hits

Hvorfor vi ikke skal på bilferie med guttene

Vi stropper dem fast, og skalker lukene. Setter Pippi på play, vinker takk for denne gang og setter fronten sørover. Ei langhelg nordpå er over, og vi skal bare kjøre noen timer hjem til Bodø.

Vi har ikke en gang nådd toppen av Ulvsvågskaret før treåringen barker i fireåringen. Hva? Vi hadde jo nettopp flyttet ettåringen fra midten fordi han ble utsatt for ufine taklinger fra sin venstre flanke! Akselerasjonen i baksetet er beundringsverdig. 

Det hyles, lugges og slås. Jeg ber dem slutte. Mannen ber dem slutte. Jeg kjefter. Mannen kjefter. Det ender med at vi må stanse bilen og foreta debriefing på sidelinja. Vi streker opp felles strategi (dette er midten, gutter, ingen har lov til å komme over denne linja!) og alle involverte parter er tilsynelatende enige om våpenhvile.

Kranglinga går over i felles synging. Og skravling. Jeg får gnagsår i ørene, men foretrekker høyt lydnivå foran blodsutgytelser any given kjøretur. Ettåringen har sovnet. Seksåringen blir varm og sur. Jeg tilbyr hjelp til å ta av jakka, men det er feil. Ta av lua i det minste, foreslår jeg. Han som var i ferd med å ta av lua trer den på igjen. 

Jeg sukker, og kikker ut av vinduet. 

Ettåringen begynner å gråte. Jeg snur meg fortere enn Tarzans skygge. Fireåringen sitter som et uskyldig spørsmålstegn med hodet på skrå, og det er det sikreste spor på at han er skyldig.

Men i heiteste! Jeg kjefter spørrende. Han trekker på skuldrene mens det lyser fra øynene. Ettåringen sovner igjen og jeg ber den særdeles skyldige om å la lillebror være i fred. 

Freden avbrytes av at treåringen plutselig roper til. Han har mistet Darth Vader-hodet. Lego-hodet. "Jeg-er-bare-fem-milimeter-stort-og-du-kommer-ikke-en-gang-til-å-finne-meg-med-lupe"-hodet. Han hyler til jeg sier at jeg slår av Pippi om han ikke holder opp.

Fireåringen erter treåringen med at hodet sikkert har falt ut av bilen fordi vi kjører så fort. Seksåringen ler og stemmer i. 

Mannen ber guttene kutte ut tullet. Svaret kommer i form av en som begynner å sparke i setene våre i protest. Men hva er det de går på i dag?? Jeg himler med øynene mot mannen, og mumler at jeg glemte visst å gi dem valiumen sin i morges. Han himler oppgitt tilbake. Seksåringen vrir seg i setet, kaver med hendene. 

CD-plata stopper opp på det stedet den alltid stopper opp, og treåringen hyler på akkurat samme viset som han alltid gjør når historien slutter før den er ferdig. 

"Der ser dere når dere bare lar tingene deres ligge og slenge!"

Jeg er sur og lei. De krangler om hvem som har tillatelse til å se ut av vinduene de sitter ved. Er. Det. Mulig? La oss telle lys i neste tunell, foreslår jeg. Og det gjør vi. Sekstitre-sekstifire-sekstifem... Jeg sprekker snart....

Når vi endelig trodde kampen var over ropes det skingrende gjennom hele bilen.

"E MÅ BÆSJ!!!"

Seriøst!? Jeg ser spørrende mot varsleren. Du kan ikke holde deg, tror du? Frenetisk hoderisting. Ikke det, nei. Akkurat, har vi med papir? Bilen stoppes igjen. Det hele går smertefritt, men når vi kommer tilbake er det full krig. Det er URETTFERDIG at de andre ikke får gå ut av bilen!!! 

Noen forsøker seg med et lite "e må tiss, e MÅ da, da e sant, mamma", men det avfeies blankt. Alle tisset før vi dro, det er bare utspekulert sjøsprøyt og fisken biter ikke på i dag. 

Bilen ruller atter ut på veiene. Jeg bytter til LasseMajas Campingmysterie, og forventer den største tystnad. Det skjer ikke. Det er visst bare en sånn dag. Ettåringen våkner, og begynner å le med fireåringen. Treåringen vil være med, og jeg fryder meg over felles glede, men den er kortvarig.

Fireåringen protesterer høylydt på at treåringen har bøyd seg over hans sete.

Mamma, du sa at dette va streken!!! 

Jeg holder for ørene. Mannen stirrer stivt foran seg. Vi ankommer Fauske, og for første gang på eviglenge må vi kapitulere og stanse bilen før vi er framme. Vi slipper guttene ut av bilen fordi de må ha en pause. Vi må ha en pause.

Ungene løper rundt som om noen har puttet raketter i ryggene deres. Hadde jeg nettopp tenkt at vi burde dra på bilferie sammen, og at det kanskje kom til å bli....hyggelig? Med de fire elleville ungene våre? Si meg... Er jeg...fullstendig sprø...?

Guttene hopper og spretter, freser rundt som motorsykler og spinner fram som tornadoer. Mannen og jeg setter oss rett ned og stirrer matt etter dem. Lenge.


.

.

.

.

Ettåringen kommer løpende mot meg. Jeg løfter ham opp og smiler ned i halsgropa hans. Smilet stivner brått. Det stinker bæsj. Jeg sukker, henter stelleveska, legger ham ned på gresset og bytter bleie. Jeg trer på en ny og sier til meg selv at i det minste vet jeg at det er 82 velfungerende lys i Middagsfjelltunellen.

Følg Eventyrgjengen på Facebook. Det er mer i vente. Mye mer...

21 kommentarer Skjul

Irene

24.07.2016 kl.10:46

Hahaha, deilig å ha vært på lang biltur med en 15-åring og en snart 22-åring nå nettopp ;-) Der var det bare fred og fordragelighet i hele bilen, hele veien. Det hadde det også vært om 19-åringen også hadde vært med.

Våre barn har egentlig aldri vært så glade i å kjøre bil. Den ene ble fort bilsyk og alle tre ble fort lei. Likevel var det å dra på bilferie bare greit. Lite krangling og lite bråk. De har kost seg i baksetet med lesestoff og musikk, og så har de hatt mye moro sammen baki der.

På tur til byen, derimot (under ei mil...), har jeg ved et par anledninger bråbremsa og lurt på om de heller ville gå til byen enn å sitte på med meg...
EventyrElin

24.07.2016 kl.10:52

Irene: Haha, ja, jeg håper ikke de har tenkt å holde på slik når de blir tenåringer/voksne ?? Normalt sett er bilturer det samme som å få fri, men denne runden var bare helt forferdelig ??
Elisabeth

24.07.2016 kl.12:29

Eg las innlegget ditt med eit smil om munnen. Tusen takk for at du skriv rett fram og kallar "ein spade for ein spade". Det er godt å lese om at andre sine turar med bil kan bli eit mareritt. Og det er akkurat slik med oss også. Eg har enno ikkje teke med mine tre gutar på bilferie akkurat av den grunnen der. Det handlar ikkje om at ein ikkje klarar å handtere dei når det er slik, det er bare så innigranskauen travelt! Godt å høyre at dokke fekk ei fin pause iløpet av turen :-) stå på. Klem frå vestlandet :-)
EventyrElin

24.07.2016 kl.12:32

Elisabeth: Takk for klem og solidaritet. Det er ei trøst i å høre at andre også har det tøft, haha. Jeg har for lengst gitt opp håpet om veloppdragne unger, og underveis har jeg jammen innsett at det vil jeg heller ikke ha ?? Og de skal visstnok lære mye av krangling, også ??
Sanne

24.07.2016 kl.12:58

Måtte smile av innlegget, ikke fordi jeg fryder meg over kaoset deres men fordi jeg kjenner meg igjen. Vi har riktignok bare en full-fres-kjenner-ikke-fare-før-den-slår-meg-midt-i-trynet-ettåring foreløpig, men også en upålitelig hund som biter og begge er like ulydige og interessert i hverandre. Også kjørte vi samme strekning i går, men da andre veien. Selve bilturen gikk greit, siden de da sitter i hver sin del av bilen. Det er nå på hytta på 20 kvadrat at det blir verre. Kjøkkenet og alt som er spiss og varmt og lettknust der, det dype vannet ute og sand som skal spises, søppel som skal plukkes, bøker som det skal rives i, sofaen som man skal løpe på men som brått tar slutt, usikrede stikkontakter, lett tilgjengelig dovann, det tar ingen ende. Den ene passer på bikja, den andre på glunten, og når de tar middagslur, sover også vi. Hvilket er nå. Natta!
EventyrElin

24.07.2016 kl.13:21

Sanne: Hahaha, ja, du, vi hadde nettopp hunden inne i varmen, og da vet de å gire opp ?? Og gjett om jeg kjenner alle ettåringene mine igjen når det kommer til lita hytte og spennende skuffer med ting vi helst ser er hele når vi drar derfra.. Men det er jo så mye mer gøy med kaos enn stille!
Annetorilb

24.07.2016 kl.13:09

Hoho jo flere vi er sammen? har hatt slike bilturer vi også med tre (to gutter og ei jente)med fem år i mellom... Når gutta var små kunne vi kjøre laaaaangt, men når bilen ble full ble det to lange bilferier, siden har det blitt fly tog og båtferier..Norge og naturopplevelser, øyer og store friområder er det beste :)
EventyrElin

24.07.2016 kl.13:22

Annetorilb: Amen. Slipp ungene fri og la de ha kilometervis å boltre seg på. Tenker med gru på flyplass - og flytur! Det ville blitt avisoppslag hadde vi prøvd oss på noe sånt ??
Cathrine

24.07.2016 kl.15:35

Æ flera så æ skrik... Æ var allerede svett før vi gikk ut av huset i morgen.. Å dra på bilferie med 4 unger i alderen 0 til 5 år er virkelig en prøvelse... 😂😂😂 De gale har det godt...
EventyrElin

24.07.2016 kl.15:45

Cathrine: Du kommer til å elske fortsettelsen på galskapen vår - og lykke til på "ferien" deres ??????
Lotte

24.07.2016 kl.21:23

Vi var i Belgien med vores fire små gutter her i sommer. Kørte hele vejen fra Bærum til Belgien (min mand tåler ikke at være på en båd). Det blev vel ca. fire hele dage i bilen tur/retur. Og ja, treåringen og fireåringen kranglede fra vi satte os ind i bilen, til vi var fremme. Bortset fra de par timer, hvor de kanskje sov. Men, vi har overlevet (!), og så glæder vi os også over, at etåringen og seksåringen i det mindste var relativt rolige.
EventyrElin

24.07.2016 kl.21:25

Lotte: De små gleder ???? Tre- og fireåringer er interessante vesen sammen. Men i dag fikk de rom for å være i fred bare de to, og de lekte så fint og omsorgsfullt at jeg nesten måtte gråte en skvett ?? Bra dere har overlevd forresten ????
EventyrElin

24.07.2016 kl.21:27

Lotte: Au, ser alle tegnene jeg forsøker å legge igjen blir til spørsmålstegn, det så jo passe dust ut. :-D Men det er altså litt sånn lattermilde og blinkete fjes jeg forsøker å legge til i kommentaren min for å pimpe den litt opp, da.. ;)

24.07.2016 kl.21:57

Ja, det er morsomt at se, hvilken indflydelse alder også har. Her er fireåringen og seksåringen bedstevenner efter fem ugers ferie sammen. Fireåringen er forøvrigt vældig bange for, at vi skal glemme eller efterlade en af brødrene hans, når vi f.eks. er på vandretur, og det er vanskeligt at få alle til at følge med. Så han holder styr på troppen! Det viser jo (trods alt), at han har en stor omsorg for de andre.
EventyrElin

24.07.2016 kl.21:59

Anonym: Så deilig at de har funnet hverandre. Jeg ser en liten revne hos mine, men det er både fint og vondt på samme tid, og jeg har tillit til at det vil løse seg til det beste etter hvert. For ja, det er uendelig mye omsorg der, også <3
Lotte

24.07.2016 kl.22:07

Ja, mon ikke det kommer... Læste forresten denne artikel i går: http://politiken.dk/forbrugogliv/livsstil/familieliv/ECE3232543/soeskende-skal-helst-skaendes-for-at-faa-det-godt-med-hinanden/
EventyrElin

24.07.2016 kl.22:11

Lotte: Min erfaring er at det går i rykk og napp. De utvikler seg ulikt, og brytes mot hverandre, men finner alltid tilbake.
Veldig fin artikkel. Jeg har et ganske avslappet forhold til kranglinga deres, men det er sikkert fordi jeg har minner om å stå med en neve hår i hendene selv som ung, og vite i dag at hun jeg røsket håret fra er min beste venn i dag <3
EventyrElin

24.07.2016 kl.22:13

Lotte: Hva tenker du forresten om å ikke gripe inn før "blodet flyter" når det alltid er en som er større enn den andre - og vinner i kampens hete? Jeg forsøker å ikke gripe for mye inn, men jeg ser jo særlig i lys av denne artikkelen at jeg burde bli bedre der. For to av dem er snare med å komme løpende til mamma eller pappa for å få assistanse i kampen mot en større bror...
Lotte

24.07.2016 kl.22:44

Det er vanskeligt. Desværre er vi nok for hurtige til at gribe ind. Samtidig vil jeg helst ikke at de skal påføre hverandre skader. Trods alt. Ofte dytter de to store til de to små, så de falder. Da irettesætter jeg den store med det samme. Etåringen krangler jo heller ikke som sådan med de andre. Mens treåringen både er fræk og klog og strategisk. Fireåringen er derimod den roligste af de fire. Dette gør det heller ikke altid lige let. Men ja, jeg skal se, om jeg klarer ikke at gribe ind så hurtigt.
EventyrElin

24.07.2016 kl.23:08

Lotte: Ettåringen krangler lite, og jeg er snar ute med å be dem ligge unna fordi han er liten. Seksåringen rører ham aldri, og de to andre er forsiktige.. Vanskelig, for jeg føler jeg må stoppe dem når det blir for fysisk. Og det blir det fort med så tette unger.
Lotte

24.07.2016 kl.23:20

Ja, det er jo faktisk rigtigt. Det er det fysiske, som gør kranglerne til et problem. Man burde have et eget kranglerum med polstrede vægge og gulv D;-). Det er også det, der gør det vanskeligt med krangling i bilen, pludselig skriger en unge højt, de hopper op og ned i bilstolene deres osv. Ikke akkurat bra for trafiksikkerhed.

Skriv en ny kommentar