også mot gravide, er noe vi bør diskutere.
Siri

21.09.2016 kl.13:58

Så utrolig bra skrevet! Jeg ble rørt! Og det er så viktig at noen tør å si noe! For slik det har blitt nå, legger folk ut bilde etter fødsel fordi de er fornøyde, og så kommer motvekten som du sa, heldigvis, og noen tør å poste bilde av gjennomsnitts-mammakroppen. Så kommer de med "idealkroppen" og blir fornærmet fordi at nå er det plutselig ikke lov å være tynn og fit lengre, føler DE. Det beste hadde jo vært om ingen hadde postet bilde av noenting. Ingen, heller ikke CBE TRENGER å poste et slikt bilde. Dette blir jo en "krig" frem og tilbake, motvekt av #fitmum og ny motvekt fra de som føler fedme og strekkmerker plutselig hylles. Jeg blir så frustrert, hvis bare alle lot være å poste disse bildene så hadde jo problemet nesten vært løst. Media har skapt mange behov. For hvorfor behovet for å legge ut bilde slik at hele verden ser hvor fit man er etter fødsel? Fint for den det gjelder men det gir grobunn for mange dårlige selvbilder rundt om. Og som du sa, i verstefall blir det skadelig for de små uskyldige inni magen <3
Anne

21.09.2016 kl.15:59

Jeg syns det er litt rart at dersom man blir gravid og blir lubben så er det greit, ; for det er tydeligvis sånn man skal se ut, men hvis man er gravid og det nesten ikke ser ut som at man gravid så er det feil. Alle mennesker er forskjellig, noen blir større, andre ikke og sånn er det bare. Dersom fotballfruen vet hva hun gjør og hun har fått klar beskjed på at hun kan trene og diverse andre ting så må hun få lov til å gjøre som hun vil uten at andre skal begynne å blande seg i det.
Aud Andersen

21.09.2016 kl.19:06

Da datteren min ble født i 1992 hadde jeg gått opp ca 5 kilo. 3,8 kilo av dem var Johanne som liker rå gulrot , men ikke tomater. Kvalmen varte i månedsvis , men jeg hadde dilla på rå gulrøtter , tomater , salathode og grapefrukt jeg skrellet og spiste usukret.
Clara

21.09.2016 kl.19:41

Jeg er tynn i utgangspunktet og i forrige sv.skap gikk jeg opp 12 kg. Da var jeg plaget med ekstrem kvalme de første mnd og gikk ned endel da. Og jeg hadde ikke særlig mage etter fødsel heller. Det blir litt sånn vanskelig å være tynn gravid eller tynn barselkvinne i Norge i dag.. Misforstå meg rett, jeg anser kroppspresset som reelt og hvordan media og sosiale media er med på å skape usunne og for de fleste uoppnåelige idealer. Men det jeg synes er vanskelig med å ha en slank kropp er at man må tråkke så innmari forsiktig ift andre - eller? Jeg på min side har fått nok av halvnakne kvinner i alle former og føler at alle disse "stuntene" er med på å skape enda større skille. Om vi vil at barna våres skal få sunne tanker om en "ekte kvinnekropp" så bør alle leirer slutte å kommentere og generalisere akkurat det emnet. Det må være lov å ha flat mage og rund mage etter en fødsel. Jeg håper i hvertfall at min datter kan føle seg stolt enten eller når den dagen kommer. Jeg har vært ufrivillig barnløs i noen år, så da får liksom den gravid- og barselkroppen ekstremt lite fokus mot det å faktisk bli mamma. På tide å skifte fokus!

21.09.2016 kl.19:55

Tusen takk!
Tina

21.09.2016 kl.20:01

Veldig bra skrevet! Er så enig alt :)

Når jeg selv ble gravid ble jeg møtt av min lege som sa jeg måtte huske på at "jo mer jeg spiser jo mer insulin produserer kroppen og større vil babyen bli". Ligger så klart noe i det-ikke spis alt du kommer over! Men jeg opplevde hele legetimen som guffen og alt fokus var på vekt og mat. Jeg er i utgangspunktet helt "normal" i vekt og hadde heller mange andre spm som var viktigere... fra nå av går jeg bare til jordmor som er super:)
Linda

21.09.2016 kl.21:12

Hei. Jeg synes en skal få lov og være som en er og som en vil jeg 😊 Så lenge en har det bra med seg selv. Jeg har vert gravid 11 ganger og har 3 barn. Friske og fine dem 3 som jeg har fått føde frem. Men det har kostet, kostet i form av mye medisiner for og beholde dem i live i magen. Medisinene og det at en ikke får være i høy aktivitet som vanlig har ført til overvekt. Men jeg er mye mere takknemlig for og få beholde mine 3 en jeg er lei meg for og være overvektig. Det er altfor stort fokus på kropp og utseende en det er fokus på hvordan en virkelig har det og om en trives med seg selv.
Yvonne

22.09.2016 kl.10:12

Jeg ser din side av saken, men jeg er ikke enig i at det Caroline gjør er mer skadelig eller skaper mer kroppsfokus, enn bilder av hengemager og keisersnitt gjør. For "størsteparten" vil jo ikke kroppen endre seg så ekstremt som det de viser der og de viser det som om det er "vanlig, men det er jo ekstreme tilfeller, akuratt som at kropper som Caroline er fåtallet". Jeg var livredd som førstegangsmor, for jeg trodde at det var garantert at kroppen min kom til å bli fullstendig ødelagt av dette barnet, for det var jo "garantert"i følge alle bildene av "normale" kropper etter graviditet. Jeg overfokuserte på mat, presset meg selv til å trene og smurte inn kroppen fanatisk hver eneste kveld av frykt for hva som kom til å skje. Jordmoren ble min redning, når jeg satt å gråt fordi jeg var så utrolig stresset over hvordan jeg kom til å se ut etterpå. Hun sa noe jeg aldri glemmer og kanskje andre også kan ha godt av "Slutt og se på bilder på internett og slutt og høre på hva andre forteller deg kommer til å skje. Det er bare tull, for hver eneste kropp er forskjellig. Ta deg en tur ut i gå-gaten og se på mødrene som triller rundt på barnevognene i den VIRKELIGE verden og se hvor utrolig flotte de ser ut alle sammen, så skal jeg love deg at stressnivået ditt vil falle flere hakk" Hun hadde HELT rett. Resten av svangerskapet gikk flott og når nummer to kom, så brydde jeg meg nada om utseende. INGEN av bildene viser "normale kropper", for alle sine kropper er normale. Til og med Caroline sin...Hun var gravid, hun fikk et barn og nå har hun et barn og en kropp..samme det... vi dør heller ikke av å bli litt skuffa over at vi ikke ble supermodeller etter 4 dager...det var ikke traumatisk og buksa passet jo igjen til slutt. De fleste kommer ikke til å bli vrak, etter den "skuffelsen". Vi trenger å se at det finnes forskjellige kropper og da må det være plass til kropper som Caroline sin også.

22.09.2016 kl.10:41

Godt skrevet. Jeg ergrer meg over tre ting med fotballfruas bilde: 1) Da hun postet bildet forrige gang: "Hadde jeg visst at det skulle bli så mye oppstyr hadde jeg aldri gjort det" sier hun...måtte stenge telefonen, ble mentalt utslitt bla,bla, bla-hun valgte å gjøre det selv!!! 2) Hun forsvarer seg under instagrambildet! Jeg har spist sjokolade osv og har ikke drevet med ekstrem trening....eh.. 3) Er så drittlei perfeksjonismen i det livet
Benedicte

22.09.2016 kl.13:52

Godt skrevet

22.09.2016 kl.21:08

Bra skrevet! Viktig budskap!!! Mye viktigere budskap enn det frua prøver å fronte.
mammatil3

22.09.2016 kl.21:56

Gu,så enig jeg er med deg....

Har gått igjennom 3svangerskap, la på meg en del hver gang,men d forsvant på en naturlig måte etterhvert(mange måneder) Å kose seg både i svangerskapet og etterpå i tiden med den lille er en ekstrem viktig fase for både mor og barn. Det er det absolutt viktigste. Ikke hvor smashing man er 2 dager etter fødsel. Mest sannsynlig er det ingen som bryr seg uansett. Hovedfokus bør være barnet,samt helse&trivsel.

Når det er sagt så skjønner jeg ikke heller hvorfor denne fotballfuen får så mye oppmerksomhet...Hun er ei helt vanlig dame,nesten mot det kjedelige,sett i kontrast til alle andre damer rundt omkring i vårt langstrakte land!
Kåre Petter

22.09.2016 kl.22:57

Hei

Tusen takk flotte kvinne!

Det er ikke så mange menn som har kommentert innlegget ditt. Synd, vi har en stemme vi og.

Jeg er ikke sikker på om det er for egen del, de skal se ut som de ikke har født, eller om det er for hva de TROR andre synes?

Da tror jeg at jeg har veldig mange menn med meg, som synes det samme!!! At vi vil ha en naturlig kvinne som mor til mine barn. Ikke en som skal være så "perfekt", bare for å få likes?? Hva er en perfekt kvinnekropp forresten?. Spør 100 menn og jeg tror du får et stort flertall som vil dere skal være naturlige og at det er flott at dere ikke ser ut som dere ikke har født, en uke etter fødselen. Det har noe med trygghet å gjøre. Vi menn, vil være trygge på våre barn får en trygg omsorg og oppvekst som bare en ekte kvinne kan gi dem!

Nå er jo ikke vi menn som skal bestemme hvordan en kvinne skal se ut, det må være kvinnen selv. Men det er lov å ha en mening om det.

Det er klart at det med sunnhet og kosthold, er viktig. Ikke minst med et barn i magen, men det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet.

Jeg skulle egentlig skrive en mail om fotball i kveld, (der var det ikke noen frue med)men ble så "betatt" av innlegget ditt, at jeg nesten ble rørt.

Håper flere MENN vil kommentere dette og tusen takk for et ekte innlegg fra en ekte kvinne!

Har selv tre voksne barn, men har ALDRI tenkt på at maven til mor skal være flat etter en fødsel.

Er DET naturlig da?

Hilsen Kåre Petter (60)
Cecilie linn

22.09.2016 kl.23:44

Det er trist at her skal den naturlige kropp løftes opp og frem, men den naturlige kroppen til Caroline Berg Eriksen skal altså ikke godtas?

Uten at jeg har lest noe særlig fra bloggen hennes så har jeg forstått det slik at hun er da godt kjent for å ta vare på kroppen gjennom trening og kosthold - om det sees på som unaturlig så er det noe helt utrolig galt med Norge!

Er det bare de overvektige eller de med maltrakterte/store mager som skal hylles? Hvorfor skal vi ikke hylle de som har mager som Caroline?

Også med tanke på alle jenter og kvinner som er livredd for at kroppen vil garantert bli 'ødelagt' om de blir gravid og derfor ikke vil bli gravid, eller har det forferdelig hele graviditeten for de gruer seg til etterpå- fortjener de ikke å se bilder av ALLE slags normale kropper?

På lik linje at man ikke skal mobbe de med kurver så skal man ikke mobbe de som er slank!
jaok

23.09.2016 kl.00:59

Dere jenter har blitt ganske ødelagte den siste tiden, og det er mest fra eget kjønn å takke. Dersom ansiktet ble risikert i å bli totalforandret kunne jeg forstått, men seriøst, litt mage eller ikke mage etter fødsel?

Blir kvalm av trynet til ho krampeaktige fotballkjerringa og bildene hennes, men forstår bare virkelig ikke hvem som tar seg tid til å lese den ekle, kunstige bloggen hennes.. eller enda verre - bli påvirket av det. Hva er det med dere jenter og disse idealene som er verdt å følge? Hvorfor ha eller lese blogger i det hele tatt når dere har såpass lite godt av det? Blir jo som barn, og hvordan kan dere oppdra en unge helhjertet og skikkelig dersom dere sliter med noe så grunnleggende. Get your shit together, ellers kommer dere til å smitte ungen med den dårlige selvoppfattelsen og kroppsfokuset generelt ikke minst - i rekordfart.

Innlegget til Elin sier det åpenbare og riktige, og det er selvfølgelig enklere å mene og føle det dersom man er tynn, men verdien skal være den samme. Dersom man først sliter er det lett å overkompansere og rette fokuset på det ytre i drøy grad. Caroline Berg har det jo åpenbart ikke bra med seg selv hvis hun har et såpass stort eksponeringsbehov. Se på meg, se på meg, SE PÅ MEG FOR HELVETE! Problemet er ikke at hun har en stram mage etter fødsel, men hvordan hun sykelig har koblet selvtilliten til bekreftelser som stadig må komme på det ytre. Men hvorfor har "alle" blitt slik, med eller uten blogg? Det er jo fullstendig ødelagt hvordan folk holder på med alle disse narsissistiske bildene. Folk ser ikke galskapskontrasten lenger og tar det for hva det egentlig er, eller hvor ødelagt det er med blogg om seg selv og alt man gjør i førsteomgang lenger.
EventyrElin

23.09.2016 kl.07:11

jaok: Litt usikker på om denne kommentaren bør med, det er ikke bare å get your shit together i et samfunn som overeksponerer og seksualiserer kvinnekroppen så hinsides som i vårt. I et samfunn hvor vi ikke lenger henter status og orientering fra de eldre (det finnes samfunn hvor hengepupper anses attraktivt). Vi er så jevnalderorienterte at vi ser ikke utfordringene det gir oss, fra vi er bittesmå.

23.09.2016 kl.12:56

Jeg leser, og fikk bare lyst til å dele denne: http://maddam.no/2015/02/ode-till-simhallen/

23.09.2016 kl.19:46

Spot on!
Suss

25.09.2016 kl.00:19

Hei! En fin skildring av en forferdelig situasjon. Godt at det endte lykkelig for dere!

Har likevel et spørsmål: Mener du at trening og slank kropp er risikofaktorer for å spontanabortere? Har du belegg for det?
EventyrElin

25.09.2016 kl.11:44

Suss: Det mener jeg absolutt ikke, og kan heller ikke se noe sted i teksten jeg hevder det?
Suss

25.09.2016 kl.17:05

Hei igjen Eventyrelin!

Takk for svar. Jo, jeg ser at jeg trakk en litt forhastet slutning der. Jeg tenkte du mente at Carolines livsstil med trening i svangerskapet og at hennes flate mage etterpå var dårlige ting å fronte og at grunnen til at du tok opp din egen nestenspontanabort i samme innlegg var å minne på om at dårlige valg i helseveien når vi er gravide kan ramme det ufødte barnet.

Så da tenkte jeg at du koblet disse to tingene . Og tenkte at du kanskje tok feil, siden trening anbefales også for gravide, i hvert fall hvis man er vant med det før graviditeten. Skjønner nå at du tok opp dette med Caroline og din egen nestenabort som to ting som ikke hadde med hverandre å gjøre. Beklager misforståelsen. Vennlig hilsen igjen :)
EventyrElin

26.09.2016 kl.09:14

Suss: Jeg anbefaler absolutt trening, jeg vil kroppsfokuset til livs. Det er også svært viktig å understreke at underernæring kan (og det sier jeg absolutt ikke er tilfellet med CBE) få følger for fosteret. Forskning viser blant annet at barn født av gravide med ekstrem svangerskapskvalme (sykehusinnleggelse og sondenæring) ikke opplever negative helsekonsekvenser av dette.

Skriv en ny kommentar

hits