Have kids. They say.

Og n ligger jeg her. P flatseng p gulvet, med en spyende unge p min venstre flanke og en gulpende, knapt eksisterende unge p min hyre. Angrepet kom mens vi fortsatt var p overnattingsbesk, og bde tanten og onkelen bedyret oss til bli vrende. Smitten er spredd over alle t-skjorter likevel, og alternativet er kjre flere mil alene mot tomt hus.

Drlige odds, og jeg har blitt god til ta i mot hjelp. Og har verdens beste familie. Hele dagen har ssteren min og jeg gtt mellom btter og bad, fangtjeneste, matlaging, trsting, tretrking, vasking av unger som ble truffet av strre ssken p vei mot badet...

En heftig dag. 

Som to matte yne grt mot meg p formiddagen:

E e spysjuk, mamma. Da e ondt i magen.

Verste sort. Uten nde, snikende frykt.

Hvor slr den til neste gang??

Kvelden har kommet, og jeg har valgt samle laget mitt p et eget rom. Fire gutter og ei mor. For holde oppsyn med dem alle. Jeg har ftt streng beskjed om si fra om jeg trenger hjelp til noe. Vi frykter alle flere sengeskift, men hper forhndsreglene skal vre tilstrekkelige til at marginene er p vr side i natt. To maskiner er allerede i drift p grden. Det holder.

I ei seng borte i venstre hjrne ligger han som startet, og som ser ut til vre helt ferdig n. Han lo fr han la seg. Det lover godt. Jeg krysser fingrene. I ei klappseng p motsatt side ligger han som er et heller usikkert kort, men som forhpentligvis ikke har mer igjen av spyinga. P to madrasser i midten av rommet ligger vi andre. Kaster opp. I trestemt kor. 

Det blger i meg. Alarmen gr. Jeg klarer s vidt frigjre meg fra armer og bein, og karrer meg opp mot btta. Ber om overlevelse, tilgivelse, syndsforlatelse. Etter hvert som kroppen ikke makter f ut mer, fles det som om innsiden er i ferd med  vrenge seg. Verden er et forferdelig, forferdelig sted. 

Nr krampene endelig slipper tak siger jeg ned p madrassen. Ligger urrlig. Puster. Verker. Fr jeg kjenner en velkjent bevegelse p venstre side. Stafettpinnen er sendt videre. Jeg setter meg opp med en kraftanstrengelse, og hjelper den lille kroppen opp i sittende stilling. Vi har et hndkle liggende opp dyna. Jeg sikter mens han brekker seg. 

Og mens vi legger oss tilbake i total utmattelse, og jeg venter p at hyre side skal utlses igjen, hrer jeg stemmen fra mammaen som skilte to kampklare unger dagen fr. Hun som kom og satt seg ved min side etter ha grepet inn, mens ironien rant av ordene hun serverte. Jeg lo s jeg nesten tisset p meg. 

Have kids. They say. Its fun. They say. 

N ligger jeg i et dunkelt rom med svak eim av grnnspe og oppkast mens ordene kommer tilbake og hjemsker meg. Jeg er fullstendig sltt ut, og kunne ikke en gang tvunget munnvikene til smile om det s stod om kajakkene jeg nsker meg. Men jeg nikker inni hodet mitt, og gir denne trrvittige, treffende mammakommentaren en imaginr high five.

Kroppen min burde nok vrt fylt av medlidenhet med de som deler min skjebne. Den burde det. De stakkars sm og bleke. Jeg gltter bort p dem og vet at mammahjertet burde bl for dem. Men det er for tungt. Jeg har mer enn nok med synes synd p meg selv. Og det beste? Natta har s vidt begynt. Mine prvelser skal ikke gi seg fr jeg p morgenkvisten sjangler ned trappa med en unge p armen, og siger ned p baderomsgulvet som en skjelvende etterlevning av meg selv.

"Velkommen til mammalivet. Du vil ikke lenger ha anledning til levere inn egenmelding ved sykdom."

Fire ganger har jeg signert. Det er overhengende sannsynlighet for at det finnes noen alvorlige feilkoblinger oppe i hjernestrukturen min.

Have kids they say. Det er s sabla gy...

///

Vi overlevde. Selvsagt gjorde vi det. Ei tante som trker spy og lar deg sitte i fanget med kjrlighet i blikket, hun fortjener alt godt i verden. Men muligheten for f omgangssjuka mens mannen er p jobb er noe av det som str verst p lista over ting du aldri, aldri skal fortelle til de som vurderer bli foreldre. Omgangssjuka br i det hele tatt forbli et urrt tema i slike sammenhenger. 

(S la oss bare smile forsiktig for oss selv over denne historien. Ikke le, det vet vi kan sl tilbake. Men la oss smile. Forsiktig. Og legge oss til gruppa som jobber for redigere de lyserosa bkene skrevet for vordende mdre. Damene som allerede er for seint ute til levere inn klage. For de bkene, de trenger en kraftig redigering.)

Flg gjerne EventyrElin p Facebook for flere intime og rlige mammahistorier. Og la det vre lenge igjen til neste gang. Vr. S. Snill.

18 kommentarer Skjul

09.05.2016 kl.18:29

Beklager, men jeg lo snn nr jeg leste innlegget ditt!

Hper alle er friske raske igjen, du er utrolig flink skrive:)
EventyrElin

09.05.2016 kl.20:02

Anonym: Hahaha, s bra du lo. Det m man jo bare gjre. Det er jo ikke verdens undergang, selv om det fles som om man er p randen til overgi seg bare for f slippe der ei stund.. ;) Og tusen takk, det var en fin kommentar! <3
Kjersti

09.05.2016 kl.19:29

Hres helt forferdelig ut, klarer ikke engang forestille meg det. All medlidenhet til dere alle! <3
EventyrElin

09.05.2016 kl.20:01

Kjersti: Neida. Det var jo s gy..veldig, veldig gy... :) (Og tusen takk. det verste er over, og vi har gode hjelpere som handler og kommer med varer p dra) <3
Lotte

09.05.2016 kl.20:49

Ja, det var det! INGEN fortalte meg om, hvordan det er at ha syke barn, eller at vre syk selv mens man har barn, FR vi fikk barn!

Og omgangsyke, det "fandtes" jo ikke, fr barnene plydselig kom... Og smitter hverandre og mamma og pappa med det 2-4 ganger om ret. Det er da, det virkelig er gy ha hele fire sm barn ;-).

Forvrigt ble minstemann vaksinert mot omgangssyke (rotavirus). Er virkelig glad for det!
EventyrElin

09.05.2016 kl.22:40

Lotte: Hahaha, nettopp! Og det er nettopp da det er av betydning hvor mange unger man har ftt... :) :) Men det som ogs er litt morsomt, det er tenke p hvor drlig jeg var fr jeg fikk barn. Alts, en bihulebetennelse slo meg helt ut. Sofa. Jeg-dr-snart-opplevelse. N er den snn "okei, og hvor vil dere dra hen i dag p tur?".. ;)
Lotte

10.05.2016 kl.09:18

Ha ha. Ja, det er ikke mye man fr ligge p sofaen mere, og da slet ikke nr man er syg. Her er ungerne syge nu, fireringen begyndte at kaste op i lrdags. I morges var sengen til etringen fuld af opkast (da er det vel nppe rotavirus...). Og vi som skulle til ftteren db i Danmark i weekend... Det er vist hjst usikkert om vi kommer afsted. Men vi begynder at blive vant med den slags...
EventyrElin

11.05.2016 kl.10:51

Lotte: Off, s leit. Det er kjedelig nr man ikke kommer seg avsted, ja. Hper likevel dere er bedre n, og som hun sa her, nede; hper det blir lenge til neste gang <3
Kirsti

10.05.2016 kl.10:53

Du skriver godt! Jeg var brtt 15 r tilbake, kjente luktene og fortvilelsen. Og gleden nr de begynner vkne til liv igjen. Men dette var skrekken! Srlig nr ma var borte. Jobb 24/7 med vasking, trsting, "en liten slurk drikke, vennen?" Og frykten for kjenne kvalmen sjl.

Hper dere er friske og raske igjen n!
EventyrElin

11.05.2016 kl.10:53

Kirsti: Hehe, ikke verst bli tatt tilbake til slike minner, eller hva - og brtt er det nesten litt fint, oppi alt. Fordi det var nrhet i det, ogs :) Men ja, omgangssjuka er skrekken. Og man henger jo etter p dagesvis med den klesvasken som hoper seg opp :) :) (Vi er friske, og raske, n!) :)
Avdelingholt/ Anja Holt

10.05.2016 kl.11:55

Oh well, kanskje like greit at vi ikke visste alt? ;)

Takk for latter!
EventyrElin

11.05.2016 kl.10:50

Avdelingholt/ Anja Holt: Du, det bare sprs om det ikke er best snn, ja. For sikre reproduksjon og snt ;)
Liga

10.05.2016 kl.12:31

, s fantastisk bra skrevet! Det er nettopp slik det fles. Men i tillegg synes jeg usannsynlig synd p meg selv, det er ingen i hele verden som har det verre nr en nrmest ligger over doskla og vrenger seg. Fr veldig drlig samvittighet for den tanken nr det hele er over, for det er tross alt bare omgangssjuke....

Det er dessverre for sjelden jeg fr vrt innom bloggen din, men tar meg et raid inni mellom slagene! Du skriver fortsatt morsomt!
EventyrElin

11.05.2016 kl.10:50

Liga: Men det er jo s ille! Det er ikke rart at vi har mer enn nok med synes synd p seg selv nr den der sorten setter inn :) :) Godt hre at jeg fortsatt kan f dere til le ;)
Famwangaasegg

10.05.2016 kl.23:07

Uff, jeg kjenner til flelsen. Jeg har ikke signert fire ganger, men to holder for mitt vedkommende. Hper magsjuka er ute av alle kroppene, mtte det bli lenge til neste runde.. <3
EventyrElin

11.05.2016 kl.10:48

Famwangaasegg: Ja, det er ille nok uansett hvor mange unger man har nr den kommer i hus.. For en fin lykkenskning - mtte det bli lenge til neste runde <3 :-D
Famwangaasegg

14.05.2016 kl.21:55

Ja, men det er jo sant -for den kommer! ;p Ha en fin pinsehelg med dine fine.
Lotte

23.05.2016 kl.20:28

Jo, vi kom afsted til Danmark, efter seks intense dage, hvor alle seks nede at f omgangssyge. Alle nede akkurat at blive friske inden afrejse. Heldigvis varer omgangssyge jo sjldent s lnge!
EventyrElin

24.05.2016 kl.08:46

Lotte: S godt hre :) :)

Skriv en ny kommentar

hits