Hvorfor jeg ikke burde være skolemamma...

-Har du klippet deg selv rett før første skoledag??? Jeg ser forskrekket bort på seksåringen som kikker skyldig inn i speilet. Jeg løper fingrene gjennom luggen hans og konstaterer tre digre hakk. Det største midt i panna. Føkk.

Hvorfor i alle dager har du gjort dette, hva tenkte du på, hvordan er det du ser ut, og så rett før skolestart?? Ordene hagler ut av munnen min før jeg får stanset meg selv, og mannen kommer inn og roer den allerede stressa mammaen. "Det gjør ingen ting, det går bare fint." 

Jeg stusser med saksa. Strekker meg opp etter hårstæsjet til pappaen, og utfører aldri så lite magi i front av seksåringens skamferte lugg. Sier meg fornøyd. Vet jeg må klippe videre i kveld. Arvingen i Lønneberget, altså. Må bare elske den ungen.

Hva er klokka?!

Herlighet, vi kommer aldri til å rekke dette! Det er første skoledag for eldstemann, og vi må levere broren i barnehagen først. Mens jeg leter etter ren jakke til barnehagegutt og skolesekken til storebroren innser jeg at vi kanskje burde prioritert å gjøre litt forberedelser heller enn å stå og snekre i stua kvelden før.

-Seriøst, den er oransje! Hvor vanskelig kan det være å finne en oransje sekk, selv i dette oppussingskaoset??

Jeg haster rundt, før jeg roper opp til ungene som har stukket på loftet for å leke. Jeg lar det henge en vag antydning til nettbrett i lufta for å se om det kanskje har effekt. Det hjelper. De kommer pilende ned stigen. Lover meg selv at jeg skal slutte å bruke trusler i morgen.

"Inn på badet, mars-april, kle på rent undertøy, ny t-skjorte og bukse."

De adlyder. Det må være kommentaren om spilletid. Jeg finner sekken under skohylla, og mens jeg åpner for å se hva som ligger oppi kjenner jeg en begynnende uro med tanke på alt vi sikkert skulle ha gjort sammen som lykkelig familie rundt middagsbordet før skolestart. Vi har knapt spiseplass for tida. Det ligger en stabel med kappa plank midt på bordet, og guttene har samlinga med rustne spiker stående i hvert sitt syltetøyglass. 

Tro om jeg kan ta et bilde av dette bare for å vise læreren? Nei. Kanskje best å la det være.

Jeg stikker hodet inn på badet. 

"Mamma, da e fritt førr sokka i skuffa."

Lån hos broren din.

"Da e fritt hos han åg..."

Seriøst? Jeg fylte jo nettopp på?

Jeg kikker nedi. Det ligger en enslig sokk med røde striper og geiper til meg. Kan seksåringen låne av treåringen, kanskje? Jeg ser ned på to skeptiske lyslugger. De er vant til å finne seg i litt av hvert, men dette har de ikke trua på. Nei, jeg får se på vaskerommet. Kanskje de fra i går ikke var så ille...

Må jeg merke klærne forresten? Hvor lenge skal de være på skola i dag? Hvor er jakken til barnehagegutten? Puss tennene gutter, puss tennene! Ble skoene satt i skotørka i går? Må han ha med drikke? Herlighet, hva kan jeg merke klærne med? Ved siden av meterstokken ligger en tykk, rød blyant. Jeg leter videre etter ei vanlig penn. Den funker som bare det. Gutter, puss tennene!!

Jeg sender en melding til ei som vet, som svarer "JA! Han må ha med mat. Går det bra eller??"

Nei. Det gjør ikke det. Tenker jeg, men sender en tommel og iler på kjøkkenet for å smøre mat. Mannen forsøker å få bleie på ettåringen som løper lykkelig rundt i stua mens han hviner "ikke min tur, ikke me, ikke me!". Hallejula, vi må kaste barnehagegutten inn vinduet skal vi rekke dette. Håper Hege er klar til å ta i mot. Hun kjenner heldigvis (til) oss. 

Jeg ser mitt eget speilbilde og stressrødmen som kryper oppover halsen og mot ørene. Jeg forsøker å senke skuldrene. Dette er oss. Det er meg. Den stakkars læreren bør sikkert få se sannheten først som sist. Et dårlig førsteinntrykk kan bare rettes opp, eller hva?

Om jeg smiler mitt bredeste smil og forteller hvor mange unger jeg har klemt ut på fire og et halvt år så setter hun kanskje ikke rødt merke ved siden av navnet til min førstefødte?

Åh, blås. Det er viktig at noen senker standarden for perfeksjon i dette samfunnet. Jeg tar jobben. Kaka. Alt. 

Vi haster ut døra. Rekker fram i tide. Første skoledag går som en lek, ingen later til å skjønne for et kaos vi har vært gjennom før start, og luggen ser i grunn ganske tøff ut. Jeg smiler til meg selv og gir meg en imaginær klapp på skuldra. Det gikk jo fint, også denne gangen! 

Arvingen gjør dagen min når han kommer hjem.

"Mamma, trur du e åg kan få sånn pennal? Alle di anjer har pennal. E e den einaste så itje har...."

Så nært! Pennal for svingende! Pennal, ja. Det er jo sikker meningen man skal ha med på første skoledag. Jaja. Er det ikke mye læring i å tåle å være litt annerledes, da? Jeg skal lete opp pennal eller finne på noe annet lurt til i morgen. Huske frukt. Finne nye sokker. Og merke sekken hans..

Dagens beste kommentar kom i skolegården. En gutt fikk spørsmål om han var spent, om han hadde sommerfugler i magen? "Nei, det tror jeg ikke. Jeg har i hvert fall ikke spist noen sommerfugler i dag." 

Jeg elsket den kommentaren. Barn er de kuleste skapninger på jord. De vet å strippe all innpakninga vår ned. Latter i hverdagen er gull. 

Og den nybakte skolemammaen? Hun er langt, laaangt, laaaaangt fra perfekt, men det betyr egentlig ingen ting. Ikke i den store sammenhengen. For hun har en gutt hjemme som gleder seg så mye til morgendagen at han mener han kanskje burde sove på sofaen så han ikke kommer for sent. (Fornuftig fyr...ikke arvet fra meg, nei....)

At det ble fint for ham betyr langt mer enn at jeg skåret full pott på alle mammaoppdragene. Husk det når du stresser med sokker og oppgaver og innesko og kaos. Pust med magen. Det kommer en dag i morgen. Og heldigvis har vi klippemaskin i skuffa. Snauklipt er helt klart det nye hipster, har jeg hørt. 

GOD SKOLESTART TIL ALLE FLOTTE UNGER!

Og følg gjerne bloggen på Facebook.

13 kommentarer Skjul

Kirsti

22.08.2016 kl.22:06

Hurra for å lande på beina! Det går seg til, de fleste har noen oppstartsproblemer, og det tåler både mor, barn og lærer, vil jeg tro. Det virker jo junior har hatt en bra start, og det er det beste! Og så går det seg til :)

Lykke til videre!

(på ett eller anna vis er vi nå igang med siste år på videregående for yngstemann...kan noen si hvordan det gikk til?)
EventyrElin

22.08.2016 kl.22:09

Kirsti: Tenk det! Jeg syns det er helt uforståelig at jeg har skolegutt...seks år har SVUSJET avsted. Samtidig har vi gjort så mye gøy. Og ja, det går seg til. Han stiller med ny sveis i mårra, jeg sitter og lager kult pennal av ei mappe nå og gleder oss til nytt forsøk :-D
Irene

22.08.2016 kl.22:19

Første skoledag for eldstemann, det er en flott dag! :-) Du skulle bare visst hvor fort tida går til han står der med russebuksa på... ;-) Lykke til! Både til skolegutt, barnehagegutt, hjemmeværende gutter og foreldrene deres!

Her har vi ett år igjen av grunnskolen for yngste, én på universitet og ei som har flydd utenlands for ett år. Som Kirsti sa: hvor ble åra av?
EventyrElin

22.08.2016 kl.22:43

Irene: Takk og takk! Russebukse - forsøker å du å psyke meg fullstendig ned!? :-D :-D Tenk det, ja. Store unger. Så mye lærdom dere sitter på <3
Polly

22.08.2016 kl.22:26

Perfekt er kjedelig! ;) Og så gøy at han gleder seg så mye til i morgen!!

Jeg har vært så spent på hva dere landet på av skole vs hjemmeskole, var egentlig sikker på at dere skulle velge sistnevnte, og gledet meg til å lese erfaringene dine utover i skoleåret. Men da jeg får heller kose meg med oppdateringer om hvordan det er å være mamma til en skolegutt :D Håper Arvingen får et supert skoleår!
EventyrElin

22.08.2016 kl.22:42

Polly: Det var i grunn jeg også.. :) Men det er ikke riktig for oss akkurat nå, og det er helt greit. Det blir veldig spennende å se hvordan jeg oppfatter skolen fra mammarollen, og den bevisstheten jeg allerede har fordi jeg har lest mye om hjemmeskole og unschooling og alt mulig innenfor dette er uansett en veldig fin bagasje å ha med seg føler jeg. (Og det kommer garantert flere oppdateringer rundt dette med hjemmeskole - jeg måtte slutte å skrive om det da jeg innså at vi kom til å lande på offentlig skole, fordi jeg kjente jeg ble skuffa av å skrive om det jeg tror er veldig fint, hjemmeskole, når jeg visste vi skulle gå for førsteklasse) :)
Kjersti

23.08.2016 kl.06:36

Herlig! :D
EventyrElin

23.08.2016 kl.06:36

Kjersti: :-D
Avdelingholt/ Anja Holt

23.08.2016 kl.12:19

Dette kommer til å gå seg til. Jeg gleder meg til han skal gå bort til den andre å si:

Men I DAG har jeg spist sommerfugler.

Det må tas bilde av........

Klem
EventyrElin

23.08.2016 kl.13:00

Avdelingholt/ Anja Holt: Det må filmes :-D
Lotte

23.08.2016 kl.13:03

Ha ha. Det var ikke så meget anderledes her. Her blev de sidste hjemmelektier lavet samme morgen. Der var til gengæld (nogle få par) strømper i skuffen, men hvad hjælper det, når skolegutten ikke fandt nogen, han havde lyst at have på.
EventyrElin

27.08.2016 kl.22:03

Lotte: Ja, det er jo også noe. To gutter som sitter og hyler om seg fordi jeg har lagt fram feil klær... :-D Heldigvis er vi gode på forhandlinger, så det går seg som regel til. Men du og du for en sjokkstart ;)
Guro S N

03.09.2016 kl.08:56

Takk! Det innlegget gjordet godt! Her hadde me kjøpt gymsko i god tid for skulestart, men så var det visst GYMSOKKAR dei skulle ha her. Ny runde i (mange) butikkar. Men det blei barfotgym på jenta mi i fyrste omgang. Eg venta dessutan på skriv frå skulen om skulemjølk, men så kjem ho heim og lurer på kvifor ho ikkje får mjølk når "alle andre" får. Så bestillinga skjer DIGITALT i 2016-ja. Det kunne eg jo tenkje...
EventyrElin

03.09.2016 kl.09:27

Guro S N: Haha, ja, det er mye nytt og mye potensielt kaos. Vi har allerede gjort lekser i gangen før buss på morningen.... Jeg digger å høre andre dele det uperfekte, jeg tror de fleste har det litt sånn innimellom :-)

Skriv en ny kommentar

hits