Vær naken foran barna dine

Kroppsfokus og naturlig nakenhet diskuteres med fornyet styrke. Gjennom realityprogram og modige stemmer fra unge mennesker i sosiale medier får vi innblikk i deres utfordrende oppvekst. Kjønnsdelt svømmeundervisning er nylig foreslått, og til tross for at vi syns det høres faretruende ut er det viktig å ta de unge på alvor. 

Fokus på å forebygge kroppspress har lenge vært gjenstand for debatt, men kommer vi egentlig noen vei? 

For et år siden var jeg på forelesning med sexologen Margrete Wiede Aasland som underviste framtidens sosialarbeidere i å møte seksuelle overgrep mot barn. Sjelden har jeg lært så mye på så kort tid. En episode hun delte handlet om unger i barnehagealder som hadde lekt sammen innendørs. Genseren til det ene barnet hadde glidd opp, og en av de andre ungene utbrøt følgende:

Æsj, jeg ser ryggen din!

Seriøst?? Stakkars begge, tenkte jeg. Når ble det ekkelt å se en naken rygg?

Wiede Aasland pekte på at vi tilsynelatende er åpne til alt, men har likevel blitt mer sjenerte i forhold til kropp enn hva man for eksempel var i hippietiden. Når dette skjer på hjemmebane samtidig som det øvrige samfunnet flommer over av seksualitet og retusjerte idealkropper skapes en grobunn hvor unge mennesker utvikler usunne holdninger til egen kropp og seksualitet. 


Foto: Flick.com/dominicalves

I Aftenposten i mars i fjor plasserte Knut Olav Åmås naturlig nakenhet som en av vår tids store tabutema. 

(...) naturlig nakenhet er blitt ... unaturlig. I garderoben og dusjen på treningssenteret og i svømmehallen, i skolegarderobene. Jeg snakker for eksempel om nakenhet som ikke er erotisert eller seksualisert, men som har en funksjon (for eksempel å bli ren). Det er en paradoksal kontrast mellom all nakenheten i mediene og skrekken for den i vårt alminnelige liv.

For mange er mensen, kroppshår, amming og kvinnelig onani ekkelt.

Et barn som har lært de ekte navnene på kjønnsorganene, og som vet at voksne ikke har lov til å ta på dem, er mer sannsynlig i stand til å varsle. En ungdom som verdsetter sin egen kropp er mer sannsynlig i stand til å sette grenser for seg selv. 

Hvordan vi snakker og tenker om kropp har ikke bare betydning for vårt eget selvbilde, men kan også ha preventiv effekt med hensyn til krenkelser og overgrep. Vårt forhold til egen kropp henger sammen med normalitetsforståelse og hva vi eksponeres for. Reklame er skadelig når den forteller oss at det bare er en måte å være pen på. 

For begge kjønn synes det som et stadig mer stereotyp og lite nyansert bilde av kropper som gjelder. Flere unge gutter velger treningsstudio, og bruken av anabole steroider er økende. Jenter kan følge punktvise videooppskrifter for hvordan de med sminke manipulerer sitt eget ansikt til å ligne mest mulig på et ideal opplest og vedtatt av en mektig skjønnhetsindustri forsterket av forbrukerne. 


Foto: Flicr.com/thomasulrich

Som foreldre blir vi slått til bakken av maktesløshet. Hvordan kan vi bygge opp våre unger til å stå i mot sammenligning, manglende likes og verdievaluering på bakgrunn av våre ulike gener? Hvordan kan vi møte dette når tannbleking, botox, restylane og "slankepiller" er den nye hårfargingen?

Er vi egentlig noe bedre enn de unge? Som passive observatører mister vi makt i møtet med markedskreftene, og den uendelige strømmen av perfekte kropper som selger hva enn det måtte være forsterkes av vår vilje til å respondere positivt. Hva om det perfekte sluttet å selge?

Stygg stue, naken kropp


Foto: Flickr.com/andreaparrish

Folk oppfordres til å ta ansvar for egen livsstil, men samfunnsbelastningen er viktigere for helsa. Politiske virkemidler har potensielt stor effekt gjennom tilrettelegging og tilgjengelighet. Merking av retusjert reklame og dialog med motebransje og media er et positivt tiltak. Fokus på psykisk helse i skole er nødvendig. De unge må lære at de har reelle valg (og makt!), og kan beskytte seg selv ved å være bevisst hvem de følger på sosiale medier og ser opp til i hverdagen. 

Likevel er det et politisk ansvar når ungdom bombarderes syke i media. 

Å la unger ta del i idrett og fysiske aktiviteter er en viktig forebyggende strategi. Det er positivt å oppleve at kroppen duger til noe annet enn å rope tilbake fra speilet. Gjennom hele oppveksten må vi satse mer på fysisk aktivitet, og vi må møte fallet i aktivitetsnivå som oppstår mot ungdomsskolealder. Hva gjør tidlig topping av lag med idrettsgleden?


Foto: Flickr.com/USAG-humphreys

Storsamfunnet har betydning, men i dag er jeg mest opptatt av rollen vi foreldre har. Når treåringen snakker om å slanke seg kommer ikke dette fra barne-tv. 

Spiser du mat med glede? Trener du for å være frisk eller fager? Er sukker farlig eller har du fokus på at grønnsaker er flott? Kommenterer du din egen kropp? Er du flau over å være naken?

Jeg har vært heldig. Min oppvekst er preget av foreldre som var nakne på badet og i andre naturlige settinger. Kropp var et ikke-tema. Det bare var. Helt naturlig. Jeg har sett damer sole seg toppløs, strekkmerker og morsmelk, tanter med ubarberte legger og onkler med pondus. Barna våre trenger å se cellulitter, hårvekst og i det minste en naken rygg slik at de er litt bedre rustet i møtet med alle plakatene og musikkvideoene som forteller hva som må til for å ikke skamme seg over eget utseende. 

Det er mye vi bør gjøre med hensyn til kroppspress, men som foreldre har vi mulighet til å påvirke positivt. Ved å være nakne foran barna våre, og ved å rette oss opp i tilbakelent likegyldighet skaper vi grobunn for et litt mer tykkhudet og nyansert møte med alle de som pusher korrektur av naturens mangfold. 

Jeg er en lett skamfert firebarnsmamma som med største selvfølgelighet sprader naken foran ungene mine der det faller seg naturlig, og snakker høyt om det til dere fordi jeg tror det er viktig at barna våre får se en naken kropp før den blir kommersialisert. Vi snakker ikke naken foran middagsbordet, men den der helt avslappa delen med unger som får være på badet uten låst dør.

Det flommer over av nakenhet,- vi må slutte å være redde for våre egne nakne kropper. 

Er naturlig nakenhet vår tids store tabu? Er du naken foran barna dine? Del gjerne teksten eller tankene dine!

Følg bloggen på Facebook

14 kommentarer Skjul

Irene

29.01.2016 kl.12:19

Er så forskrekkelig enig! Jeg skrev jo litt om det samme for litt siden. Mange synes kanskje at 80-tallet var for løsluppent, men det er ingen tvil om at pendelen har svinga aaaltfor langt den andre veien.
EventyrElin

29.01.2016 kl.12:23

Irene: Kan det bli for løssluppent, egentlig? Når det er avslappa og naturlig, mener jeg. For jeg syns det er helt vilt hvor mye fokus det er på nakenhet og seksualisert kropp i full offentlighet, men folk hyler over seg så fort de ser en mor amme et barn.
Irene

29.01.2016 kl.13:21

Haha, nei du kan spørre... Jeg synes ikke det. Jeg er så lykkelig for at jeg ble født akkurat når jeg ble. Jeg var på stranda, riktignok med bikintopp også, sammen med toppløse i alle fasonger og det var greit. Nå er folk raske med å slenge utav seg ting som: "av alle burde kanskje akkurat HUN kle på seg!"

Jeg ammet ungene når det var behov uansett hvor jeg var, og ingen som brydde seg noe særlig om det heller.

Jeg har oppdratt mine i samme baner som jeg selv ble opptatt, men det føles som om tre monner så lite der ute...
EventyrElin

29.01.2016 kl.16:33

Irene: Der sier du noe så viktig! "Det føles som om det monner så lite der ute...." - Nettopp! Det er følelsen min også. Ja, jeg skriver dette innlegget. Ja, guttene ser meg skifte eller hoppe i dusjen. Ja, jeg snakker humoristisk med dere og venner om egen kropp, og har passe mye sjølironi å dele av - men det hjelper jo ingen verdens ting at noen få modige damer eller menn viser fra normalkroppen sin, når resten av det perfekte er så massivt...?!
Egil

29.01.2016 kl.14:34

Saken er helt fin den, nakenhet skal være en naturlighet - spesielt innen en familie.

Men ditt øverste bilde kunne du spart deg for, kun for å skape klikk. 2 toppløse røykende festivalgjengere?
EventyrElin

29.01.2016 kl.16:31

Egil: Jeg er så enig, helt naturlig innenfor en familie. Og du, takk for at du kritiserer den så jeg får anledning til å forklare. Jeg hadde først et bilde av sexologen, men bildet var stjålet på nett fra en nettavis (med kildehenvisning, naturligvis), men det er jo i strid med åndverksloven (som jeg ble gjort oppmerksom på), og dermed måtte jeg bytte kjapt. Jeg endte opp med å lete på Flickr, og hadde sett for meg at det kunne beskrive hippiekulturen, men jeg er jo helt enig med deg - det ser ut som jeg forsøker å få folk til å klikke seg inn.

Men det er vanskelig. Jeg skriver om kropp og nakenhet, men vil helst ikke illustrere med noen av de bildene jeg fant tilgjengelig på nett (og min egen nakenhet syns jeg for det meste passer seg best innenfor husets fire vegger, i alle fall på et innlegg som dette som mange tilfeldige lesere vil få med seg). Hva kunne jeg illustrert med..?
tonje

29.01.2016 kl.15:52

Jeg ler så godt av hvordan blogg.no leverer reklame som "passer" teksten :D

Dette er et kjempeviktig tema! Jeg må jobbe med meg selv for å være en avslappet rollemodell, men synes det har blitt enklere etter jeg fikk barn.
EventyrElin

29.01.2016 kl.16:28

tonje: Hahaha, nå ble jeg nysgjerrig! Det er jo litt av greia med ny plattform, plutselig er det greier her jeg ikke helt føler meg komfortabel med, men men. Det får tåles :) Jeg må jo bare presisere siden innlegget har blitt delt litt - det er ikke sånn at jeg framsnakker det å sitte naken ved middagsbordet, altså, men mer den der å gå inn og ut av dusjen mens de er på badet, eller å ha baderomsdøra åpen. Og ja, jeg er helt klart mye mer avslappet nå enn før jeg ble mamma, til tross for at avstanden fra idealkroppen har økt.. ;)
Vilde Ingeborg Holtan Håvardsrud

29.01.2016 kl.19:47

Helt enig med deg, kjempebra skrevet. Når vi gjør noe så naturlig som var egen kropp og hva den innebærer til et hysj hysj tema er det ikke så rart unge mennesker har et så forvridd kroppsbilde!
EventyrElin

29.01.2016 kl.19:56

Vilde Ingeborg Holtan Håvardsr: Takk for kommentar, og nei, jeg er helt enig med deg. Jeg fikk en kommentar på FB som jeg syns var bra; denne tildekkinga opplevde ungdom som reiste til USA på 80- og 90-tallet, og nå har utviklinga kommet hit. Det er et merkelig paradoks at hud og nakenhet er vanlig som aldri før, mens vi nærmest er redd våre egne kropper..
H

02.02.2016 kl.19:59

Veldig flott innlegg, som jeg støtter fullt ut. Men vær så snill, ikke dra inn garderober og fellesdusjing i slike ting. Jeg har vokst opp på samme måte som deg, og behandler barna mine på samme måte som deg. Likevel har jeg hverken som barn eller voksen ønsket å utsette meg for fellesdusjing. Det å være naken på en naturlig måte har med valgfrihet å gjøre. Det gikk så langt at jeg skulket og strøk på gymkarakteren på videregående fordi alt inni meg stritter mot å vise meg naken for de jeg ikke ønsker å vise meg naken for. Barna mine, familien min, spiller ingen rolle. De kjenner jeg godt, og jeg kan gjerne gå naken fra soverommet til kjøkkenet for å hente vann, eller skifte i en hytte sammen med moren min som er 30 år eldre.

Så jeg skulle så gjerne ønske du ikke siterte artikkelen som fokuserer på feks. fellesdusjing. Dessverre trekker folk paralleller til det, og det synes jeg er synd. Det er et paradoks at vi oppfordrer til naturlig nakenhet slik at barna blir flinkere til å sette grenser for seg selv og sin kropp, samtidig som vi latterliggjør og neglisjerer de barna som setter grensen ved fellesdusjing.
EventyrElin

03.02.2016 kl.00:22

H: Tusen takk for kommentaren din! Jeg har ikke sitert noen artikkel, alle ordene er mine egne. Det jeg sikter til når jeg skriver om dusjing er den der private innenfor husets fire vegger typen, den der hvor man lar baderomsdøra stå åpen selv om man skal dusje, den der hvor man skifter selv om ungene er på badet. Jeg tenkte overhodet ikke på fellesdusjing, og beklager om det ble tolket slik. Er uansett veldig glad for kommentaren din - jeg var også hun som HATET fellesdusjer fordi jeg var så langt unna alle de andre kroppene etter ungdomsskolen. Jeg er derfor helt, helt på linje med deg. Vi skal lytte til de som ikke ønsker å dusje sammen, og vi skal la det være mulig å sette grenser for sin egen nakenhet i fellesområder. Jeg syns det var ubehagelig nok, og i dag har man den potensielle trusselen sosiale medier utgjør.
Klissi Mandarin

02.02.2016 kl.22:24

Nå handler min blogg "dessverre" om helt andre ting, men jeg har seriøst lurt på å skrive til avisa om dette. Har nylig begynt å trene på studentsenteret i en alder av snart 40 (argh), og lagt merke til at siden sist (ca. 5-6 år siden vil jeg tro) har andelen dusjere gått dramatisk ned. Det er liksom meg, og to utvekslingsstudenter. Det er som da jeg dusjet på den amerikanske skolen midt på 90-tallet sammen med den andre norske eleven, og alle mente at vi hadde noe seksuelt på gang siden vi var nakne sammen. De norske jentene går hjem i Canada Goose-jakkene sine og klamme treningstights under. Urk, spør du meg. Men hygienen er nå en ting. Jeg er seriøst bekymret for at disse unge damene snart skal bli mødre, de skal oppdra barn selv.. og hva i huleste sier det om kroppen din hvis man ikke engang kan dusje den etter å ha brukt den på et treningssenter (selvsagt ikledd greier som ikke overlater mye til fantasien uansett)? Hva slags kroppsholdninger gir de videre??! Som du sier, det er noe med selve nakenheten som er "ekkelt". Som nær-ekshibisjonist er jeg genuint bekymret, av samme grunner som deg. Gruer meg til mine unger skal møte disse holdningene i skole og nærmiljø. Takk for nydelig innlegg!
EventyrElin

03.02.2016 kl.00:17

Klissi Mandarin: Tusen takk selv for nydelig kommentar!! Du skriver godt, og jeg er veldig enig med deg. Likevel er jeg hun som aldri turte å dusje i fellesdusjen - til tross for gode holdninger hjemmefra. Kroppen min var så fryktelig tynn og underutviklet i forhold til alle andre, så jeg trivdes best for meg sjøl.. :)

Skriv en ny kommentar

hits