Mitt liv som hjemmeunderviser

Teksten er skrevet av Astrid Karlstad Larsen, som brenner for mer penhet rundt alternativer til skolen. Jeg elsket lese tankene hennes!

Siden oktober 2015 har jeg hatt hjemmeundervisning med den mellomste snnen min, som snart fyller 8 r og skulle ha gtt i 2. klasse. Nr jeg forteller dette til folk fr de som regel frst et bekymret uttrykk i ansiktet, og blir gjerne litt usikre p hva de skal si. Det virker som om de fleste tror at det har skjedd noe veldig alvorlig som gjorde at vi var tvunget til ta ham ut av skolen. Det var heldigvis ikke tilfellet for oss.

For vr del er svaret: fordi vi hadde lyst.

Vi foreldre hadde lyst til ha ham hjemme, og han hadde lyst til det selv. For min del har jeg flt et behov for tilby barna mine noe annet enn det den tradisjonelle skolegangen kan gi i ganske mange r.


Jeg fikk mitt frste barn i 2004. Jeg var da ung alenemor og student, og han begynte i studentbarnehage da han var 1,5 r. Det var topp for bde meg og han, det. Men jeg har alltid vrt en som liker sette sprsmlstegn ved ting. Det var ikke uten kvaler at jeg sendte ham i barnehagen nrmest hver dag. N er vel ikke det s spesielt. Diskusjonen omkring hvor bra eller skadelig det er for sm barn vre i barnehage er velkjent i Norge anno 2016. Den skal jeg ikke g videre inn p her. Men det bli mor satte for meg i gang et skred av prosesser der jeg konstant var p jakt etter nye perspektiver.

I min sken fant jeg mange interessante eksempler p mennesker som hadde tatt modige valg.

Et av disse menneskene var Valerie Fitzenreiter. I 2003 gav hun ut boka The Unprocessed Child: Living Without School. En mrk hstkveld i 2009 skulle boka komme til forandre synet mitt p foreldre-og-barn-relasjoner for alltid. h, s selvsikker hun virket, denne Valerie. Og det uten selv ha gtt p college en gang! Som 20-ring hadde hun allerede vrt gift, gravid og bosatt i en forstad et sted i Lousiana, USA. Hun hadde drlige erfaringer fra egen skolegang, og da svigerinnen hennes gav henne boka Summerhill - om den legendariske, demokratiske skolen i England, pnet det ynene hennes for hva det var hun ville gi sitt barn.


Datteren hennes, Laurie, ble unschooled. Hun vokste opp uten se innsiden av en institusjon. Aldri barnehage, aldri skole. Snn som Valerie beskriver det i boken, hadde hun god sttte i mannen sin og nrmeste familie, men ellers var ikke menneskene og samfunnet rundt dem srlig begeistret for deres radikale tilnrming til barneoppdragelse. Hun var tilsynelatende ganske alene om sitt valg her i verden. Likevel framstr hun som skrsikker i egne betraktninger. Og for noen betraktninger!

Valeries filosofi er like enkel som den er tilsynelatende fullstendig radikal for oss indoktrinerte vestlige mennesker i det 21. rhundre. Vi som fr artikler med tips og rd fra eksperter p alle tenkelige fasetter av barneoppdragelse i newsfeeden p facebook minst 10 ganger om dagen. Budskapet i The Unprocessed Child er: fokuser p gi barnet ditt trygghet, og ha ubetinget tillitt til at barnet ditt vil lre seg alt det trenger lre. Din rolle som forelder er vre tilstede, se barnet og tilrettelegge, men all lring skal skje p barnas premisser. Budskapet ble understttet av at Lauries historie var en suksesshistorie p alle mter. Boka ble skrevet i retroperspektiv, Laurie var n en 22 r gammel harmonisk dame, i full gang med universitetsstudier i sosiologi. Etter at boka ble utgitt har hun ogs tatt doktorgrad.

Laurie hadde aldri blitt fortalt hva hun skulle lre. Hun hadde blitt eksponert for en masse, og hadde ut i fra det funnet ut av hva som var interessene hennes. Hun hadde lrt seg lese, lrt seg skrive, lrt seg danne sine egne meninger. Blitt et fritt og uavhengig, kreativt og hardt arbeidende voksent menneske.

Jeg var nrmest i sjokk mens jeg leste boka. Den utfordret s mange ting jeg alltid hadde tatt for gitt.

Det var ikke det at jeg ndvendigvis var enig i hver eneste ting hun skrev, men jeg merket at jeg hadde s godt av bli utfordret p disse tingene! Da jeg leste denne boka, i 2009, var mitt andre barn 1 r gammelt og jeg var hjemme med ham p heltid. Vi hadde flyttet opp p fjellet, og tilbragte stort sett dagene ute. Nr det nrmet seg tid for formiddagsluren hans tok jeg ham p ryggen og strenet mlbevisst oppover i retning av en gammel stl jeg visste om.

Turen tok ca 45 minutter, og nr vi kom opp hadde han stort sett alltid sovnet. Jeg satte meg forsiktig ned p et favorittutkikkspunkt, og med ungen fredfullt sovende p ryggen trakk jeg forsiktig fram The Unprocessed Child fra lomma. Nr han vknet og krevde min oppmerksomhet mtte jeg legge vekk boka, men hele veien ned igjen, med ham stabbende foran meg p stien, ivrig utforskende, litt stdigere og modigere for hver gang vi gikk denne turen, lp tankene mine lpsk omkring det jeg nettopp hadde lest.


Siden den gang har det blitt mange bker. Etter The Unprocessed Child kastet jeg meg over bkene til John Holt, som kan beskrives som han som fant opp Unschooling som begrep. Og som forvrig var lrer.

Mange av de som faktisk driver med eller er tilhengere av Unschooling, fler at selve begrepet hres negativt ut, som om man er imot skole. Det blir derfor gjerne heller snakket om livslring eller organisk lring og en rekke andre alternativer. Personlig nsker jeg holde litt fast ved begrepet Unschooling, mest av alt fordi det faktisk er et begrep som det allerede har blitt lagt en masse innhold i. Innhold som har truffet meg rett i hjertet.

Jeg er ikke imot skole. 

Men jeg tror at vi trenger frihet og mangfold, ogs i mten vi utdanner vre barn p, kanskje srlig i mten vi utdanner vre barn p. Hvordan lrer barn - best?

Jeg lurte ofte p hvor Valerie tok styrken sin fra. Jeg tror jeg begynner skjnne det n. Hun fikk bekreftelse hver dag fra datteren din om at det hun gjorde var riktig. Riktig for henne, riktig for dem. Hun s hvor trygg hun var, og hvor fri hun var, hvordan hun blomstret. Jeg skjnner det fordi jeg n opplever det samme selv. Snnen min trivdes p skolen, han gjorde det, og han klarte seg helt fint faglig. Kanskje nettopp derfor synes jeg det er s interessant se at han likevel har blomstret etter at han sluttet p skolen.

At du kan ta et barn som tilsynelatende har det helt fint, ta ham ut av institusjonen, og s vre vitne til at han plutselig setter en helt ny standard for seg selv, oppfyller et potensiale du ikke ante han hadde. Det er kult vre vitne til!

Hjemmeundervisning er tillatt i Norge. Nr du hjemmeunderviser barnet ditt skal du srge for at kompetansemlene blir oppfylt. Det er kravet: det gr p hva barna har lrt. Hvordan barnet tilegner seg disse kompetansemlene er opp til dere. Unschooling er en form for hjemmeundervisning, det er en metode. Unschooling er noe annet enn skole hjemme. Jeg forteller ikke snnen min at i dag skal vi lre om det og det, vi tar ting stort sett som det kommer. Det interessante er at han har eskalert i sin lringsprosess etter at denne tilsynelatende tut og kjr-tilnrmingen ble innfrt.


Jeg er ikke like modig som Valerie Fitzenreiter. Jeg har, i motsetning til henne, regler for nr det er leggetid og hvor mye skjermtid som er tillatt per dag. For eksempel. Jeg tenker at det er viktig at hver familie kjenner p hva som er riktig for nettopp dem. Det er mange sprsml omkring hjemmeundervisning. Mange flere enn jeg rekker over i denne teksten. Jeg har valgt fokusere p lringsbiten, og fortelle litt om Unschooling som metode.

For meg er det frst og fremst tanken om f vre fri til lre som man vil som er forlokkende.

For meg er det klart at dette er riktig. For oss. N. S kommer andre aspekt inn: -Hva med det sosiale? Pleier vre det frste alle spr om. Jeg fler at dette sprsmlet ble diskutert godt og grundig i Elins innlegg om at hun vurderer hjemmeskole og i kommentarfeltet.

Hvordan fr dere det til konomisk? Vil du ikke ut i jobb? Er andre ofte stilte og svrt relevante sprsml, som jeg gjerne skriver en helt tekst om en annen gang.  

Til slutt vil jeg si til deg som har lest hele denne teksten om unschooling: du trenger ikke like det. Det er greit! Men hvis det appellerer til deg, vil jeg oppfordre deg til flge nysgjerrigheten din og se hvor den tar deg og familien din hen. Start gjerne med ei bok om temaet, sk p nettet. Og om dere faktisk velger g for et annerledes lp, har jeg et lfte. 

Det blir garantert ikke kjedelig.

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar

hits