hits

tte mneder siden jeg flytta ut

Et samlivsbrudd kan vre beintft g gjennom. En livskrise. Drlig svn, lite matlyst, depresjon, angst og et selvbilde trakka godt ned i sla. Smerten blir for noen s stor at de utvikler hjerte- og karsykdommer. Ordentlige saker, alts. Drligere konomi, endringer i boforhold, tap av tidligere familiemedlemmer og venner som vender deg ryggen. 

Med unntak av hjertegreiene kan jeg vel stort sett krysse av for det meste. 

Det er over to r siden den egentlige spikeren i kista, og tte mneder siden jeg ble ndt til flytte ut. Det har vrt en krevende sti vandre etter. Jeg vil gjerne vre raus i mte med meg selv, men samtidig kjenner jeg drlig samvittighet nr jeg synes synd p meg selv. 

For det er s mye ordentlig, fl lidelse der ute. Min er s liten i sammenligning. Nordmenn skal jo heller ikke klage. Selv om vi er alvorlig syke er det en viss forventning om  takle det med verdighet.

Noen ganger vil jeg skrike, hyle, vrle. Kaste meg ned p bakken og sparke ls som et lite barn i full opplsning. Jeg har flt meg alene, sra, bitter, utnytta, sint, redd og i smerte. Men jeg lever jo. Ungene vre er friske. Vr takknemlig, ikke sant? Og det er jeg. Jeg er det, virkelig takknemlig!

Men jeg er ogs bare ei dame som forsker navigere i nytt og uoversiktlig landskap.

Vi hadde nettopp Verdensdagen for psykisk helse. Alle av oss har ei psykisk helse. Innimellom frisk og rask, innimellom liten og tufs. Raushet nr vi mter andre mennesker kan vre avgjrende for den som kaver i motvind, men det er ogs fint  vre raus i mte med seg selv.

Akseptere at det er vanskelig. La de vonde, smtt skamfulle flelsene f lov til vre en del av det som er et helt menneske. 


.

tte mneder har flaksa av sted. Litt vingeskutt, men med framdrift. To skritt frem, ett tilbake. Jeg har ikke ftt til skrive s mye p bloggen, og det har sine grunner, men jeg deler litt p Instagram og Facebook, begge steder kan du finne meg som eventyrelin. 

Vr snille mot de du mter bortetter veien, men forsk ogs vre snill med deg selv. S hper jeg du har en fin hst, at du finner mening i hverdagen og at lysglimtene klarer n frem.

God helg! <3 

Rabothytta med treringsbein

Mamma er g`rn. Hun skal alltid ha oss med ut i marka. Da hun foreslo tur for oss i ferien, i FERIEN, stemte jeg selvflgelig i da brdrene mine ropte over seg.

"h, nei! Mamma, du ska bestandi g s lange tura!"

Mamma smilte lurt. Sa at denne turen kom ikke til bli S lang. Bare litt. Og at det kom til bli verdt det etterp.

Vel. Tre r sterk, lett f med, og klar for beske Rabothytta. Skal jeg fortelle det jeg vet om den? Den ligger 1200 meter over havet, i Hemnes kommune, Nordland, er ei ordentlig luksushytte for p doen er det n plass for tiss og n for bsj, og det var litt skummelt, men mamma satt seg frst og da gikk det bra, og det er ikke sant som mamma sa om at det bare var litt langt. Det er driiiitlangt dit.

Men vil dere se hvor kul hytta er? Se her:


.

Det var mange som skrt av oss bde langs stien og da vi kom fram. Jeg var bare glad for at hytta fantes p ordentlig, og at det ikke bare var noe mamma hadde funnet p snn som brdrene mine psto opp de siste bakkene. 

Jeg har hrt at stien bare er 5 km, men det tror jeg i hvert fall ikke p. Storebrdrene mine sier at vi har gtt tre mil. Minst. Vil dere se hele gjengen? Se her:


.

Stien starter som en vanlig tur. I lia var mange sm bekker. Mamma mente p at jeg ikke trengte stoppe ved hver eneste bekk for supe vann, men hva vet vel hun om ruste seg for langtur? Jeg er minst av fire. Jeg vet alt om  karre til seg nr en kan. 

Etter den vanlige stien blir det gy. Da m man klatre. Masse store og fine steiner, rundt og over og hopping - og en gang satt jeg meg fast, men da kom Sjefen, helten min, og prvde f meg ls, men til slutt mtte vi rope p mamma. Hun trodde frst hun mtte kle av meg skoen, men hun fikk meg ls uten. Da var de andre to langt av grde, og vi prvde lpe for ta dem igjen, men da bare forta de seg enda mer, og da ropte mamma "hvem vil ha godteri" og da stoppa de. 


.

.

Godteri er lurt om unger skal p tur. "Fram med e-stoffene" sa mamma, og da ble det saker. Turen ble mye gyere. Jeg sprang mellom T`ene og bare strakk ut hnda. Fine greier. 

Etter steinura kommer man til et kjempefint vann. Vi s sauer og rein og jeg er ganske sikker p at jeg s hodet til en hai. Etter vannet str ei hytte som ikke er den ordentlige hytta, for jeg kikka inni og det var ikke plass til alle, men etter bua s gr det liksom litt slakt og s m man litt opp og s over en morsom bekk. Og etter bekken er det bare opp, og kjempelangt, og rett fr vi kom til hytta tok mamma alle sekkene vre i sin sekk, og det var deilig! Da ble jeg en rakett full av drivstoff, sa mamma. 


.

Det str at turen tar mellom 1,5 til 3 timer. Mamma klokka oss inn til 3 timer og 20 minutter. Inkludert matpauser, krokodillejakt, to eventyr om en ridder, insekt p stien, blomster som mtte plukkes (det var jeg som begynte gi dem til mamma s hun kunne pynte seg, og tror du ikke alle skulle plukke til henne da?), mange steiner som mtte kastes i vannet fordi vi ikke gadd g lenger, en liten krise da vi trodde vi s hytta, men fikk vite at det bare var ei ndbu - og at vi var halvveis, snballkrig, hoppekonkurranse, sisten, sko som ble blte, to av oss som stakk seg bort fra stien for finne noen digre pinner, sauer vi mtte jakte litt p og masse spennende insekter vi ikke kunne g fra fr vi hadde katalogisert dem (det var snn mamma sa det i hvert fall, hun sa, men herlighet, unger, har dere tenkt katalogisere dem fr vi kan g videre, eller?). 


.

Da vi endelig kom til hytta mtte vi ta av sokker og sko, og s fikk vi vafler. De voksne lo og rista p hodet da vi fk rundt hytta og lekte sisten rett etter vi kom opp. Vi skulle visst ha vrt slitne etter den lange turen, men det var vi jo ikke! Brdrene mine og jeg er aldri for slitne til leke. Gi oss noen minutter med lading, s er vi klare for kamp, nr som helst. 

Mamma sussa og lfta oss i lufta etterp. Sa det ljomet i hjertet hennes av stolthet, hva n det enn skal bety. 

Jeg hadde det gy. Og s fikk jeg sove i ei deilig seng, mamma fortalte et litt skummelt eventyr om Lars Monsen fr vi sovna, og da jeg vkna mtte jeg vre litt stille fordi det var mange andre som enn sov. Heldigvis var det en hund som bjeffa, og den mtte jeg leite etter, og da jeg ble borte for femte gang, kanskje, s bestemte mamma at vi skulle spise frokosten vr ute. Det var bra. Det er mye strre plass til springe nr vi er ute, og s blir mamma ikke s streng som hun er inne.


.

S ja. Jeg er bare tre r, men har gtt helt opp til "Rab-hytta" (han er fransk, skjnner du, han som er arkotekt). Det var litt langt, men det var veldig gy. Srlig p kvelden da jeg lo og stakk fra mamma over snen, og hun ogs var barbeint og ble ndt til lpe etter meg og fange meg opp i lufta.


.

Ikke at jeg trengte reddes. Det var bare litt vondt under beina og jeg er sikker p jeg skulle kommet meg over p andre sida uten grte. Men det var fint at mamma kom og henta meg. Det er gy bli kasta opp i lufta. Og hun var morsom der hun lp og sa au, au, au. Da lo jeg s det trillet. Mamma lo ogs, i hvert fall etterp. 


.

Vi klarte det! Og det var skikkelig fint der oppe. Men det var langt. S vi fikk mamma til love at vi ikke skulle p NOEN flere lange turer p ferien. Bare korte. Jeg tror kanskje hun klarer holde lftet. Men bare kanskje. 

(Og s sier mamma at hun pleier avslutte med si at hun hper dere blir motivert til ta en tur sjl, s da sier jeg det, og s sier hun ogs at jeg kan skrive at dere gjerne m flge eventyrene vre videre p Facebook eller @eventyrelin p Instagram. Og det syns jeg dere skal gjre for det er gy!)

Fem dager med blmat uten plse

Jo, det er helt sant! Vi har gtt langt og lenger enn langt. Vi har bret tungt. Den deilige eimen av blryk akkompagnert av den helbredende lyden av knitringa har vrt ledsager p tur hver eneste dag. Vi har kost oss med blmat fem dager til ende, og ikke en eneste plse p menyen!


.

Dag 1 - Ostesmrbrd
Fjelltopptur med (i flge ungene) alt for tunge sekker, alt for lang lype og alt for lite utsikt. Jeg hadde gnagsr p skuldrene av min br, s jeg var i grunn enig. Men snt sier en jo ikke hyt nr en forsker smitte ungene med turglede... Vi hadde med ferdig oppskret brd, skivet hvitost og brunost, majones, kyllingplegg, ketsjup og krydder. De valgte plegg sjl, pakka inn i aluminiumsfolie, rullet egne kjenneteng p pakken og la mot blet. Digg!

Dag 2 - Pannekaker OG spaghetti + kjttboller
Vi skulle "bare" steke pannekaker. Det var planen. Men soft som jeg er smelta jeg som is i solen nr ungene sultne som ulver dagen fr hadde begynt dagdrmme om spaghetti og kjttboller. I forkant hadde jeg, som en alltid gjr nr en skal planlegge fellesturer, latt budsjett og tanker om kostnader styre. Den tanken la jeg fra meg p blet etter noen samtaler med ungene. Denne uka skulle vi KOSE oss med god mat. 

Pannekakerra hadde jeg lagd dagen fr. Jeg hadde btte med lokk og tok med se, men til egne turer med litt frre folk er det kjekt  ha i flasker som man kan helle rett i panna. Kjttbollene ble stekt p panne, og spaghettien kokte vi over bl i stor kasserolle med lokk. Oppi duppa noen hele chilier for smaks- og nringstilsetting.


.

Dag 3 - Blpizza og popcorn
Dette var innertier! Herlighet, jeg tror aldri jeg har spist s god pizza fr, og ungene jubla. Pitabrd, tomatfyll p glass, pizzakrydder, grnnsaker de fikk kutte opp og velge sjl, kylling, revet ost og ei diger steketakke. Vi la aluminimusfolie og rist p toppen i hp om f smelta osten fr bunnen ble svidd, men det var ei skikkelig utfordring med k av utlmodige unger. Heldigvis hadde vi kniver og mot til skrape vekk soten...

Dag 4 - Sjrverburger
Fiskekaker og burgerbrd, salat, agurk, tomat og lk. (Bare at jeg glemte lken...men jeg tar det med som tips...). Superenkelt, og en fin mte f i seg fisk p. Blrist er kjekt nr man er mange, men noen spikka grillspyd fra naturen funker ogs som fjell. Vil du ha det enklere og litt mer smuldresikkert i sekken er oppskrne brd bedre enn burgerbrd.

Dag 5 - Tacofredag
Taco over bl er bde enkelt og smaker helt fantastisk! Du pakker med det du elsker aller mest p tacoen, har med aluminiumsfolie og lar blet fikse resten. Har du ikke prvd dette fr m du ut i marka, jeg lover.

Dette er digg for sm og store, og jo mer du forbereder hjemme, jo enklere nr man blir akutt sulten. For det blir en jo nr en er p tur! Denne gangen gikk vi bare fra parkeringsplassen og rett ned til blplassen, s jeg hadde stekt en diger kasserolle med kyllingkjttdeig p forhnd. 


.

.

.

Hper du ble inspirert! Skal man g langt er poser og vann genialt, men uansett er det viktig kose seg p tur. Jeg er et matvrak av dimensjoner, og elsker spise godt. Nr maten kan nytes ved blet er livet fantastisk leve. 

God tur! 

Flg gjerne bloggen p Facebook for flere turtips. 

80 vs 2 timer

Har jobba mange lange dager hele denne uka, og i tillegg hadde jeg arbeidshelg etter at guttene hadde dratt til pappaen. Har vrt litt smfrustrert hver kveld over at jeg ikke har ftt mala strk nummer to inne p det kommende storgutterommet, det var liksom ambisjonen, men skjnte jo at svn mtte prioriteres og at timene bare ikke strakk til. 

Det ble sent p fredag fr jeg kom meg i seng, og p lrdag fortsatte jeg med pakke ut, vaske, spyle, trke og pakke om turutstyret vi hadde brukt. Klokka tikka alt for fort mot seinvakt, men jeg kjente jeg ble bare mer og mer forarget inni meg over ikke ha ftt tid til male, s en time fr jeg mtte i vei heiv jeg meg rundt og fikk strk nummer to p veggen. Rakk det med et ndskrik (les slurvete maling p den siste halve veggen....)

Det fltes som en stor seier, men da jeg kom p jobb merka jeg at pulsen ikke ville ned igjen, og jeg begynte fle meg urolig i kroppen. Ikke noe bra tegn. I dag hadde jeg kort dagvakt, sola skinte og den reparerende naturen venta. To timer med to fine damer ble brukt ute i marka, og BAM, jeg var et nytt menneske etterp. I bilen p vei hjem var jeg s avslappa at jeg serist holdt p slokne i setet. Og den deilige flelsen bare varer og varer. Jeg har rydda og puska i huset siden jeg kom hjem, ftt pakka ned de siste vtdraktene - nuh er de endelig trre p begge sider - men hodet er rolig, og jeg kjenner jeg er klar for nok ei ny uke. M bare elske naturen.


.

Har blitt rd p skuldrene, men fant aloevera-kremen s jeg satser p vre good to go i morgen. Sommeren har endelig kommet til nord, og jeg digger det! Hper du har hatt ei fin uke!

Jeg skulle nske du var med meg p tur i gr

vokse opp i en skalt lavinntektsfamilie i Norge skaper et utenforskap som fr konsekvenser p de fleste arenaer i livet ditt. Som prosjektleder i Bod og Omegns Turistforening med midler gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har jeg hatt ei uke med sommer-sfo for denne mlgruppa.

Hjertet mitt bldde hver dag av sm stikk med innblikk i hvordan det er vokse opp som fattig. I Norge.

Nr du blir kjent med skjebnene gjennom yne som plutselig lyser opp, ei varsom hnd som griper etter din hnd langs stien, en klem, to bein som vasser frydefullt lenger ut. Da gjr det noe med deg. Du kan ikke unng se.

"S heldig guttene dine er som har ei s snill mamma. Og s heldig du er som kan ta restene av maten med deg hjem."

Jeg skulle nske hver eneste politiker i landet vrt kunne vrt med meg p tur denne uka. Og selv om jeg er enormt takknemlig for all mestringa og gleden vi har skapt for elleville unger i fem fantastiske dager fylt med friluftsliv, klarte jeg ikke sovne i gr fordi jeg tenkte p alle de andre skjebnene der ute. 

Over 100.000 barn vokser opp i fattigdom her til lands. Det er et av vre strste folkehelseproblem, og antallet ker.

Jeg kommer til jobbe for forebygge dette s lenge det er pust i meg.


.

Selv som mamma til fire samlebndsbarn har det vrt mye logistikk denne uka. P mandag stilte flere i skinnjakke og dongeri. Til en fjelltur med regn, vind og tke i nord. Jeg hadde pakka ned mye ekstra skiftety fra egne klesskap. Samme ettermiddag kjpte vi ogs inn lnestvler, turbukser og sekker med hofte- og brystreim. 

Men fy fader. Det har vrt ei herlig uke p s mange plan!

f oppleve den bratte lringskurven i turbekledning og -utstyr. Vennskap som ble danna. Mestring og stolthet. Frustrasjon, glede, krangling og samarbeid. Deilig blmat. Vte sokker. Surgress i veikanten. Kunnskapsoverfring. Nydelige turledere. Grenser som ble utfordra. Eufori. Fine tegninger, klemmer og varmende ord.

"Kan vi ha ei uke til, vr s snill?!"

Kart og kompasskurs. Grotting med bt, hjelmer og lykt. Fiske fra bt. Latter og lek. Stand Up Paddling. Fjelltur. Skogstur. Og bading hver eneste dag. I regn og 10 grader...

En m bare bli imponert.

Jeg er sliten inn til beina av lange arbeidsdager, men full av takknemlighet over ha ftt vre med p dette eventyret. Det ble noen avskjedstrer i gr. Finurlig hvor fort en blir glad i unger, alts. Men h, jeg elsker jobben min! Og gjett om jeg er motivert for fortsette med sette fattigdom p dagsorden. 

Barna som vokser opp her til lands kan ikke velge familien selv. Da er det opp til oss som samfunn srge for at flest mulig kan f en s helsefremmende start p livet som mulig. 

Vi har vrt ute p timesvis. Jeg er hundre prosent overbevist om at det har vrt et positivt bidrag. Naturen rocker. Alltid.


.

.

.

.

.

Takk for muligheten. Takk for minnene. Og takk for motivasjonen for framtida. 

Flg gjerne bloggen p Facebook.

Jeg har gitt ut en sang

Sammen med en visesanger fra Bod har jeg skrevet en sangtekst og spilt inn musikkvideo. Det er helt sant.

I anledning Verdensdagen for psykisk helse delte jeg denne bloggposten:  

"Jeg mistet noen til selvmord"

Ordene ble lest av Lars Kristian Knutsen, og han ble rrt til skrive en sang. Teksten sendte han til meg for tillatelse, og overrumplet meg fullstendig mens jeg stod p kjkkenet og skulle lage middag. Min frste reaksjon var trer som dryppet ned p skjermen.

Tenk at noe s vondt hadde blitt noe s vakkert?

Det som hendte etterp burde jeg sikkert ha skamvett nok til ikke fortelle om, men at jeg kan vre en ganske freidig nordlending er vel ikke til stikke under en stol... Jeg var ikke helt fornyd med teksten, (...) og utrolig nok, og delvis til mitt forsvar, hadde jeg for bare noen dager siden sittet p hytta og skrevet en tekst som lignet den jeg fikk tilsendt.

Tilfeldig eller ikke, ordene vre smeltet sammen til en ferdig sang, og jeg elsker den. Da jeg fikk hre melodien for aller frste gang ble jeg ikke en gang overrasket over at tonene minnet om de jeg hadde hrt i hodet.

Jeg liker at sangen handler om noe som berrer veldig mange, og som fortsatt kan vre vanskelig snakke om. 

Jeg liker at den er sunget p dialekt.

Jeg liker at den ble filmet en nydelig kveld p ei sandstrand hvor vennegjengen vr en gang feiret St.Hans, i tida som var Fr.

Jeg liker at Mette, mammaen til Michael, kjente oss begge fra fr og mener det gr hjertetrder mellom oss. 

Jeg liker at s mange allerede har takket oss, og sagt at det berrte dem sterkt.

Og hallo! Jeg har ftt lov til vre med p lage en ordentlig, publisert sang! Det er s kult! 

Eller som gutta mine sier; WOW, mamma, da e jo akkurat som han Marcus og han Martinus........

La dem leve i trua, sier n bare jeg.

For jeg har vrt med p skrive og spille inn en sang. Og det kunne ikke blitt en bedre debut. 


.

Teksten har blitt en vakker, sr og ekte lt. For meg er den til minne om Michael. En makalaus fyr med et hjerte av gull, som forlot oss alt for tidlig. Jeg er takknemlig for at hendelsene ville det slik at enda et av hans mange verdifulle fotspor ble til en (i mine subjektive yne) nydelig sang. 

Min frste sang, den jeg skrev da jeg var alene p hyttetur med guttene, kalte jeg "Minna p repeat." Og snn fltes det, veldig lenge. Jeg hper dere fr lyst til  dele denne slik at flere kan f hre den. Det er mange som sitter igjen med minner. Mange som nsker at noen bare kunne blitt her. 

Videoen kan dere se her. 

Den har hatt over 32.000 visninger p Facebook allerede. Videoprodusent er Tom Are Mathisen. Den ligger ogs ute p Spotify, i albumet til Lars Knutsen, "Du & ". 

Jeg hper dere liker den. Er det lov si at jeg er litt stolt? 

Den skumle selvmedlidenheten

Jeg syntes s synd p meg sjl at tankene ble et anker som dro meg ned i gjrma.

Joda. Man skal f lov til srge nr man er lei seg. Man skal f vre forbanna nr noen har gjort deg sint. Nr grunnmuren rister er det lov bli redd.

Livskriser setter oss ut av spill. Noen ganger er det bare for mange tunger dager etter hverandre. Hverdagen er en reise fra start til slutt, og sidene er bde kritthvite, lyse, gr, mrke og kullsvarte. Det er klart man kan (og br) reagere. Trene bearbeider.  

Men det er ikke lurt svmme for lenge i dammen av selvmedlidenhet. 

g inn i offerrollen kan vre deilig. Du blir liten. Ofte tar noen vare p deg. Det trengs i blant. Sttte fra flokken holder oss flytende. Det er behagelig og betryggende f hjelp.

Samtidig kan det bli en hemsko. Fr du for mye sttte og sympati og forstelse kan du bli passivisert slik at du ikke kommer videre. Redningsvesten som berga deg nr det storma som verst m av nr du kommer p land igjen. Ellers blir den i veien nr du skal ut og hste eventyr. 

Du har styrke til vre kaptein i ditt eget liv. 

Jeg syntes forferdelig synd p meg selv. Med minus p kontoen stod jeg brtt med en masse utgifter foran meg, arbeidsledig, uten plass bo og fullstendig satt p bar bakke. Snt mister man nattesvn og kroppsvekt og hr av. Jeg var rasende. Livredd. Og bittelita. Men det er ingen framgang i synes synd p seg selv. Man str og stamper i mkk og kommer seg ikke videre. 

N forsker jeg snu skuta.

Det er nok derfor jeg klarer dele litt av utfordringene med omverden. Fordi jeg merker at humret bedrer seg. Flere av dere har pirket meg vennlig i siden og lurt p hvorfor jeg stresser med bli glad igjen.

Ingen er jo bare glade? 

Stol p meg; jeg kan vre ei kruttnne uten sidestykke. Jeg grter over en lav sko. Det melankolske i meg har jeg skvra opp med for lenge siden - jeg utfordres av, men trives med alle flelsene mine. Og de som kjenner meg p ordentlig, de der folka som holder ut i tykt og tynt, liksom, de har sett meg s langt nede denne tida at de har vrt oppriktig bekymra. 

Men n begynner jeg bli klar for svmme oppover igjen.

Meditasjon, trening, skuldre grte p og nydelig natur hjelper. vre rlig og si det hyt befrir. Og s forsker jeg  sammenligne min situasjon med alle de som virkelig har det tft i denne verden. Jeg begynner se og fokusere p alle mine privilegier. Jeg er s hinsides heldig.

Mitt er litt for smtt til at jeg br gnle. "Tenk p ungene i Afrika." Du fikk den leksa servert ved matbordet du ogs, ikke sant? Selv om det bde er lov og sunt og ndvendig og bra bearbeide tffe saker som butter i mot, s har vi ogs godt av litt perspektiv i blant. 

Klarer man ta et valg. Pakke det vonde fint ned i sekken, smile - takke, og g videre p stien. Da har man kommet langt bare der.

Kjr p og grt p vaskerommet eller i garasjen eller hvor du n hamler opp med hverdagen, men kom ut derifra nr du er ferdig. (Og om du ikke kommer deg ut derfra s be om hjelp. Da trenger du en redningsvest. Ingen er en y.)

Jeg var kommet til et punkt hvor selvmedlidenheten ble skummel. Joda, hverdagen har vrt heftig ei stund, men det er mange der ute som trenger en klem. 

Og det er noe med det.


.

Livet har s mye fint by p. Vi m bare trke stv av brillene s vi kan se det.

La oss snakke hyt om angst

Angst er en naturlig del av vre menneske. En ndvendig flelse. Det er p tide fjerne litt stigmatisering.

En gipset fot ville jeg vist fram p kontoret. Jeg ville fortalt med drlig skjult stolthet om fallet fra terrengsykkelen. Den smertestillende medisinen jeg fikk av ambulansepersonellet fr jeg kom meg p sykehus ville jeg selvsagt tatt med i fortellingen. 

Derfor snakker jeg hyt om angsten.

Vi er p vei ned til fotballbanen i fjra. De eldste lper foran. Jeg har hjulpet treringen med sko og n rusler vi nedover stien. Det er varmt i lufta. Fuglenes symfoni setter lystig musikk til latteren og stemmene som flyter mellom trrne.

Jeg blir truffet som et lyn, uten forvarsel.

Redselen hugger tak i magen min. Jeg blir svimmel. Det minner om blodtrykksfall. Jeg tvinges ned i kne. Fingrene mine griper om gresset utenfor stien. Det er morgendugg p bladene. Jorda er fuktig. Jeg hiver etter pusten.

Blodet hamrer i rene, og jeg tenker at n fr jeg ikke leve mer. Flelsen av vre alene fyller meg med angst, fosser ut til hver celle i kroppen og overbeviser meg om at dette makter jeg ikke. Foran meg ler fire gutter mot en ball. Det prikker foran ynene, munnen er nummen.

Jeg er i fritt fall. Det skremmer meg inn til margen.


Det gikk over. Det gjr jo alltid det. Pulsen roet seg, kroppen fltes etter hvert som min egen igjen. Minutter senere lp jeg rundt p fotballbanen med heiarop og smil som ikke kunne avslre innsiden av mammaen.

Den kvelden fortalte jeg jentegjengen om hvor vondt jeg hadde det. Hvor alene jeg flte meg. De stilte opp p sekundet. Telefoner, meldinger og betryggende beredskap. Et sttteapparat av livbyer. Englene mine.

P jobb ventet fantastiske kollegaer. De visste om samlivsbruddet, og la til rette for at jeg kunne f vre en litt mindre utgave av meg selv. Det var merkelig oppleve at kroppen reagerte med frykt for g inn p pauserommet for sitte rundt det velkjente bordet og spise. At hjertet hamret i brystkassen selv etter en halvtime sittende i sofaen hjemme hos meg selv. 

Jeg valgte snakke hyt om angsten.

Det er antakeligvis noe av det smarteste jeg har gjort p lenge. Angsten kom, og gikk igjen. Fortsatt kan jeg f sm bitt av frykt i rumpa. Frykt for ikke klare st p egne bein, redsel for regninger, bekymring for at ungene ikke vil bo hos meg, engstelse for at Sinnasnekkeren vil st p dra mi om tre r (the struggle is real), bekymring for ikke makte arbeidsoppgavene, ikke huske matboksen til skolesekkene, frykt for at jeg aldri skal se glad ut igjen. 

(Jeg mener, hvor urettferdig er det ikke at nr man trenger oppmuntring som mest, det er da speilbildet fr deg til hoppe bakover i forskrekkelse?! Fem r eldre p fem mneder. Takk skarru ha, livet.)

Angst er normalt, og naturlig. Angsten er ikke farlig i seg selv. Tvert i mot, den er en bekreftelse p at kroppen fungerer. En naturlig reaksjon ment for gjre oss i stand til flykte eller kjempe i mte med farer. En ndvendig utrustning. Jeg forskte fortelle dette til meg selv. Hadde jeg blitt redd for angsten ville den blitt sterkere. 

Derfor pnet jeg opp vinduene s alle kunne f se. Dagslyset krympet den, slik alle troll sprekker av sola. At menneskene rundt meg reagerte med sttte og aksept gjorde det lett snakke hyt om.

Jeg forsker  akseptere at kroppen er redd. Jeg er i en livskrise, det skulle bare mangle om jeg ikke reagerte p brutt tilknytning. Episoden fr fotballbanen var den verste. Siden har flelsen av panikk kommet og gtt. Fortsatt vil den nok beske meg, i strre eller mindre skala, men den er her sjeldnere, og svakere, for hver gang. Jeg forsker innta min vante avslappa holdning til den. 

"God dag, Angst. S du er her igjen? Jaja. Det er greit. Sett deg p benken, du. Bli ei lita stund. Lr meg noe. Fr du gr. For dette skal g bra."

Vi sitter rundt bordet og drikker kaffe mens vi forteller pent om betennelsen i armen. Om nakken som trengte kiropraktor. Om operasjonen av blindtarmen. Allergien du medisineres mot. pent og selvflgelig. 

Men alt som kategoriseres under merkelappen "psykisk" er fortsatt stigmatisert. Det er paradoksalt nr vi vet at angstsymptomer er en av de hyppigste plagene man oppsker lege eller psykolog for. Snakkes det hyt blant arbeidsgjengen om antidepressiva? 

Kanskje flere burde gjre det. 

For mange er den strste belastningen med angst skulle skjule det for omverden. forskte kontrollere den. Rmme. Iverksette tiltak. Dermed fr angsten fortsette st i rampelyset, blir gitt full oppmerksomhet, slser med ressurser. 

Hva om det var like vanlig fortelle om angst som det var snakke om fjellturen du var p i helga?

"Haha, ja, og s skulle jeg g inn p kjpesenteret, men det var s mye folk der s jeg bare snudde i dra og gikk hjem igjen."

"Like greit, da sparte du de pengene, hehe."

Angst er naturlig. Det er normalt. I seg selv er det ikke farlig. Det er p tide fjerne litt stigmatisering. Sammen kan vi gjre det lettere mte. Da m vi snakke hyt om angst. Dette er mitt bidrag.

(S fr det bare vre at det blitt litt skumlere g p nrbutikken av dele...)

Flg gjerne den lett engstelige bloggeren p Facebook.

Samlivsbrudd

Fire unger p like mange r. Totalrenovering av tmmerbolig. Jobb, studier, hunder, blogg, jakt, you name it. Man kan skylde p mye og mangt, skylapper og unnskyldninger er s mye lettere forholde seg til, ikke sant, men det var jo ikke de ytre greiene som gjorde at vi bukket under. Ikke egentlig.

Spla man krangler om er bare et symptom p det man savner. 

I snart to r har vi vrt gjennom et samlivsbrudd. Det anbefales et raskt og rent brudd nr man frst har kommet til en avgjrelse. Det er et bra rd.

Denne utmattende prosessen, denne berg- og dalbanen mellom helvete og hp, langvarig, langdryg, langtidstappende, har gjort oss slitne.

Hpet er en sterk drivkraft. For meg ga den gang p gang nring til nsket om og viljen til  holde familien samlet. Hvis vi bare snn s slik. Ville s inderlig gjerne vre blant de som kommer seg gjennom det sammen, styrket. F det til. 

Slik ble det ikke. 

Det ble brudd.

Vi har gtt fra hverandre. 

Det ble brudd.

P ordentlig.

Jeg jobber knallhardt for akseptere, og ikke minst tilgi at det ble slik. Etter hvert vil vi nok vre takknemlige, men inntil videre er det et tilstrekkelig ml godta den nye sivilstatusen.


.
Jeg har mista han som skulle passe p meg for resten av livet. Visste du at hjernen lar seg lure til tro at du er glad dersom du smiler, selv nr smilet er pklistret? Pust og hvilepuls senkes. Positive hormoner skilles ut. Etter hvert vil du ogs fle deg bedre. 
.

Samlivsbrudd er tft.

Jeg trodde jeg visste snn nogenlunde hva jeg gikk til. Hadde tross alt gtt gjennom et vondt brudd etter seks rs samliv tidligere. Vi hadde en hund sammen. Viste seg fort at sammenligningsgrunnlaget var elendig. For dette bruddet, med unger og konflikter og samvittighet og sorg var noe ganske annet. Er noe ganske annet. Til tider har det vrt s tungt at jeg ikke har fattet hvordan jeg skulle makte mte mer motgang.

"Vr s snill, det er nok n." 

Det positive er at en slik prosess utvikler deg. Det har vrt vondt og vanskelig og jeg har sett s drlige sider av meg selv at jeg har skammet meg mer enn jeg trodde var mulig for ei med stdig selvflelse og normalt grei evne til vre snill nr det stormer, men jeg vet jeg gjr s godt jeg bare kan og jeg kan ikke annet enn bite sammen tennene og klatre videre p stigen mot bli et bedre, mer reflektert og lrende menneske.

Og det vil helst g bra, ikke sant? 

Han er en fin fyr. Jeg er ei bra dame. Relasjoner er vanskelige nok om man er like, og nsker det samme. Det ville seg ikke. Og det er greit. Det er greit. Det er helt greit. 

S n vet dere det.

Hvorfor det har vrt stille i fjset. Vi har valgt g fra hverandre. Vi er ikke lenger vi. Heldigvis er vi fortsatt foreldre. Og vi skal fortsette vre Foreldre med stor F. 

N begynner jobben med vaske seg selv opp av gulvet. Jeg har raust med kluter, og god tid. 

Jeg m bare trua.

Jeg vet ikke hvem jeg er uten ungene

Nylig dro jeg srover og beskte familie. Det var merkelig dra uten ungene. Med unntak av noen arbeidshelger hvor vi har sendt guttene til besteforeldre mens vi selv har sttt p i huset, har jeg aldri vrt borte fra de sm. Som om ikke husmorferien var nok, startet jeg vinterferien alene i bygda, mens guttene ble igjen med pappaen.

DET var rart, det. Og det ga meg en stkk.

Jeg skjnte virkelig hvordan hele mitt liv etter at jeg ble mamma har handlet nettopp om morsrollen. St opp, stelle, spise, leke, ut, spise, lese, vaske klr, spise, leke, stelle, legge, vke.... I snart tte r! Jeg satt her i barndomsheimen og leste i Jegerprveboka. Jeg skrev sknader. Trente noen kvelder. Og gjett hva? Jeg s film. Midt. P. Dagen.

Alts, voksenfilm. Uten avbrytelser. Helt merkelig. Kroppen min skjnte ingen ting. Hjernen gikk inn i en slags komats tilstand og kunne ikke for noe i verden forst hva som hadde oppsttt. 

"Men skal vi ikke lage mat til noen snart...???"

I snart tte r har jeg vrt mamma frst. Fire samlebndsbarn. En altoppslukende, krevende og tilstedevrende jobb. 24 timer i dgnet. Hver eneste dag. ret rundt. Jeg skjnner godt at kroppen min stusser. At armene fles for lette. At fanget er for tomt. At halsen min savner noen som holder rundt.

(For ikke snakke om hodet og hret som lurer p hvorfor ingen er her og gjr krav p sin rett til trene p klatreferdigheter.)

Guttene mine, og meg. Mammaen. Det er som om jeg ikke lenger vet hvem jeg er uten dem. De er p mange mter, vel, alt. De definerer meg. Veileder meg. Styrer meg gjennom hverdagens vante rutiner. Det er helt feil vre uten dem. Jeg grt p vei innover. Fordi det var ekko i bilen. Ekko av manglende brk.

vre alene fltes helt feil, men jeg var ogs helt opp og over vannflaten for trekke inn luft. Fikk tid til hre mine egne tanker. Litt for mye tid, s plutselig. En voldsom aha-opplevelse. Tomhet. Som om jeg manglet en kroppsdel. Fire. bare vre meg selv. 

Jeg vet ikke hvem jeg er uten ungene mine.


.

Vi er alle underveis. Alltid. bli mamma definerer deg p nytt. Man gir s mye av seg selv, at den man var tidligere ikke bare har blitt endret, men det har ogs havnet i skyggen. Likevel er det den fineste jobb p jord. Den som gir hverdagen alle farger. Jeg regner med essensen av meg er her et sted. Under bleier og brdskiver.

Det var bare det at jeg ikke var klar over at hun hadde gjemt seg.

Flg gjerne bloggen p Facebook.

Fem grunner til trene ute p vinteren

Visste du at helseeffekten kan bli bedre av trene utendrs? Jeg elsker lpe ute. Flelsen av vre sjef over sofaen. G med bestemte skritt mot skuffa for hente treningsty. Bye seg ned og knyte sko. Forventningen som begynner sitre. pne ytterdra. Trekke inn den kalde, klare lufta. Trkke over drstokken, og f en umiddelbar bekreftelse p at du har tatt riktig valg ogs i dag. Skritte ut mot veien. Rette opp ryggen. La beina fre deg bortenfor sol og bortenfor mne, og bare nyte den deilige flelsen av vre fullstendig fri. 

Jeg liker  lpe. 

Og jeg elsker lpe utendrs.

Det er noe sitrende deilig med forlate masete mann og ugangs-unger, rot og neverending oppussingsprosjekt, haha, og bare lpe av meg slitenhet og frustrasjon. Til jeg blir glad, og lett til sinns igjen.


Foto: Tomas Jenssen
.

Jeg skal vre rlig. Det var en tff overbevisningsjobb som mtte gjres for  komme seg ut nr regnet pisket mot ruta. Fryktinngytende snbyger. Men etter at jeg brt barrieren og brre gjorde da har jeg ikke angret. Jeg vet ikke, det er som om du fr en ekstra gnist av ha utfordret deg selv - og mestret. Hvor mye man beiner p betyr ikke s mye, for du har allerede vunnet nr du hopper over drstokken og lper ut i vinterkulden. Og det fine er at den boosten gir ekstra motivasjon til kjre ei god kt. Eller kanskje det er fordi det er s kaldt at jeg ikke har noe valg...


Foto Tomas Jenssen
.

Hvorfor skal du trene utendrs p vinteren?

- Det er allsidig trene ute, og perfekt for individuell tilpasning. Rolig gange eller motbakkeintervall? Styrketrening fra ei grein? Naturen str klar med pne armer for gi deg akkurat de utfordringer du sker.

- Friluftsliv gir dobbel helsegevinst. Ikke bare fr du den fysiske treninga som er s helsebringende, men du fr ogs mentalt pfyll som styrker deg. P mrke, tunge dager roper sofaen som hyest, men det er da man har mest effekt av vise fingeren til sofaen. Gevinsten i form av rekreasjon kan ikke sammenlignes med trene innendrs. 

- Du fr masse frisk luft som er godt for kroppen. Visste du at inneklimaet betyr mest for helsen vr? Det er fordi vi tilbringer s mye tid innomhus, og en times lping ute er med p forebygge dette.

- Helrslpere sier vintertrening er en viktig faktor for komme i god form, og om du for eksempel lper der det ikke er brytet fr du veldig godt utbytte av kten.

- Spennende naturmter! N skal jeg ikke late som jeg fikk fullstendig panikk og lp hylende i motsatt retning de frste gangene jeg lp meg p elg, men etter hvert har jeg blitt tryggere og n setter jeg stor pris p de gangene jeg fr sett dyr, hre fugler eller se at dyrespor krysser lypa mi.


.

Jeg er en frossenpinn av dimensjoner, men jeg kler meg godt og syns det er deilig med kald luft nr jeg trener. Jeg elsker flelsen av pruste ut frostryk mens fttene mine lager knitrelyd mot snen. Dessuten er det fantastisk deilig hoppe i en varm dusj med iskalde lr.. 

Leg day for smbarnsforeldre

Dere skulle sett naboen og meg heromdagen, stiv kuling og haggelbyger. Gjett om vi flte oss barske etterp! Pleier du trene utendrs om vinteren? Del gjerne om du vil inspirere andre til omfavne vinteren!

Flg bloggen p Facebook

amme toringen er ogs morskjrlighet

Toringen lper lykkelig rundt i stua. Danser noen trinn, roper "se p meg". Klatrer opp i fanget til mor, legger seg ned og begynner lfte p genseren hennes. Hun smiler, og hjelper til. Brystvorta kommer til syne og ungen suger seg fast. Den lille kroppen finner ro, nrhet og tilknytning. Melka renner forbi ganen. Forsyner barnet med viktige stoffer. Bndet mellom dem styrkes. Den lille stunden med kjrlighet som bare er deres.

Jeg ammer fortsatt toringen min.

Det provoserer meg at store deler av samfunnet ser dette som ekkelt. Som noe ubehagelig, til og med seksualisert. For nr jeg kikker inn i de mrke ynene til han som bare flger sine naturlige instinkter vet jeg at dette er riktig. Det er like sterk morskjrlighet som nr jeg ammet det samme barnet som ettring.


.

De fleste slutter amme barnet fr det fyller sitt frste r. WHO anbefaler at man ammer til minst fylte to. Ernringsmessig er det ikke store forskjeller p velge morsmelk foran kumelk etter fylte ett r, men morsmelka inneholder andre stoffer som er viktig for barnet, srlig med tanke p immunforsvar. 

Immunforsvaret er delvis medfdt, men ogs tilpasset miljet man mter p. Langtidsamming har mange helseeffekter, og forskning p tarmfloraens betydning er kjempespennende. Vi vet stadig mer om hva som er bra for oss. Dersom mor og barn syns amming er fint br de stttes til velge fortsette. Ogs etter at barnet har feiret sin aller frste bursdag. Ogs etter at det kan synge med og blse ut to lys p kaka.

Nyttige bakterier i spedbarnsmagen forsvinner hvis mor kutter amming fr fylte ett r. 

vre en god mamma handler ikke bare om melkeproduksjon, men det er bra for barnet og gir en rekke fordeler ogs for mor. For at mdre skal kunne velge langtidsamming m dette normaliseres.

Det er bare pupper! Selv om en skulle tro noe annet nr man ser "billboards covered in tits" s er de der for barnet. 

Om mor kan og vil amme m hun ha et reelt valg. Uten stigmatisering. Uten hoderisting. Uten vr idiotiske, kulturelt skapte holdning om at det ikke er "normalt". Det finnes ikke noe mer naturlig enn amme ungen sin! Ogs de sm som lper rundt med latter rundt i stua. De som danser uten bleie. Fr de med strste selvflgelighet klatrer opp i fanget til mamma.

Jeg ammer fortsatt toringen min. Det er ogs morskjrlighet.

Del gjerne, eller flg EventyrElin p Facebook.

Godteri i lsvekt er ikke livsfarlig, det bidrar til berge kloden vr

Nei, det er ikke greit kaste Halloween-godteri i spla fordi du er redd bakterier. 

Jeg hadde tenkt ikke bry meg. Click-bate, live and let live, hvorfor orke. Men vet du hva? Dersom jeg holder munn bidrar jeg til overforbruk, forspling og nok en arena som lrer oss at det er riktig frykte bakterier.

Jeg er lei av at overbeskyttende foreldre skal f lov sette dagsorden for hvordan mine barn skal vokse opp.

Mange kaller dette risikosamfunnet. Det er ingen hedersbetegnelse. Vi polstrer og engster oss for den minste lille ting. Grensen for hva som anses farlig snevres stadig mer inn.

Halloween er ferskt hos oss. Nytt er foreldre som syns det er ekkelt at barna deres fr godteri i lsvekt. Uinnpakket. Hvor skal jeg begynne?

Bakterier er rundt oss HELE tiden. Problemet i dagens samfunn er ikke at vi fr i oss for mye bakterier, vi fr i oss for lite. Problemet er foreldre som hyler av skrekk nr ungen putter jord i munnen, og som ikke beveger seg tre meter fra huset uten antibac p innerlommen. Vi er s livredde for bakterier at tarm og immunforsvar ikke fr nok krutt jobbe med s vi utvikler en rekke alvorlige sykdommer, og vi innbiller oss at det er den lille runden med ls mage som er skadelig.

Og du? Ha tillit til naboene dine.

Sannsynligvis er det mer bakterier p telefonen du drasser rundt p daglig enn p godteriet. Nettopp, telefonen som du stikker til poden nr du vil sove lenger p morgenkvisten.

Og kaste godteri barnet har ftt rett i spla? Jeg blir provosert og trist p vegne av alle de godhjerta menneskene der ute som nsker mte vre forventningsfulle og spente barn med et smil.

"Ja, men det er helt vanlig i USA dele ut innpakket godteri fordi det har vrt tilfeller av sprytenler i godteriet."

Virkelig? Virkelig??

For all del. La oss st her som en saueflokk og breke i kor om hvor livsfarlig verden har blitt. La oss for all del gjre det. La oss skremme hverandre opp med historier som kryper inn og setter seg i minnebarken, fortellinger som pvirker oss til drite fullstendig i hvordan vr atferd pvirker resten av verden. 

Sorry, kompis. Du m kaste godteriet. Har blitt livsfarlig, skjnner du... 


.

Minstemann misforsto kostymet sitt. Han krabbet bjeffende rundt p alle fire p jakt etter sko tygge p i et lokale fullt av sm, potensielle smittebrere. We ain`t afraid of no germs...

Dyr dr!

Foreldre engster seg for bakterier i godteriet? Vi trenger heve blikket fra boblen vr og speide utover. Det er et langt strre problem at sjfugler lider og dr som flge av plast som kastes, at dyr p landejorda gr rundt med avfall i magen og at rester av skadelig plast kommer inn i vre kropper.

Du kan bidra.

Hver eneste, bidige gang du kjper innpakket smgodt bidrar du til kt ettersprsel og kt produksjon av plast og annet skadelig avfall. De som lager innpakket godteri selger mer, og lager mer. Flere produsenter gr over til innpakket smgodt fordi snop i lsvekt slutter selge. Money talks. 

"Jeg sier nei til sppelgodteri fordi jeg har forbrukermakt til bremse utviklinga." 
Krimp, lektormamma og blogger.

Hysteriske smbarnsforeldre fr ikke diktere samfunnets praksis nr det kommer til Halloween-godteri. S, nei, det er faktisk ikke greit kaste godteri rett i spla fordi du er redd bakterier.

Med dette vil jeg gi min rungende applaus til alle som har delt ut godteri i lsvekt p Halloween. Dere bidrar til glade unger, og en mindre forsplet klode. 

Flg gjerne bloggen p Facebook, og del om du nsker gjre andre bevisst.

Jeg mistet noen til selvmord

Ingen enkeltstende heldelse har preget mitt liv mer enn dette. Det er med meg hvor enn jeg gr. Hvem enn jeg mter. Det ligger i ryggsekken og ulmer, vissheten om hva som kan lure i mrket. Endestasjonen. Selvmordet.

Det er Verdensdagen for psykisk helse. 

Noe av det fineste med sosiale medier er muligheten til dele med andre. Nr du innser at dine opplevelser ikke bare er dine, andre fler, andre kjenner seg igjen, det kan vre hjelpsomt. Historier kan hjelpe. Selvmord er et utfordrende tema, men i dag vil jeg dele historien av sitte igjen etter at noen valgte  ta sitt eget liv.


Foto: Flickr.com/christophmeyer
.

Jeg var for ung til se mrket ditt. For uerfaren. For naiv? Hadde ikke i mine villeste fantasier kunnet forestille meg at dette ville hende med noen jeg kjente. S godt. Kanskje ikke s godt likevel?

Jeg minnes den varme sommeren jeg var p besk. Det var levende dager, latter. Vi sa s mye fint. Jeg flte en harmonisk ro og trygghet etter dagene i lag. S kom hsten. Noe endret seg. Snikende, varsomt. Bare synlig i ettertid. 

Kunne jeg gjort noe hadde jeg skjnt? Ville du sagt noe hadde jeg spurt? Selvmord er en sorg med mange fasetter. Sorgen over miste, sorgen over hva som kunne vrt, sorgen over ikke strekke til. Hvorfor var vi ikke gode nok til holde deg igjen?

Orene dine mens jeg smurte solkrem i ansiktet ditt, over fregnene, hjemskte meg p revis.

"Hva skal jeg med en psykiatrisk sykepleier som heter Elin nr jeg har deg?"

Det glimtet i ynene dine. Jeg vet hvordan du mente det. Det var din humor. Din mte feie det hele vekk. Da du ikke ville mte opp. Men da du valgte dra for godt var ordene alt annet enn gode.

Sjokket som skyller over deg nr en slik beskjed kommer er voldsom. Ei btte iskaldt vann dekker ikke smerten som eksploderer i magen. Primalskriket som stanser i halsen. Hendene som lper opp til rene i desperasjon for holde ordene vekk. Fornektelsen som trygler om f vre virkelighet.

Plutselig skal du begrave en nr venn, blomster fylt til randen, mennesker over alt. Du m innse at smerten var sann.

Sinnet var ogs sterkt. Hvordan kunne han? Hvordan kunne han bare forlate uten gi oss mulighet til stanse? S kommer sprsmlene. Alle "hva om". Drlig samvittighet. "Men det gikk jo s bra??" Alle samtaler spilt p repeat. P repeat. P repeat. 

Var vi ikke verdt mer? st igjen etter et selvmord er hardt arbeid. En vanskelig sorg bearbeide. En erkjennelse av at du kanskje aldri helt vil slippe fra. Selv om du vet at det ikke var ditt valg. Selv om du skjnner s godt hvorfor bren ble for tung bre. Og dette umulige nsket om f lov til  mte en aller siste gang for ta farvel. Si unnskyld...

"Jeg gikk ikke i dine sko, men jeg vandret ved din side og jeg forstr. Jeg har sluttet vre sint. Men jeg savner deg fortsatt. Jeg kommer til savne deg for evig. Jeg skulle nske du valgte bli."


Foto: Flickr.com/marco
.

Mange sliter med selvmordstanker. Har du tenkt over at du egentlig aldri er s normal som nr du er syk? Kanskje er det grtt, kanskje begynner det bli mrkt, kanskje har det vrt beksvart lenge. Jeg vet ikke med deg, men jeg blir redd nr det er mrkt. Det er en selvforsterkende dynamikk i depresjonen. Kan du stole p alle de som har vrt der, de som forteller at det vil g bra til slutt? Hver eneste morgen siger lyset fram igjen. Stol p det.

De fleste som forsker ta sitt eget liv, forteller at de ikke egentlig nsker d, men heller ikke orker fortsette i den livssituasjonen de har for yeblikket. Det de fleste nsker er en forandring. 

Endring.

Bedring.

Vr s snill.

Selvmord tar omlag 550 liv i ret. Vi trenger penhet, og vi trenger bygge ned tabuene som fortsatt er knyttet til psykiske lidelser. I dag har man god effekt av behandling av suicidale, men mange oppsker hjelp for sent. Har du selvmordstanker? Da er det viktig snakke med noen. 

Hjelpetelefoner
Mental helse: 116 123
Rde Kors: 800 33 321
Kirkens SOS: 22 40 00 40

Der finner du mennesker som nsker hjelpe og kan gi rd. Noen som lytter og tler hre det du trenger si.

Og du?

Ikke gi opp.

Ikke gi opp.

Vr s snill. Ikke gi opp.

Be om hjelp.

I dag er Verdensdagen for psykisk helse. I det siste har det vrt fokus p nettmobbing og de fatale konsekvensene det kan fre til, men sosiale medier kan ogs vre fint. Jeg blir rrt hver eneste gang noen tr dele mrket de har slitt med. Det hjelper.

begynne snakke er vanskelig, men det er kanskje det som m til. penhet. Og trre snakke er litt lettere i et samfunn med raushet og empati. Vi br alle tenke over hvordan vi kan gjre det lettere. Lettere slippe maska. Strekke ut en hnd. La andre f muligheten til hjelpe.

Vr raus i mte med mennesker. Du vet ikke hva andre brer p.

Dette innlegget er ogs til minne om en sabla fin fyr. Del det gjerne om det rrte deg. Vi var mange som mistet en venn, takk for alle gode tilbakemeldinger. Minnet lever videre. Vi skulle nske du fortsatt var her.

Jeg har gjort noe skummelt, men bra. Tr du?

I gr ble en begivenhetsrik dag. For det frste dusjet jeg fr frokost. Det er varsko for ei hjemmevrende firebarnsmor. Deretter p med sminke, stadig mer urovekkende. Drikke masse vann (gravidvibber, men vi er ikke der). Kjre til en diger bygning med masse vindu (ogs gravidvibber), f gratis parkering, lpe opp noen trapper. Hvor har jeg vrt?


.


.

I tte r har jeg gtt gravid og/eller ammet. Litt av en bragd, men det har lagt lokk p en annen innsats. Etter revis med forbud har jeg endelig kunnet gi noe av kroppen min som er samfunnsnyttig. Helt ndvendig. Noe som redder liv.


.

Jeg har gitt blod! 450ml av meg har blitt donert til noen som kan hjelpe mennesker som trenger det. Om du ikke tler se blod m du ikke lese videre. Eller, da br du kanskje lese videre og se bildene. For bli litt tffere. Blod er bare en helt naturlig del av menneskekroppen vr. Og det trengs flere blodgivere i Norge. Kanskje nettopp du tar opp telefonen og avtaler time etter ha lest dette?


.

.

Visste du at en halv liter kan redde tre liv?

Kreftsykdommer, ulykker, operasjoner, blodsykdommer, brannskader samt fdende og nyfdte. I slike tilfeller er man avhengig av at helt vanlige mennesker som deg og meg har gitt blod for redde liv. Antall blodgivere har gtt noe ned de siste rene, og det legger press p beredskapen. Blod er ferskvare med begrenset holdbarhet, kan ikke fremstilles kunstig og behovet for pfyll er konstant. Samfunnsinnsatsen er viktig. Du kan redde liv. 

Hvem kan gi blod?
Som gravid eller ammende fr man ikke lov til gi blod. Det er fordi du trenger blodet ditt selv. Deretter er hovedregelen at du m vre mellom 18 og 65-70, at du veier mer enn 50 kg og at blodoverfringen hverken kan skade deg eller mottakere.
 

Endelig kan jeg lpe opp trappene til Blodbanken, brette opp ermet og smile bredt. Klar til dyst. Ok, sannheten er vel mer den at jeg syns det er skummelt. At jeg fr litt hjertebank og gr nlende opp trappa. At jeg alltid titter bort og konsentrerer meg om puste nr nla settes inn. Men etterp ler jeg av meg selv. For det er jo s lite. Og det gir s mye.

Fr du tenker at jeg er ei bra dame med hjerte for samfunnet er det ogs greit  innrmme noe annet. Den egentlige motivasjonen til at jeg gir blod. 


.
Jeg samler p Mummi-kopper! Gjett om det var fire sm som syns det var kult da mamma kom hjem med denne fyren.

Mummi-koppene har praktisk strrelse, og har vist seg vre nrmest uknuselige, selv i vrt hjem. Ikke rart jeg elsker dem? Det blir mye blodgivning framover. Jeg har mange r ta igjen.

Utfordringen sendes herved videre! Kan du gi blod? Da syns jeg du br melde deg. Det redder liv. Og. Du kan f skapet fullt av Mummi-kopper!

Flg gjerne bloggen p Facebook for flere blodige oppdateringer.

Min erfaring med menskopp

Klar for rlig oppsummering? TAKK OG LOV for at jeg er god p squatte! For det som foregikk i hodet da jeg satt full av forventning mild angst p huk p badet og ba om at jeg hadde husket lse dra, mens jeg febrilsk forskte f koppen satt inn riktig var noe snt som:

"..okei...rar flelse..ooh, kalde fingre...snn...klemmer jeg nok tro...nr skal den dreies rundt...prver dette...j, der glapp jeg taket...rundt snn...hvordan skal jeg sjekke at den sitter godt da....shit, mista taket igjen...hvor lang tid tar dette....snn...kanskje mer til hyre....melkesyre....hjelp..."

Det var en interessant opplevelse. Jeg satt evigheter p huk og knota opp i youknowwhere, mens jeg forskte sno en gummikopp rundt for f den til sitte. Det svei til slutt i lrene fordi jeg brukte s lang tid, men det ble bedre, det ble helt suverent, og det aller viktigste du m ha med deg fr du gr over til menskopp (du m, jeg lover!) er at du ikke skal gi deg fr du fr det til. Flere hadde forberedt meg p at det kom til bli sl og tull og vanskelig start, men jeg mtte ikke gi meg. Og det gjorde jeg ikke. Klar til se smilet mitt?

Dette bildet sier mer enn tusen ord om mine erfaringer med menskopp, s det starter vi med:

Menskoppen er liten. Trenger ikke lenger egen kurv til mine mnedlige produkter, bare en liten pose liggende i undertysskuffa. Dessuten er den genial p tur. Og det er en fordel om du er god p squatte. Men den er s bra at selv med mensen blir man glad! 

Kvinnekroppen er fantastisk.
Etter at vi nr fruktbar alder produserer vi hver mned eggceller for befruktning, og om det ikke finner sted menstruerer vi etterp. Hvor mye bind, tamponger og truseinnlegg tror dere vi bruker i lpet av et liv? Gjennomsnittskvinnen har mensen i 6,25 r!

"Visste du at vi kvinner i lpet av livet bruker og kaster omkring 11.000 bind og tamponger hver? P verdensbasis snakker vi 100 milliarder brukte bind og tamponger hvert eneste r.​" (Grnne Jenter)

Menskopp er et billig, miljvennlig alternativ til bind og tamponger
- En myk kopp som samler opp mensblodet i stedet for absorbere det
- Den kommer i gummi eller silikon
- Trker ikke ut slimhinner, inneholder ingen skadelige stoffer (tamponger er bleket bomull!) 
- Den kan brukes om natta og kan sitte i inntil 12 timer 
- Den lukter ingen ting, og synes ikke
- Super til trening, genial til svmming


.

Hvordan funker egentlig en menskopp?
Man setter seg p huk eller p do. Noen str foroverbyd, v deg fram. Koppen skal klemmes, fres inn, slippes og skal vris. D skapes et vakuum rundt livmormunnen som hindrer lekkasje. Den tas ut for tmmes (kan tmmes rett i do), rengjres og settes inn igjen. Det hres enkelt ut, og med litt trening er det ogs det. Superenkelt, faktisk.


.


.

Snn ser menskoppen ut. Jeg ble litt bekymra av den lille tappen man skal bruke for dra den ut igjen, men da koppen satt p plass var jeg glad den ikke var lengre. Den gr fint f ut, og skal visstnok slippe taket av seg selv nr koppen begynner bli full. 


.

Alle tester kommer med informasjon om hva produktet har vrt utsatt for, s her er det jeg kommer p i farta:

- Svmming
- Trampoline
- Hyttetur
- Fjelltur
- Jogging
- Styrkelft
- Soving
- Sofaslving


.

Den fr terningkast seks p alle punkter, jeg er helfrelst. Aldri mer gnagende bind og et sppelberg skamme seg over. Menskoppen er litt utfordrende i starten, men nr man bare blir enig om hvem som er sjefen i forholdet s kommer det til bli livslang kjrlighet. 

Mange som blr mye sverger til kopp. Mange med menssmerter sverger til kopp. Mange med overflsomhet/allergi sverger til kopp. Mange som blr lite sverger til kopp. Jeg har i det hele tatt lest om mange, mange som sverger til kopp, og som ikke kan skjnne hvorfor de ikke har prvd det fr. Akkurat det samme tenker jeg.

Jeg var skeptisk. Innrmmer det. Men jeg kommer aldri, aldri, aldri i livet til g tilbake til bind eller tamponger. Det handler ikke frst og fremst om milj, helse eller kostnader, men om brukervennlighet og komfort. Jeg merker ikke lenger at jeg har mensen, og det er faktisk ikke bare en drlig reklamelinje. 


.
Det var alts hva jeg skjulte i hnden min. Se hvor liten den er! Menskopp, noe s utrolig genialt, og s er det s f av oss som bruker det. Vel. Kapitalismens tid er over. Og nr milj kan mte komfort blir det ikke bedre. Jeg turte teste, og det syns jeg du ogs skal gjre.

Spr om det er noe dere lurer p, mine betroelser er pne som ei lvedr i dag! 

Flg bloggen p Facebook. Kanskje kommer det en video som avslrer tapen snart?

Tok nesten fyr i kirka

Solisten reddet meg i siste sekund, men det var i flge flaut mange yevitner like fr hret mitt gikk opp i flammer foran hele brudeflget midt i selveste hndspleggelsen. Er det mulig?

Og jeg som hadde vrt s sikker p at om noe skulle g galt s kom det til vre at jeg snublet i kjolen p vei opp midtgangen!

Men inngangen gikk alts smertefritt. Min medforlover fikk ren av g fremst. Jeg nrmest dyttet henne mot dra, under pskudd av at hyden min kontra hennes nette figur gjorde det ndvendig. Ungene til brudeparet var eksemplariske, og vi kom oss opp uten fadeser. Mens hjertet hamret i brystet pustet jeg lettet ut. Hadde gjennomfrt med glans, og var lettet over at jeg slett ikke hadde landet i fanget p noen slik jeg hadde fryktet.

Dermed senket jeg skuldrene, og begynte kose meg. Flte meg hjemme, smilte og nikket til prestens ord. Det burde jeg ikke ha gjort.

For det som bokstavelig talt hendte bak min rygg da vi reiste oss opp for bivne brud og brudgom gi hverandre sitt ja, var visst alt annet enn avslappende. Med alle mine krller, for anledningen dekorert med et lite dryss hvite brudeslr, lente jeg meg stadig, stadig nrmere det store, hvite kubbelyset. Flammen p toppen var til slutt bare millimeter unna.

Alle som fikk stuntet med seg rettet seg opp i vantro. N m hun ikke lene seg nrmere! Noen hadde kremtet. Flyttet beina rastls fram og tilbake. Hege hadde stirret s hardt p meg at hun mente jeg burde flt det. Alle p venstre benkerad kikket p hverandre, tilbake mot meg. Mannen var i flge Linda stiv av skrekk. Innesperret mellom stolene hadde han vurdert om han kunne hoppe langt fra der han satt. Mari klarte til slutt ikke holde seg, og hadde ropt "Eliiin!". 

Heldigvis oppdaget solisten meg i siste sekund. Rett etter at vennene mine var sikre p at n ble hrstr svidd, og rett fr hele hrstasen gikk opp i flammer tok han affre. Fullstendig intetanende om skrekken som utspilte seg kjente jeg brtt en hnd p skulderen som dyttet meg forsiktig, men bestemt, framover. "Du holder p ta fyr" hvisket sangeren diskret mot ret mitt. Jeg stivnet. Stod musestille mens jeg hrte bruden svare ja, fr jeg snudde meg forsiktig, forsiktig mot kubbelyset.

Hva var det som nettopp skjedde? Jeg flte meg svimmel. Fant blikket til mannen bak meg. Begynte fnise ufrivillig, snudde meg mot Ine og ristet p hodet mens jeg mimet fram et "hret mitt tok visst nesten fyr" hvorp hun begynte le.

Drmmeforlovere.

Jeg fikk jo med meg at det stod et digert kubbelys der. Registrerte det s vidt da jeg forskte posisjonere meg slik at hyden min ikke skulle skjule min vakre medforlover. Men s var det s rrende  se brudeparet knele, hre ordene, kjenne den magiske stemninga. (Kanskje var det ogs lykkeboblene inntatt alt for tidlig p dagen..)

Jeg tenkte ikke. Det hender oftere enn jeg liker innrmme. Ingen kjedelige dager ved min side, i alle fall..


.

Men, alts. Det var sikkert ikke s farlig som alle skulle ha det til etterp. Jeg mener, noen mennesker har sans for litt dramatikk. 

Dessuten er det tidenes inngangsbillett til mingle p bryllupsfesten. Anbefales varmt (haha). Alle visste hva de skulle innlede med da jeg gikk bort for vre litt medvertinne. "Ja, herlighet, du holdt jo p ta fyr i dag!!" 

Og jeg bare s kul. Viftet med hnden og lo kokett. 

"Haha, ja, du la merke til det, ja, var ikke det en morsom vri?". La ut om hvordan jeg holder p med entertainment til daglig. Det hele var nye planlagt, skrevet inn med sirlig skrift p programmet. Brudens forslag. Vi skjnner ikke oppstyret, liksom....


.

.

Herlighet. M jo bare le. Det hadde vrt krise om jeg hadde gtt opp i flammer midt i kirka. Det er s typisk meg! At det ikke utfres strengere kontroller p fdestua er uforstelig. Jeg, ansvar for fire unger? Galskap.. Men det gikk bra, som det ofte gjr. Living on the edge.

OG FOR EN DAG! 

Maten var hydepunkt etter hydepunkt, alt gikk som planlagt og mere til, servitrene var rflinke, gjestene spennende, brudgommen kjekk som aldri fr og bruden s vakker som en dronning. Musikken m ha vrt bra. Skoene mine l nemlig under et bord fr klokka var 22 og jeg klarer nesten ikke g p venstrefoten. (Aner ikke nr det hendte, oppdaga det ikke fr jeg skulle bre en sovende gutt opp stigen p sndagskvelden.)

Min Marie er gift. Tenk det. Vi fikk feiret til gangs, og jeg er s takknemlig for ha nok en strlende bryllupsfest lagret p minnet. Ja, og ikke minst letta over  ikke ha tatt fyr under vielsen likevel. Det gr ogs inn i historien som en av de store ting jeg er takknemlig for her i livet..

(Flere bilder og litt hverdagsfjas kommer i kveld, flg gjerne p Facebook.)

Jeg deler noe vondt. Undertysbildet av Fotballfrue overbeviste meg.

Jeg vil dele en vond opplevelse med dere. Det nye undertysbildet av bloggeren Caroline Berg Eriksen overbeviste meg.

Da jeg var fjorten uker p vei med et av mine barn ble marerittet virkelig. Jeg spiste frokost, og kjente plutselig at noe var galt. Jeg gikk p badet. Lste dren. Uroen prikket. Jeg satte meg ned p do, og blodet som farget trusa mrkerd slo pusten ut av meg. Redselen hamret mens jeg gikk i dusjen. Synet av blodet som silte p innsiden av lrene kommer jeg aldri til  glemme.

Trene blandet seg med vannet som rant i ansiktet, og jeg tryglet og ba til en overmakt jeg egentlig ikke tror p. Vr s snill, vr s snill, vr s snill. Vr s snill, jeg elsker dette barnet s hyt! Men i minuttene etterp, stende p varme fliser med et bind mellom beina, kjente jeg min egen kropp tale, og erkjennelsen var fryktelig. Kroppen min hadde sluttet vre gravid. Den var ikke lenger gravid. 

Hvorfor hadde jeg ikke merket det?

Kvalmen som hadde gitt seg s plutselig. Den voldsomme trttheten som hadde sluppet tak s brtt. Energien som hadde sprudlet. Hvordan hadde jeg oversett dette? Vi fikk noen vonde timer i heimen. Barnevakt ble tilkalt. Sykehuset trstet den sviktende stemmen min, og ba meg komme klokka tolv. En ettring krabbet opp p meg og la seg inntil kinnet mitt. Som om han delte sorgen av miste et ssken?

Bilturen var forferdelig. Mannens optimisme. Min varsomme stemme som forskte forberede ham. Fortvilelsen. Min kropp som bekreftet med alle sine manglende signaler at den hadde sluttet vre gravid.

"Og blodet. Det vonde, vonde blodet som ikke ville slutte sile mens jeg bladde gjennom blader p et venterom fylt med bilstoler og bleievalg."

S da jeg la meg p benken og gynekologen etter for mange minutter smilte og sa at alt s fint ut, se her, hjertet banker og slr og det er ingen ting som tyder p at noe er galt, hvorfor grter du? Da grt jeg. Jeg hikstet. Hjertet mitt galopperte og jeg skalv med hele meg. Takknemligheten danset samba med gleden. Det var sterkt. I noen timer hadde jeg mistet mitt barn. Sorgen var bunnls og svart, og n l jeg p en benk mens jeg lettet og fly og fikk en sjanse p ny til passe p.

Legen fant ingen forklaring p bldningene.

Men jeg dro hjem med hamrende samvittighet, og flte at jeg hadde sviktet som mor til mitt ufdte barn. I tolv uker hadde jeg kjempet mot min egen lave vekt. Ingen spiseforstyrrelse, men en i utgangspunktet lav kroppsmasse kombinert med en hektisk hverdag med sm unger og full fart. En kopp buljong p kvelden for energi. Ei ekstra skive til hvert mltid selv nr kvalmen var uutholdelig. En usmakelig siste kjttkake fordi jeg visste vi trengte det. Ti minutter p sofaen hver dag etter middag for lete etter hvilepuls.

"S passerte vi tolv uker, de trygge tolv, og jeg senket skuldrene og glemte slappe av."

Hverdagen gikk i ett, det opplevdes viktigere f mat i ungene, vaske klr, male hus... Legen fant ingen forklaring p bldningene, men jeg flte med hele meg at det var min egen kropp som hadde sagt stopp. Jeg hadde glemt passe p meg selv. Og mitt ufdte barn.

Da jeg kom hjem fra sykehuset spiste jeg fire skiver med rkt laks og majones fr jeg gikk rett opp i senga og la meg for sove. P natta sluttet jeg bl. Allerede dagen etter kom kvalmen tilbake. Jeg grt av takknemlighet. Han som den gang vinket til oss med det nydelige hjerteslaget p skjermen lever i dag i beste velgende. Lper rundt med brdrene. Frisk og velutviklet. Fullstendig gal etter rkt laks.


.

Jeg deler ikke dette for skremme. Jeg beklager dypt om jeg bidrar til at noen blir engstelige for sitt ufdte barn, eller om noen dras med tilbake til en egen vond opplevelse. Men jeg m bruke stemmen min.

For det mtte jo komme. Et nytt undertysbilde av bloggeren Caroline Berg Eriksen rett etter fdsel. rsaken skjnner en hver som ser p inntektsgrunnlaget, og det positive med bedriften CBE er fokuset p livsstil. Livsstil henger sammen med helse, og effekten av sunt kosthold og fysisk aktivitet er formidabel. I svangerskapet har livsstil til mor mye si for hennes helse og velvre, men fosterlivet har ogs svrt mye si for barnets utvikling og fremtidige helse. Problemet er nr vi blander kroppsfokus inn i den sunne havregrten. Det har ingen ting med helse gjre. 

"Kroppspress og graviditet hrer ikke sammen! Hvorfor overskygger kropp bragden det er bre fram og fde et barn?"

Livsstil pvirker helse, men utseende br ikke vre motivasjonen. Sprettrumpe og flat mage gir ikke god helse, tvert i mot. Bildene Fotballfrue velger dele med flgerne sine gjr meg redd. Ringene av steinen som kastes ut i vannet er potensielt skadelig. 

Unge jenter. Fremtidige mdre. Jeg blir bekymret nr jeg ser alle som liker, og syns jeg ser flere positive tilbakemeldinger denne runden. Har vi p to r vent oss mer til sammenhengen mellom stram kropp og fdsel? Jeg hrer gjenklangen av de fortvilte stemmene til jordmdrene mine etter frste undertysbilde. De ser effekten av alle #yummymummys. Nybakte mdre med yndlingsjeansen pakket ned i fdebagen. Noe har endret seg. Og det er ikke til det bedre.

Vi er omringet av et vanvittig kroppsfokus. Det skaper et vanvittig kroppspress. Kan vi av kjrlighet til de som skal komme til verden vre s snill beskytte de gravide mot dette kroppspresset?

Jeg nsker at dette innlegget kan si noe om alvoret. Underernring hos foster kan skape underutvikling, ker risiko for tidligere dd av hjertesykdom og har sammenheng med generell kt ddsrisiko som voksen. Nr gravide forteller at det er trendy f sm barn, at det konkurreres i ha minst mulig gravidmager og synlige tegn p at man er gravid m vi vkne opp!


.

Fotballfrue er rflott. Ser ut som en million dollar. Jeg skjnner at hun er fornyd, og at andre nsker se slik ut. Men tenk for et vanvittig kroppspress hun m oppleve gjennom jobben sin nr hun ikke en gang som barselkvinne fr fred fra forventningene til seg selv. Caroline Berg Eriksen nsker at ogs veltrente, slanke mennesker skal f vise fram kroppen sin med stolthet og syns det er urettferdig at strekkmerker og elefanthud fr bedre respons enn flate fdselsmager. 

Eh...vent n litt...Trenger vi virkelig FLERE slike bilder?!

De andre mdrene hylles som modige nettopp fordi de bidrar til normalisere og skape mindre kroppspress blant gravide og nybakte mdre i et samfunn som oversvmmes av silkemyke, slanke og "perfekte" kvinnekropper. Et samfunn hvor avkledde pupper p blader er tillatt mens ammende mammaer m dekke seg til for gi barnet mat.

Et samfunn hvor kvinnekroppen blir stadig mer seksualisert, og vi som forsker navigere i det hele blir stadig mer fremmedgjort fra det som er naturlig. Landsgruppen av helsesstre antar at 7 av 10 nye mammaer tror magen skal bli flat kort tid etter fdsel. Velkommen skuffelse. Hvordan pvirker dette forholdet til den nyfdte nr s ikke skjer? Fokuset br ikke ligge p eget utseende i denne viktige tida.

Caroline Berg Eriksen er et ekte menneske. Jeg nsker ikke kritisere henne. Hun har nettopp blitt mamma. Hun har all rett til bde vre stolt over den bragden, og over kroppen sin. Vise seg fram akkurat som hun vil. Men bildene bidrar til skape noe potensielt skadelig, og hun burde reflektere over effekten. Det burde vi alle. Samtidig fler jeg sterk sympati med henne. Hun har ikke skapt dette alene. Hun lever i et samfunn med strukturer som har frt til disse bildene.


.

Jeg er hy, mannen er hy og dermed er vi genetisk programmert til f store barn. Jeg har lagt p meg tjue kilo i hvert av svangerskapene, men som mange rundt meg s muntert har kommentert; "du er litt rar gravid, det ser mest ut som om du har spist en ball". Jeg delte nesten ingen bilder av meg selv. Flte jeg var for tynn til at det var godt for noe. Vi har alle ansvar for hva vi deler p sosiale medier, og br reflektere over effekten det kan f.

Samvittigheten min er likevel ikke ren.

Jeg har bret fram fire barn, og kroppen er sunnere, strre og sterkere enn noen gang tidligere. Det er jeg stolt over. Men jeg skammer meg over huske tilbake til den gangen jeg stod som nybakt mor foran mine egne venninner i stram kjole fem uker etter fdselen av min frstefdte, og tok i mot komplimentene p den slanke kroppen min. La min kropp press p andre som skulle vre gravid etter meg?

"Jeg trodde oppriktig jeg hadde gjort noe bra da jeg var slank rett etter at mitt frste barn kom til. Med ammepupper hadde jeg plutselig drmmekroppen. Lovordene haglet."

Kan vi egentlig klandre de nybakte, stolte mdrene? De er produkter av samfunnet vi alle er med p opprettholde gjennom oppmerksomhet og likerklikk. Som mamma til fire med et utvidet perspektiv p hva graviditet egentlig handler om skammer jeg meg. Fokus p kosthold og fysisk aktivitet er bra, men ikke nr det skaper et unaturlig press og fjerner oss fra det som egentlig betyr noe.


Foto: Flickr.com/robchandler
.

f bre fram et barn er en gave, men det er ogs beinhardt arbeid. Tenk bare hvor mye energi og nringsstoffer kroppen trenger for produsere de nye hormonene! For ikke snakke om alt som trengs for at det lille fosteret skal utvikles. Og det er dette som er essensen av en graviditet. Vi er gravide fordi vi produserer et barn. Et menneske vokser inni oss!

"Alle mdre har lov til fle seg stolte, men det burde ikke vre proporsjonalt med uforandret kropp. Den virkelige magien er sette et nytt menneske til verden. Ikke den veltrente kroppen. For de sm trne som varmer seg mot mammamagen betyr hverken strekkmerker eller six-pack noen verdens ting."

Det er ikke den gravides feil. Det er vr feil. Det er samfunnet som m endres slik at de srbare mdrene som skal bre fram sine barn fr mest mulig sttte og raushet til gjre nettopp det. P en sunn mte for seg selv og fosteret. Vi bidrar ikke ved like #fitmum eller andre som er stolte over flate, nybakte mager.

Mitt nske er at denne historien kan bidra til perspektiv. Skal du g gjennom svangerskapet og vre opptatt av utseendet ditt gr du glipp av den virkelige festen. Bruk heller anledningen for hva den er verdt til slve rundt i deilige gravidbukser, ogs lenge etter fdsel. Bruk speilet til snakke med babyen som bor hos deg. Stryk over magen fordi du vil skape tilknytning.

"Vr gjerne opptatt av spise sunt og trene mens du er gravid, men husk at det vokser et lite barn i magen din. Det er det viktigste av alt."

Det som hendte oss da jeg var 14 uker p vei skulle jeg gjerne vrt foruten, men om s bare n kommende mamma fr noe positivt ut av det er jeg glad jeg har delt min historie. Svangerskapet m fritas fra kroppspresset som trykker oss alle ned.

Fotballfrue er flott. At hun fronter sunt kosthold og trening i svangerskapet er supert, men det er trist at hun har blitt mamma i et samfunn som fr henne til fle at hun br gjre det ved kle av seg og vise kropp fire dager etter fdsel. Jeg er redd effekten kan bli alt annet enn helsefremmende.

Del gjerne, eller flg bloggen p Facebook.

Hvorfor jeg ikke burde vre skolemamma...

-Har du klippet deg selv rett fr frste skoledag??? Jeg ser forskrekket bort p seksringen som kikker skyldig inn i speilet. Jeg lper fingrene gjennom luggen hans og konstaterer tre digre hakk. Det strste midt i panna. Fkk.

Hvorfor i alle dager har du gjort dette, hva tenkte du p, hvordan er det du ser ut, og s rett fr skolestart?? Ordene hagler ut av munnen min fr jeg fr stanset meg selv, og mannen kommer inn og roer den allerede stressa mammaen. "Det gjr ingen ting, det gr bare fint." 

Jeg stusser med saksa. Strekker meg opp etter hrstsjet til pappaen, og utfrer aldri s lite magi i front av seksringens skamferte lugg. Sier meg fornyd. Vet jeg m klippe videre i kveld. Arvingen i Lnneberget, alts. M bare elske den ungen.

Hva er klokka?!

Herlighet, vi kommer aldri til rekke dette! Det er frste skoledag for eldstemann, og vi m levere broren i barnehagen frst. Mens jeg leter etter ren jakke til barnehagegutt og skolesekken til storebroren innser jeg at vi kanskje burde prioritert gjre litt forberedelser heller enn st og snekre i stua kvelden fr.

-Serist, den er oransje! Hvor vanskelig kan det vre finne en oransje sekk, selv i dette oppussingskaoset??

Jeg haster rundt, fr jeg roper opp til ungene som har stukket p loftet for leke. Jeg lar det henge en vag antydning til nettbrett i lufta for se om det kanskje har effekt. Det hjelper. De kommer pilende ned stigen. Lover meg selv at jeg skal slutte bruke trusler i morgen.

"Inn p badet, mars-april, kle p rent underty, ny t-skjorte og bukse."

De adlyder. Det m vre kommentaren om spilletid. Jeg finner sekken under skohylla, og mens jeg pner for se hva som ligger oppi kjenner jeg en begynnende uro med tanke p alt vi sikkert skulle ha gjort sammen som lykkelig familie rundt middagsbordet fr skolestart. Vi har knapt spiseplass for tida. Det ligger en stabel med kappa plank midt p bordet, og guttene har samlinga med rustne spiker stende i hvert sitt syltetyglass. 

Tro om jeg kan ta et bilde av dette bare for vise lreren? Nei. Kanskje best la det vre.

Jeg stikker hodet inn p badet. 

"Mamma, da e fritt frr sokka i skuffa."

Ln hos broren din.

"Da e fritt hos han g..."

Serist? Jeg fylte jo nettopp p?

Jeg kikker nedi. Det ligger en enslig sokk med rde striper og geiper til meg. Kan seksringen lne av treringen, kanskje? Jeg ser ned p to skeptiske lyslugger. De er vant til finne seg i litt av hvert, men dette har de ikke trua p. Nei, jeg fr se p vaskerommet. Kanskje de fra i gr ikke var s ille...

M jeg merke klrne forresten? Hvor lenge skal de vre p skola i dag? Hvor er jakken til barnehagegutten? Puss tennene gutter, puss tennene! Ble skoene satt i skotrka i gr? M han ha med drikke? Herlighet, hva kan jeg merke klrne med? Ved siden av meterstokken ligger en tykk, rd blyant. Jeg leter videre etter ei vanlig penn. Den funker som bare det. Gutter, puss tennene!!

Jeg sender en melding til ei som vet, som svarer "JA! Han m ha med mat. Gr det bra eller??"

Nei. Det gjr ikke det. Tenker jeg, men sender en tommel og iler p kjkkenet for smre mat. Mannen forsker f bleie p ettringen som lper lykkelig rundt i stua mens han hviner "ikke min tur, ikke me, ikke me!". Hallejula, vi m kaste barnehagegutten inn vinduet skal vi rekke dette. Hper Hege er klar til ta i mot. Hun kjenner heldigvis (til) oss. 

Jeg ser mitt eget speilbilde og stressrdmen som kryper oppover halsen og mot rene. Jeg forsker senke skuldrene. Dette er oss. Det er meg. Den stakkars lreren br sikkert f se sannheten frst som sist. Et drlig frsteinntrykk kan bare rettes opp, eller hva?

Om jeg smiler mitt bredeste smil og forteller hvor mange unger jeg har klemt ut p fire og et halvt r s setter hun kanskje ikke rdt merke ved siden av navnet til min frstefdte?

h, bls. Det er viktig at noen senker standarden for perfeksjon i dette samfunnet. Jeg tar jobben. Kaka. Alt. 

Vi haster ut dra. Rekker fram i tide. Frste skoledag gr som en lek, ingen later til skjnne for et kaos vi har vrt gjennom fr start, og luggen ser i grunn ganske tff ut. Jeg smiler til meg selv og gir meg en imaginr klapp p skuldra. Det gikk jo fint, ogs denne gangen! 

Arvingen gjr dagen min nr han kommer hjem.

"Mamma, trur du e g kan f snn pennal? Alle di anjer har pennal. E e den einaste s itje har...."

S nrt! Pennal for svingende! Pennal, ja. Det er jo sikker meningen man skal ha med p frste skoledag. Jaja. Er det ikke mye lring i tle vre litt annerledes, da? Jeg skal lete opp pennal eller finne p noe annet lurt til i morgen. Huske frukt. Finne nye sokker. Og merke sekken hans..

Dagens beste kommentar kom i skolegrden. En gutt fikk sprsml om han var spent, om han hadde sommerfugler i magen? "Nei, det tror jeg ikke. Jeg har i hvert fall ikke spist noen sommerfugler i dag." 

Jeg elsket den kommentaren. Barn er de kuleste skapninger p jord. De vet strippe all innpakninga vr ned. Latter i hverdagen er gull. 

Og den nybakte skolemammaen? Hun er langt, laaangt, laaaaangt fra perfekt, men det betyr egentlig ingen ting. Ikke i den store sammenhengen. For hun har en gutt hjemme som gleder seg s mye til morgendagen at han mener han kanskje burde sove p sofaen s han ikke kommer for sent. (Fornuftig fyr...ikke arvet fra meg, nei....)

At det ble fint for ham betyr langt mer enn at jeg skret full pott p alle mammaoppdragene. Husk det nr du stresser med sokker og oppgaver og innesko og kaos. Pust med magen. Det kommer en dag i morgen. Og heldigvis har vi klippemaskin i skuffa. Snauklipt er helt klart det nye hipster, har jeg hrt. 

GOD SKOLESTART TIL ALLE FLOTTE UNGER!

Og flg gjerne bloggen p Facebook.

Hvorfor vi ikke skal p bilferie med guttene

Vi stropper dem fast, og skalker lukene. Setter Pippi p play, vinker takk for denne gang og setter fronten srover. Ei langhelg nordp er over, og vi skal bare kjre noen timer hjem til Bod.

Vi har ikke en gang ndd toppen av Ulvsvgskaret fr treringen barker i fireringen. Hva? Vi hadde jo nettopp flyttet ettringen fra midten fordi han ble utsatt for ufine taklinger fra sin venstre flanke! Akselerasjonen i baksetet er beundringsverdig. 

Det hyles, lugges og sls. Jeg ber dem slutte. Mannen ber dem slutte. Jeg kjefter. Mannen kjefter. Det ender med at vi m stanse bilen og foreta debriefing p sidelinja. Vi streker opp felles strategi (dette er midten, gutter, ingen har lov til komme over denne linja!) og alle involverte parter er tilsynelatende enige om vpenhvile.

Kranglinga gr over i felles synging. Og skravling. Jeg fr gnagsr i rene, men foretrekker hyt lydniv foran blodsutgytelser any given kjretur. Ettringen har sovnet. Seksringen blir varm og sur. Jeg tilbyr hjelp til ta av jakka, men det er feil. Ta av lua i det minste, foreslr jeg. Han som var i ferd med ta av lua trer den p igjen. 

Jeg sukker, og kikker ut av vinduet. 

Ettringen begynner grte. Jeg snur meg fortere enn Tarzans skygge. Fireringen sitter som et uskyldig sprsmlstegn med hodet p skr, og det er det sikreste spor p at han er skyldig.

Men i heiteste! Jeg kjefter sprrende. Han trekker p skuldrene mens det lyser fra ynene. Ettringen sovner igjen og jeg ber den srdeles skyldige om la lillebror vre i fred. 

Freden avbrytes av at treringen plutselig roper til. Han har mistet Darth Vader-hodet. Lego-hodet. "Jeg-er-bare-fem-milimeter-stort-og-du-kommer-ikke-en-gang-til--finne-meg-med-lupe"-hodet. Han hyler til jeg sier at jeg slr av Pippi om han ikke holder opp.

Fireringen erter treringen med at hodet sikkert har falt ut av bilen fordi vi kjrer s fort. Seksringen ler og stemmer i. 

Mannen ber guttene kutte ut tullet. Svaret kommer i form av en som begynner sparke i setene vre i protest. Men hva er det de gr p i dag?? Jeg himler med ynene mot mannen, og mumler at jeg glemte visst gi dem valiumen sin i morges. Han himler oppgitt tilbake. Seksringen vrir seg i setet, kaver med hendene. 

CD-plata stopper opp p det stedet den alltid stopper opp, og treringen hyler p akkurat samme viset som han alltid gjr nr historien slutter fr den er ferdig. 

"Der ser dere nr dere bare lar tingene deres ligge og slenge!"

Jeg er sur og lei. De krangler om hvem som har tillatelse til se ut av vinduene de sitter ved. Er. Det. Mulig? La oss telle lys i neste tunell, foreslr jeg. Og det gjr vi. Sekstitre-sekstifire-sekstifem... Jeg sprekker snart....

Nr vi endelig trodde kampen var over ropes det skingrende gjennom hele bilen.

"E M BSJ!!!"

Serist!? Jeg ser sprrende mot varsleren. Du kan ikke holde deg, tror du? Frenetisk hoderisting. Ikke det, nei. Akkurat, har vi med papir? Bilen stoppes igjen. Det hele gr smertefritt, men nr vi kommer tilbake er det full krig. Det er URETTFERDIG at de andre ikke fr g ut av bilen!!! 

Noen forsker seg med et lite "e m tiss, e M da, da e sant, mamma", men det avfeies blankt. Alle tisset fr vi dro, det er bare utspekulert sjspryt og fisken biter ikke p i dag. 

Bilen ruller atter ut p veiene. Jeg bytter til LasseMajas Campingmysterie, og forventer den strste tystnad. Det skjer ikke. Det er visst bare en snn dag. Ettringen vkner, og begynner le med fireringen. Treringen vil vre med, og jeg fryder meg over felles glede, men den er kortvarig.

Fireringen protesterer hylydt p at treringen har byd seg over hans sete.

Mamma, du sa at dette va streken!!! 

Jeg holder for rene. Mannen stirrer stivt foran seg. Vi ankommer Fauske, og for frste gang p eviglenge m vi kapitulere og stanse bilen fr vi er framme. Vi slipper guttene ut av bilen fordi de m ha en pause. Vi m ha en pause.

Ungene lper rundt som om noen har puttet raketter i ryggene deres. Hadde jeg nettopp tenkt at vi burde dra p bilferie sammen, og at det kanskje kom til bli....hyggelig? Med de fire elleville ungene vre? Si meg... Er jeg...fullstendig spr...?

Guttene hopper og spretter, freser rundt som motorsykler og spinner fram som tornadoer. Mannen og jeg setter oss rett ned og stirrer matt etter dem. Lenge.


.

.

.

.

Ettringen kommer lpende mot meg. Jeg lfter ham opp og smiler ned i halsgropa hans. Smilet stivner brtt. Det stinker bsj. Jeg sukker, henter stelleveska, legger ham ned p gresset og bytter bleie. Jeg trer p en ny og sier til meg selv at i det minste vet jeg at det er 82 velfungerende lys i Middagsfjelltunellen.

Flg Eventyrgjengen p Facebook. Det er mer i vente. Mye mer...

Har du ikke rd til ferie?

Da kan du vinne Eventyrferien 2016! En konkurranse p nett som er ekte. En du faktisk kan vinne. En uforglemmelig ferieopplevelse som venter p deg. Den inneholder kritthvite strender, asurbltt vann og ei sommernatt som aldri blir mrk. Nord. Et av vre aller vakreste ord. Er du klar til se hva rets Eventyrferie har i vente?

Eventyrferien er et pakketilbud med overnattinger og andre overraskelser som vinnes av n heldig familie. En familie som ikke ville hatt rd hadde det ikke vrt for generse tilbydere fra nringslivet i nord. Og en liten blogger med mye engasjement.

Hvem er jeg, og hvorfor gjr jeg dette?
Sommerens heteste blogginnlegg skrives sent p kvelden. Utenfor ser jeg midnattssola dryppe ned i havet. I huset ligger fire sm lyslugger til lading. Jeg burde ladet n, jeg ogs, for vre hjemme med fire gutter fdt med 17, 17 og 19 mneder mellom seg byr p en kontinuerlig strm av uante hyss.

Hver dag handler om unng legevakta. At jeg er uthvilt ker oddsen i min favr betraktelig. 

Bloggen handler mye om overlevelse i karrige forhold, men den er like ofte en hyllest til foreldrerollen. Kanskje fordi jeg skriver nr guttene ligger og sover og er ste? Den handler ogs om friluftsliv og vakker natur. Et sterkt samfunnsengasjement. Ei dame som egentlig ikke tr, men som m snakke med den stemmen hun har.

Vi har ikke vrt p ferie p tte r. 

Du vet, snn der "ordentlig" ferie. Er det synd p oss, eller ungene? Nei. Definitivt ikke. Vi fr vre p svigerfars hytte s mye vi bare vil. Eller hos foreldrene mine i Beiarn. Vi har lavvo. Elsker vre ute. Og jeg mistenker mannen i huset ville gtt heden om vi mtte dratt fire elleville gutter gjennom en flyplass...

Men i et samfunn hvor normalen er flere utenlandsreiser i lpet av et r.
I et samfunn hvor barn kommer tilbake til skolebenken i august for fortelle om sine opplevelser.
Da gjr det noe med de som m st utenfor. Alltid utenfor.

Jeg har lest kommentarer fra mennesker som irriterer seg over hvordan "folk syter over ikke ha rd til ferie". Krydret med kritikk mot media som hauser dette opp. Ferie er da ingen menneskerett?! Nei. Selvsagt ikke. S lenge man har snille foreldre som ser barna, og som vil vre sammen som familie er dette mer en godt nok. Det er fullt mulig f en fantastisk ferie uten miljforurensende fly.

Vi burde alle feriere mer hjemme. Av hensyn til hverandre. Heve statusen p nrturen. Motvirke statusjaget feriene har blitt for mange. For meg er det naturen her hjemme som gir avslapning.

Men. Det gjr noe med deg nr du ikke kan delta p det de fleste andre fr. Fattigdom er relativt, og ikke ha rd til ferie er faktisk en mleindikator for fattigdom i landet vrt. Vi har over 80.000 fattige barn. Om du alltid m p ferie til farmor nr alle andre i vennegjengen stiller med eksotiske minner...det gjr noe med deg nr du alltid er den som str utenfor.

 Noen gleder seg ikke til ferie. For noen er ferie et srt tema.

Vi trenger ikke kategorisere hvem som har det verst; barna til foreldre som ruser seg, eller barna som ikke fr ferie. Vi kan ha empati med begge. 

"Jeg skjnte plutselig at den vakre regionen vi elsker s hyt bo i er utilgjengelig for mange andre. Det fikk meg til ville gjre noe fint for noen andre. En liten drpe i havet, men for de som vinner blir det forhpentligvis et minne for livet."

De fleste som leser dette innlegget kan ikke vinne. Har du rd til dette selv, br du la andre f din plass i sknadsbunken. S enkel er utsilingsprosessen. Selvjustis. Men jeg hper du leser videre selv om du er en av de som har rd. For se alt det fantastiske en heldig familie skal f vinne. En uforglemmelig opplevelse, kanskje tidenes ferie for noen som endelig kan gi barna sine noe de ikke ville hatt muligheten til ellers. 

Og s hper jeg alle andre blir inspirert til legge ferien hit. Vi har s mange skatter i nord!

To vinnerfamilier har tidligere vunnet Eventyrferien.

For begge ble det en eksotisk opplevelse. Kanskje ikke s rart nr vi har en slik vakker kyst? Eventyrferien kommer uten transport, s det m vinnerfamilien vite at de kan st for selv. Det gr tog til Bod, og kollektivtilbudet her er en metropol verdig. rets datoer er mandag 25. juli til torsdag 11. august. Over to uker spekket med spennende opplevelser. 
.
KONKURRANSEREGLENE ER ENKLE:
For ske om f vinne sender dere en e-post til eventyrferie @ gmail.com med en liten tekst som forteller hvorfor dere br vinne. Noen syns det er hyggelig legge ved bilder, men det betyr ikke noe for utvelgelsen/trekningen.

Vi setter en frist p ca ei uke, og nr vinner er klar vil dette publiseres p bloggens Facebookside. Ikke sk p andres vegne (selv om det er nydelig tenkt), for jeg m vite at de som sker kan delta.

Kan du delta selv om du bor i nord? Naturligvis! Kanskje vinnerfamilien kommer fra Narvik, Mosjen eller Sandefjord? Vi nsker gi dette til en barnefamilie, men kanskje du er en bestemor som nsker ta med barnebarna dine? Ikke nl med skriv. Kanskje dette er sjansen din?

Det handler ikke om hvem som klarer skrive den tristeste historien. Bare si det som det er. Full anonymitet utloves naturligvis. Det er bare jeg som leser det som kommer inn. Som jeg nevnte over; ikke ta opp noen andres plass dersom du vet du har rd til dette selv. Dette br vinnes av noen som virkelig fortjener det. For det kommer til bli et minne for livet.

Er dere klare til se hva som str p programmet?? Herlighet som jeg har gledet meg til dele dette med dere!!


.

SCANDIC HAVET - Mine fantastiske samarbeidspartnere gjennom alle r er med strste selvflgelighet og store entusiasme med ogs i r. Ei hel uke skal vinnerfamilien ha basen sin p dette prisbelnte hotellet med smilende betjening og luksurise rom. Beliggende rett ved kaikanten speiler dette praktbygget seg i havet, og de som bor her har gangavstand til alt det som metropolen Bod har by p. Sjekk inn og nyt!


.

.

.

Tenk f ei uke p hotell i verdens fineste by? For en drmmestart p ferien! Et entusiastisk personale dedikert til gjre oppholdet ditt uforglemmelig. I luksurise omgivelser kommer dette til bli et helt fantastisk opphold. For ikke snakke om opplevelsen som venter p toppen..

ROAST RESTAURANT OG BAR - Med byens reste utsikt p toppen av Scandic Havet hotell fr vinnerfamilien nyte middag i en uformell atmosfre i den populre restauranten. Rvarene serveres i sesong, og de dype smakene er en opplevelse i seg selv. Dette er et sted alle br stoppe innom dersom de besker byen!

Dining with a view! Kanskje hotelloppholdet avsluttes med en bedre middag her oppe blant skyene? Skyer er i alle fall neste stikkord. Dere vet kanskje hvor vi skal?

NORSK LUFTFARTSMUSEUM - Verdens beste museum, som ogs har vrt med fra start! Rett ved flyplassen finner vi Norges nasjonale museum for luftfart, og her inne er det s mye spennende se. Jeg elsker vre der med guttene, og syns det er s fantastisk hvordan de tilrettelegger for en hyggelig opplevelse ogs nr en har eventyrlystne unger med seg. Guttene vre jubler hver gang vi skal p besk dit, og jeg jubler over at vinnerfamilien fr gratis inngang til flyutstillingen.

I sommer er pningstidene fra 10-18 hver dag, kanskje dere vil prve familielypa med rebus? Guttene mener dere m beske bjrnen som str inni tmmerkoia, og s lover de at bomberommet ikke er s skummelt som det virker frst.. Fly hyt, de ansatte gleder seg til et besk fra dere!
.
Vil du forresten vinne to rskort p Norsk Luftfartsmuseum? Sjekk konkurransen jeg har gende p bloggen n!


.

NORDLAND GUIDESERVICE - dra p ferie er en unik mulighet til lre noe om stedet en besker, og Bod er en by med spennende historie. Vinnerfamilien fr bli med p den populre byvandringen kalt "200 r p 60 minutter", og fr en super sjanse til f kunnskap om byen av dyktige guider. Visste du forresten at Bod nettopp ble kret til landets mest attraktive by bo i?

BJRK RESTAURANT - Den neste p programmet er den alltid like gavmilde Andreas Sprck, og hans nydelige restaurant BjRk. Jeg elsker spise her! Stemningen er uformell, men elegant. Enten det er venninnekveld, romantisk middag for to eller man skal dra hele familien med seg til et hyggelig sted er dette restauranten hvor den gode stemningen er garantert. Maten er nydelig! BjRk har ogs vrt med fra den spede begynnelse, og bildet under ble tatt av de som vant Eventyrferien 2014.

rets vinnerfamilie fr nyte en treretters middag hos legendariske BjRk Restaurant. Hva Andreas anbefaler? Deres signaturrett gjennom flere r: grillet trrfisk servert med petit pois pur, posjert egg, baconsmr og aioli poteter. Det er bare glede seg! Om kvelden enn er ung kan festen fortsette, for det er mye mer i vente. 

ROYAL BOWLING - En hel kjeller spekket med aktiviteter for liten og stor! Dette er stedet dra dersom sommervret lar vente p seg. Royal Bowling tilbyr sentrumsnre aktiviteter, og vinnerfamilien skal f komme innom en dag og bowle s lenge de bare klarer..! 

Bowling er ikke det eneste de kan skilte med nede i kjelleren, for har du kanskje hrt om shuffleboard? Der kan jeg love konkurranseinstinktet kommer frem! Biljard eller golfsimulator er ogs populrt, og funbowlinga p kveldstid er legendariske. Her er det bare glede seg til mye latter og moro.


.

Bod er en spennende by, og vi som bor her har mange favorittsteder. Flg gjerne med p bloggen for tips til gratis aktiviteter med ungene i sommer! Noe av det beste med bo ved kysten i nord, er alle de vakre sandstrendene vi har. De kritthvite, endelse stripene mot blgrnt hav. Vakre, klare farger. Svaberg og klipper. Vret som kan skifte mellom alle rstider i lpet av en dag.

De stupbratte fjellene som speiler seg i havet omkranser oss, skaper trygghet, men pirrer ogs eventyrlysten. Midnattssol om sommeren, nordlys om vinteren. Rdmende vrsol og en time dagslys fr jul. Nrheten til naturen preger oss. Gjr oss friskere. Innbyr til opplevelser for livet.

Jeg elsker bo i en s allsidig region. 

SONY DSC
.

.

.

.

.

.

JEG ELSKER NORD!

Eventyrferien er en gave til deg som sitter og drmmer om muligheten til gi en uforglemmelig ferieopplevelse til barna dine. Men jeg har ogs en annen pen agenda.
.
Jeg vil gjerne fortelle alle som leser at nord er det perfekte sted feriere. Fordi det er vakkert her. Fordi naturen er unik. Fordi folkene er gjestfrie. Fordi det er her du kan oppleve sitrende spenning og balanserende ro. Harmoni. For en eventyrlig ferie dette blir!

SONY DSC

Men vi har mye mer i vente! Dette skal bli en uforglemmelig ferie for en heldig vinnerfamilie. Men Bod har mer i vente!

BABEL BARISTA & HJEMMEBAKST - Den koselige kafeen som ligger midt i byen serverer hjemmebakst i en hyggelig atmosfre. Her finner man flelsen av storby, og sitte ved vinduet og titte p alt som pulserer forbi er en opplevelse alle som besker Bod br unne seg. Babel vil veldig gjerne invitere vinnerfamilien inn, og byr p gratis lunsj. Dette kommer til smake!

Etter maten er det kanskje p tide ta barna med p en liten handletur?

RINGO - Leketyskjeden Ringo finner du over hele landet, og i Bod finner du den p kjpesenteret City Nord. Her finner du alt du trenger til strand- og vannlek, eller kanskje det hadde vrt fint med et brettspill til hele familien? P ferie er det fint ha barna i fokus, og dette besket kommer de sm garantert til elske.

Ringo nsker gi vinnerfamilien et gavekort p 1000 kroner som venter i resepsjonen p hotellet, og nsker dem hjertelig velkommen p besk i butikken! Kanskje det blir noen strandleker fr dere besker ei av de kritthvite sandstrendene vi har her i nord?

ARCTIC CRUISE - I r har jeg noe stilig p lur, og gjett om jeg er glad for at vinnerfamilien skal f en ramsalt mulighet til  se den vakre kysten vr! Arctic Cruise er et selskap som tilbyr skyssbttrafikk i Nordland, med en topp moderne Targa med plass til 12 passasjerer og 5 behagelige overnattingsplasser. Den gr s det koster!

De tar alle oppdrag og kan blant annet nevne havrnsafari, fisketurer, dykking, Saltstraumsafari, yhopping... Mulighetene er uendelige, og dette kommer til bli helt fantastisk.

Arctic Cruise er glade for f vre med p gi denne opplevelsen til noen, og er pne for hva vinnerfamilien mtte ha lyst til finne p av eventyr. Kanskje dere blir enige om at turen skal g til Eventyrferiens neste destinasjon? For gjett hva slags yrike som er med, ogs i r? 

Vi sier farvel til Bod, og setter nesen nordover. Dette blir s bra!

MANSHAUSEN I STEIGEN - Ferieperlen i havgapet har hatt en helt eventyrlig oppstart, og siden i fjor har de ikke bare hstet anerkjennelse, men ogs flere designpriser. Det skjnner jeg godt. Hyttene man fr bo i er virkelig noe helt for seg selv. Integrert i naturen skaper de en unik flelse av vre i ett med moder jord. Kanskje ikke s rart nr dette kommer fra Norges stolthet, Brge Ousland.

Med glass slipper man det deilige sollyset inn, og fr en drmmeutsikt vkne til. Hyttene er designet av Snorre Stinessen i Stinessen Arkitektur, og han har ogs fotografert dette vakre bildet under. 


.

Manshausen er ei egen y i Steigen kommune, og mulighetene for friluftsliv er uendelige. De har fokus p vre brekraftige, og i tillegg er det svrt barnevennlig p ya. Hva med krabbefangst i fjra eller fotball p den kritthvite stranda vi er s kjent for i nord? Man kan fiske fra ya, og i tillegg fr vinnerfamilien disponere kajakk og en liten bt mens de er der.


Dette er virkelig et ferieparadis glede seg til!
.

HSTYRAN OPPLEVELSESGRD - Beliggende i Steigen finner vi et idyllisk smbruk med hester, sauer, kjttf, hner, hund, katter - og lamaen Apo. I samrd med vrgudene og den hyggelige bevertningen vil dere kunne avtale en eventyrlig dag ute i det fri.

Fra hesteryggen kan naturen oppleves p en unik mte, eller kanskje det frister med en bttur ut til yene hvor saueflokken er p sommerbeite? Dette blir en uforglemmelig dag!

Etter ha vrt ei uke i den spennende metropolen Bod, og hatt noen fantastiske dager i fortryllende Steigen er det p tide med litt innenlandsklima. Eventyrferien flytter seg fra kysten, og det neste stedet vinnerfamilien skal f overnatte er ogs av den eksotiske sorten. Klar til bli med videre p ferie?

ARCTIC CABINS - Mellom bermte Saltstraumen og nasjonalparken Saltfjellet/Svartisen ligger et fredelig sted med overnattingsmuligheter litt utenom det vanlige. Med skogen som nrmeste nabo, og fiskevann like ved er dette et idyllisk sted for barnefamilier. Hyttene er alle utstyrt med nytt kjkken og toalett med vask, og hver av de ni hyttene har fem sengeplasser. Den koselige restauranten i midten kan dekke opp til 80 pers og vil man slappe av med en tur i badstua er det fritt frem. 


.

Arctic Cabins ligger rett ved elver, fiskevann, spennende skog klar til utforskes av store og sm. Dette er et suverent sted for barnefamilien, borte fra trafikk, mas og stress. Og nr vi snakker om finne den indre roen er det bare glede seg til neste sted p plakaten.

FINNVALI NATURPARK - Vi fikk noen nydelige sommerdager sist i august i fjor, og da dro ssteren og jeg alle ungene vre med til Finnvali. Vi ble helt satt ut av finne denne skatten nede ved vannet. Det ene spennende uteomrdet etter det andre avslrte seg etter hvert som vi utforsket omrdet, og jeg ble s oppriktig glad inni meg over vite at det finnes mennesker som s tydelig koser seg med skape eventyrlyst hos barn.

Finnvali ligger bare et steinkast unna Arctic Cabins, og vinnerfamilien fr gratis inngang til stedet som m vre alle barns drm, og dermed ogs alle foreldres drm. Kreativitet og humor omfavner alle skattene, og det er en opplevelse oppdage alt som skjuler seg p omrdet.


.

Her er det mulig leie bt og kano, overnatte i lavvo eller sette opp eget telt, fiske etter rret og grille ved en av blplassene. Flytebrygga ligger p vannet for de som vil bade, og p omrdet finnes det ogs sjrverskute, volleyballbane, hengekyer, huskestativ, lekestue og mye mer. Dette er det bare glede seg til, det er s fantastisk vre p Finnvali!

URTEHAGEN P TOFTE - Har du sett for en vakker hage? Tettstedet Misvr ikke langt unna Vestvatn byr p en stemningsfull uteservering hvor "restauranten" er verdt et besk i seg selv. Nr maten i tillegg smelter p tunga er det ikke rart dette stedet har blitt s populrt. Hver fredag fra 15-20 tilbyr de nydelig pizza fra vedfyrt bakerovn, og vinnerfamilien er hjertelig velkommen til et besk for nyte noe som kanskje er omrdets beste pizza. 

Det er bare glede seg til en smakfull opplevelse rik p stemningsfulle omgivelser! 

Er dere klare for neste spennende eventyr, det siste stopp p Eventyrferien? Dette blir s bra!
.

SALTSTRAUMEN HOTELL - Saltstraumen er hot som aldri fr, fikk du med deg NRK-sendinga derfra? Saltstraumen hotell ligger idyllisk til med en fantastisk utsikt og nrhet til alt som er spennende oppleve her. Mnen trekker enorme mengder krystallklart vann gjennom det smale sundet, og skaper verdens kraftigste malstrmmer. Mitt i smryet ligger det idylliske hotellet. Her blir det avslappende  bo!

Hotellet er topp moderne, og det er bare  glede seg til et uforglemmelig oppholdt i Saltstraumen. I restauranten jobber en svrt dyktig kokk, Marius Kristensen, og maten hans gr det gjetord om. Er det egentlig noe som er bedre enn hotellfrokost? Marius tryller fram deilig middag, og vinnerfamilien fr ogs benytte seg av middagsbuffeten i restauranten. Men vent. Hotellet har mer de nsker by p.

Gratis inngang p den fantastiske velvreavdelinga! Jeg har nettopp skrevet om da jentegjengen var der i utdrikningslag, les gjerne vr erfaring. Dette kommer til bli en herlig opplevelse etter spennende dager p oppdagelsesferd. Kanskje dere tar en tur til Heggmotind mens dere er her? Dette magiske bildet under er snikfotografert av den dyktige Olav-Inge. Det er meg p vei opp til toppen gravid i uke 33 med sistemann. (Jeg var superheldig og var i knallform.)

Et r etter turen fant fotografen meg gjennom bloggen, og jeg ble fullstendig satt ut av vre fanget p et s vakkert bilde. Turen var fantastisk, men at dette bildet ble resultatet gjr meg evig takknemlig. Turen anbefales varmt, og vi har mange slike flotte muligheter for topptur her i vrt vakre nord. 

I Saltstraumen kan dere ikke bare stikke p tur, men dere kan ogs reise tilbake til vikingtida, fiske eller bare sitte p et svaberg og nyte den rike kysten vi har her i nord. Hotellet gleder seg til ta gjestene i mot, og vre vertskap for alle spennende utflukter de nsker oppleve.

KJELEN KAF - Saltstraumen har mye fint by p. Fisket er fantastisk, og et yndet sted er ute ved Kjelen Kaf. Her er utsikten upklagelig, og man ser stadig bter frese forbi. Se det vakre landskapet!

Kafeen vil gjerne f by vinnerfamilien p lunsj eller middag, alt etter hva som passer for familien. De har nydelige fiskeretter, men tilbyr ogs en spesialitet her i nord som jeg bare m anbefale. Msbrmlefse! Den smaker himmelsk, og nyte god mat i slike omgivelser gjr det hele til en perfekt ferieopplevelse. Vel bekomme!

ARCTIC SALT - Frdende vannmasser og smakfull mat. Har dere hrt om Arctic Salt? Langt mot nord, under den kalde arktiske himmelen, ligger Saltstraumen. "Her hster vi vrt salt. Dette er vrt hndtverk. skape det perfekte flaksalt for deg fra havets eget kretslp." 

Arctic Salt vil gjerne gi vinnerfamilien et minne fra sitt opphold i Saltstraumen, og nsker gi dem en boks vanlig havsalt og en spennende variant som er bjrkerkt. Dette vil f ferien til vare lenge! Men vent..vi er bare s vidt i startgropa av hva ferien innebrer. Vi skal videre til noen som har vrt med hvert eneste r p gjre Eventyrferien til et virkelig storsltt minne for livet. 
.
Oppholdet i Saltstraumen varer til 11. august, og det er helt bevisst. Dette er nemlig startdatoen for ARCTIC RACE of NORWAY! Frste etappe gr fra Fauske til Bod, og om vinnerfamilien nsker f med seg sykkelrittet er det en super mulighet til bli med p folkefesten. Det blir gy!

Lange, herlige dager spekket med fart og spenning, natur og ro.
.
Er det ikke en fantastisk ferieopplevelse som venter p bli vunnet? Men det er slett ikke over. Jeg har gjemt en skikkelig godbit til sist. Dette fordi dato og sted kan avtales ut fra nskene vinnerfamilien har. Med hensyn til vr. Til nsket aktivitet. Eller bare etter anbefaling fra den spreke dama som skal lose familien gjennom et av eventyrferiens hydepunkt.

Kanskje er det lurt gjre dette mens familien er hos Arctic Cabins i Misvr, men det passer ogs fint for oppholdet i Saltstraumen. Neste post p programmet vet nemlig om mange skatter her i Salten. 

KVIK GUIDING - er neste aktr, og gjett om dette gjr Eventyrferien til et minne for livet! Maja heter den spreke damen bak Kvik Guiding som tilbyr en rekke friluftsbaserte opplevelser, deriblant SUP. Hva er SUP, tenker du kanskje? Det str for Stand Up Paddling, og noe s perfekt for nybegynnere ute etter spenning skal du lete lenge etter. 


.

Gjett om jeg fikk lyst til prve dette! Kvik Guiding tilbyr guiding p hav eller i vann en rekke spennende steder, men er du litt dreven, eller har erfaring fra kajakk/kano kan du leie brett og dra ut p egenhnd. 

Kvik Guiding setter de nre opplevelsene hyt, og er dermed perfekt for barnefamilier ute etter flotte opplevelser i naturen. Vinnerfamilien kan i samrd med Maja velge hva de nsker oppleve. Topptur, fisking, btbygging og race ned elva er noen muligheter. Eller hva med fjelltur, bl og hengekyer? Dette kommer til bli spennende!

En perfekt avslutning p en uforglemmelig ferie! 

Ferieopplevelsene ligger og venter p en heldig vinnerfamilie. Gjett om jeg syns det er stas f lov til gi bort alt dette sammen med alle disse flotte tilbyderne! Men vent. Det er mer i vente! Jeg har funnet noen favoritter jeg har lyst til vise dere. Skal vi starte med hva som venter de voksne?

UNDERVERKER - Underverker er en norsk nettbutikk med underty fra kvalitetsleverandrer. De sender rett til postkassen, og har gratis bytte. En BH-kalkulator hjelper deg til velge riktig strrelse dersom du er usikker. Jeg har samarbeidet lenge med Underverker, og jeg er s utrolig fornyd med deres unike kundeservice og ikke minst er jeg imponert over den hye kvaliteten hvert eneste plagg holder. 

Underverker nsker gi litt ekstra luksus til ferien, og vinnerfamilien mottar et gavekort p 1000 kroner til bruk i nettbutikken i god tid fr avreise. Den verste toppen anbefales varmt, den er superbehagelig ha p. N har de salg p en masse badety, s kanskje det m bli ny bikini til de hvite strendene vi har i nord
.
Og til stranda trengs solkrem. Klar for neste gave til vinnerne?

MAMMAN MIN OG MEG - Den sjarmerende nettbutikken startet opp i fjor, og her inne finner du Mor- og barnprodukter fra hjertet. Hvert produkt er hndplukket med omtanke, og de bestreber seg p at alle produkter skal vre produsert uten utnytte barn, dyr eller naturen. Fra Mamman Min og Meg fr vinnerfamilien et gavekort p 1000 kroner til bruk p valgfrie produkter fra Green People!

Green People frer en rekke hudpleieproduter som er naturlige, sertifisert kologiske og effektive. Det startet med en toring med hudkle, og resultatet er en rekke produkter utviklet med srlig omtanke for de med sensitiv hud. Green People solkrem til barn er parfymefri, og mammaen som driver nettbutikken syns den er super bruke til sin lille snn - og seg selv.

REIMA - Skal man ha klr for all slags vr og til aktive barn, da er Reima en sikker vinner. Vi har fire tette gutter i hus som arver etter hverandre, og vi kan ikke f skrytt nok av kvaliteten p uteklr fra Reima. At de har glade, friske farger til bde gutt og jente er noe jeg verdsetter ekstra hyt. Jeg har diskutert uteklr med mange barnehageansatte, og svaret er alltid det samme; Reima holder barna trre og varme p timesvis. 

Reima elsker barn, og vil gjerne vre med p gjre ferien ekstra hyggelig for de minste. Vinnerfamilien fr derfor et gavekort til bruk i nettbutikken plydende 1000 kroner, og da passer det vel fint at det er salg p en rekke av sommerens nyheter?

DESIGN BY ODD - Elsker design, grafikk og Norge! Dette er en bedrift som lager plakater med typografiske bykart over norske byer, og har utrolig mange kule design. Som en ordentlig avskjedsgave vil vinnerfamilien f tilsendt en plakat til minne om tidenes ferie hvor motivet er verdens mest naturskjnne by, Bod! Jeg har virkelig lagt min elsk p disse plakatene, og skjnner godt at de har blitt en hit her til lands. 

Ja, vi elsker Bod. 

Og vi elsker Salten-regionen!
 

Det var rets Eventyrferie, fra start til slutt, blir det ikke fantastisk!?
.

// Allerede har sknadene begynt komme inn, og jeg leser andres smerte. Jeg sier ikke i mot nr det rases ut at ferie ikke er noen menneskerett. "Lr lev med det. Tl. Ta ungene dine med p fisketur og vr fornyd." 

Sknadene har begynt komme inn, og jeg fr vre med inn i noens virkelige liv. Jeg leser andres smerte, og jeg vet at for noen ville det vrt bandasje rundt et bldende sr kalt selve livet dersom de kunne ftt gitt barna sine denne ferien. Et lite pusterom fra tungsinn, konomiske bekymringer og konstant strev for f hverdagskabalen til g opp. //

Jeg er s umtelig stolt over at vi klarer gjennomfre dette, og ikke minst er jeg s takknemlig over de som gjr dette mulig!

Hurra for hver og en av dere. Det er s vakkert  tenke p alle de uforglemmelige minnene en heldig vinnerfamilie vil sitte igjen med etter at sommeren 2016 er over. Salten er full av generse mennesker som er oppriktig glade for  f vre med p gi dette til noen som fortjener en eventyrlig ferie. Det hadde ikke vrt mulig uten alle de fantastiske aktrene som har sagt JA til vre med p dette.

TAKK, TAKK og atter TUSEN HJERTELIG TAKK til dere alle sammen!


.
En heldig vinnerfamilie. 

En eventyrferie.

En nydelig region.

Og et nske.

Dette er ingen stor blogg. Den nr ikke ut til mange. Men er det noe Eventyrferien beviser, s er det at nr man gr sammen s kan man oppn noe virkelig fint. Og du kan bidra. Du kan hjelpe n ut med dette ved dele. Kan du vre s snill hjelpe oss? 

Vi sker et menneske som leser denne teksten, og fler at dette innlegget er skrevet til henne eller ham. Som s gjerne skulle nske barna kunne f oppleve noe annet i r. Vi sker en familie som grunnet konomiske begrensninger syns det er vanskelig gi ungene den ferien som de fleste andre fr. Noen som kan komme til nord nr ferien gr av stabelen, som er fulle av eventyrlyst og som ikke har sykdommer som gjr utfluktene vanskelig. Har du lyst til vinne Eventyrferien 2016? 

Da syns jeg ikke du skal nle. Send en sknad, ta en sjanse. Og alle dere andre; kom til Salten og opplev alt vi har by p!

For n ut til den vinnerfamilien som virkelig fortjener f oppleve denne magiske ferien, og ikke minst som takk til alle de flotte menneskene som gjr dette mulig, hadde det vrt nydelig om alle som leser dette hjelper til med dele innlegget i sosiale medier.
.
P forhnd tusen takk til alle som nsker dele litt sommerglede <3

Det viktigste nr ferien kommer er vre sammen. Men vi trenger ogs se hverandre i samfunnet. Ta med naboungen til stranda om foreldrene sliter. Tilby en ekstra billett til lekeland om du har god rd. 

dele p hytta, gi bort ei uke til noen i huset sitt. Alle slike sm bidrag gjr livet litt finere for alle. Det er ikke synd p de som m feriere hjemme, men n gjr vi det mulig for en familie f et verdifullt minne for livet. 

RETS EVENTYRFERIE ER HERVED AVDUKET!!! Gjett om jeg er spent p se hvem som vinner! 

Blir du den heldige vinneren?!

Og du? Flg gjerne bloggen min p Facebook, for da blir jeg s glad :) 

Velvre med jentene

Et av forslagene mine til utdrikningslaget var topptur til Sandhornet og nakenbading fra stranda etterp. Hadde vrt uforglemmelig. Tenk for en tur! Det ble dessverre nedstemt. Gjengen ville ha velvre og vinsmaking. Hva med rappellering damer, forskte jeg meg p, men neida. De ville ha spa og jeg mtte bare pent si ja. 

Det skulle vise seg at jeg ble veldig fornyd med avstemmingen. Skikkelig fornyd, for jeg fant et lite paradis bare et steinkast unna hjemmet mitt. Jeg hadde hrt at de hadde velvre p hotellet i Saltstraumen, men ante ikke at det var s bra. For et sted! Rimelig inngang, boblebad, badstuer, massasjestoler og samarbeid med terapeuter fra Klinikk1 som muliggjr en rekke behandlinger.


.

.

.

.

Det var en morsom gjeng damer feire dagen med, og med lykkebobler innabords ble det mye latter og leven. Vi lo godt av tanken p gi den kommende bruden hrfjerning som gave, men endte heldigvis opp med fotmassasje. Alle som fikk behandling var knallfornyde, og beina var s myke at vi andre kranglet om hvem som skulle f sove sammen med de myke fttene. Neida. Joda. Neida.. :-D 


.

.

.

.

Klinikk1 har flere terapeuter de kan sette inn ved behov, og blir man mange kan det vre lurt bestille p forhnd. Kroppsmassasje, voksing og lignende tilbys i et eget behandlingsrom. I tillegg til klassisk finsk sauna har velvreavdelingen infrard badstue, boblebadekar med massasjefunksjon og i rommet med massasjestoler kan man bestille mat fra restauranten.

Og vet dere hva? De kommer snart med to utendrs jacuzzier med tilknytning til velvreavdelingen. Tenk ligge der under midnattssola, eller nordlyset! Gjett hvem som skal dra dit igjen. Og igjen. Mammaferie, skal jeg bare blunke, fr jeg stikker av sted. Topptur frst, deretter enda litt mer egenpleie. Ja, takk begge deler!


.

Man kan bli litt trtt av velvre s jeg var litt skeptisk da vi skulle gjre dette p utdrikningslaget, men vi dro rett ut etterp og sendte bruden i bt inn gjennom Beiarkjeften s det lste seg fint. Dessuten var det noe med atmosfre. Det var avslappende og deilig, men det var ogs sprudlende damer og forventningsfull stemning. Det kan aldri bli feil, kan det vel?

Fra pest og plage til nydelig pesto

Dette er den beste pestoen jeg noen sinne har smakt! I tillegg er den kortreist, kologisk, rimelig, stappfull av sunne stoffer, og - man kan hste skryt gjennom hele grillsesongen fordi man har lagd den sjl. Mulighetene for hashtags er uendelig. Dette m du prve!


.

Jeg glemmer aldri da jeg syklet optimistisk totalt blottet for synssans og vett ut i en ker som rakk meg til livet. En ker full av brennesle. Med nakne bein som stakk ut av sykkelshortsen... Da jeg kom meg hjem var det blemmer opp blemmene. Svien ga seg etter hvert. Natta kom med voldsom kle. Av typen "herlighet jeg lengter tilbake til barseltida med amming og nattevk".

Gjr ikke det der stuntet igjen med det frste, nei.

Brennesle er litt pest og plage. Men det kan ogs spises! Det kan for eksempel bli suppe, pur eller min personlige favoritt; pesto. Her skal du f oppskrifta p den beste pestoen jeg har satt tenna mine i. Butikkvarianten smaker plast i forhold.

Som med de fleste buskevekster og andre Ibsens herligheter du sanker fra naturen, br du g for de sm skuddene. De nye, sm og friske. Hansker er et hett tips. Oppskrifta fant vi i fjor p denne siden. Pesto lages oftest p basilikum. Har du sett urtepottene de selges i vet du cirka hvor mye du kan bruke av brennesle i denne oppskrifta.

Nydelig pesto

1 stor bunt brennesle
1/2 dl kaldpresset rapsolje
75 g revet parmesan
4 ss solsikkekjerner
1 fedd hvitlk
Salt og pepper

Opprinnelig oppskrift anbefaler 5 ss pinjekjerner. Vi brukte alts solsikkekjerner, og syntes det var veldig godt. Savnet kanskje en litt syrlig komponent, og har sett flere oppskrifter med f.eks lime og chili. Vi gr en spennende grillsesong i vente!

Frst forvelle (koke) i ca ett minutt, deretter skylle i kaldt vann. Etter denne behandlingen ser brenneslene ut som en klase trist tang, men ikke la deg lure. Dette blir s godt!

Bland alle ingrediensene sammen med stavmikser, og ikke vr redd for ha i salt for smakens skyld. 

Pesto er utmerket til brd, pasta, grillmat, fisk,- det meste, egentlig. Vi gikk for kylling, tagliatelle, stekt sopp, pinjekjerner, revet parmesan og paprika. Tunga mi jublet. Til kveldsmat blir det pesto p hvitlks-brdskiva med skinke p toppen. I natt str jeg sikkert opp og spiser ei skive til... :-D


.

.

Sommer er sanketid. Her er det bare komme seg ut i hagen, og lage deilig mat for magen. Denne pestoen m du bare prve!

Del gjerne innlegget med dine venner, og flg bloggen for flere tips til kortreis mat. Velbekomme! :)

Have kids. They say.

Og n ligger jeg her. P flatseng p gulvet, med en spyende unge p min venstre flanke og en gulpende, knapt eksisterende unge p min hyre. Angrepet kom mens vi fortsatt var p overnattingsbesk, og bde tanten og onkelen bedyret oss til bli vrende. Smitten er spredd over alle t-skjorter likevel, og alternativet er kjre flere mil alene mot tomt hus.

Drlige odds, og jeg har blitt god til ta i mot hjelp. Og har verdens beste familie. Hele dagen har ssteren min og jeg gtt mellom btter og bad, fangtjeneste, matlaging, trsting, tretrking, vasking av unger som ble truffet av strre ssken p vei mot badet...

En heftig dag. 

Som to matte yne grt mot meg p formiddagen:

E e spysjuk, mamma. Da e ondt i magen.

Verste sort. Uten nde, snikende frykt.

Hvor slr den til neste gang??

Kvelden har kommet, og jeg har valgt samle laget mitt p et eget rom. Fire gutter og ei mor. For holde oppsyn med dem alle. Jeg har ftt streng beskjed om si fra om jeg trenger hjelp til noe. Vi frykter alle flere sengeskift, men hper forhndsreglene skal vre tilstrekkelige til at marginene er p vr side i natt. To maskiner er allerede i drift p grden. Det holder.

I ei seng borte i venstre hjrne ligger han som startet, og som ser ut til vre helt ferdig n. Han lo fr han la seg. Det lover godt. Jeg krysser fingrene. I ei klappseng p motsatt side ligger han som er et heller usikkert kort, men som forhpentligvis ikke har mer igjen av spyinga. P to madrasser i midten av rommet ligger vi andre. Kaster opp. I trestemt kor. 

Det blger i meg. Alarmen gr. Jeg klarer s vidt frigjre meg fra armer og bein, og karrer meg opp mot btta. Ber om overlevelse, tilgivelse, syndsforlatelse. Etter hvert som kroppen ikke makter f ut mer, fles det som om innsiden er i ferd med  vrenge seg. Verden er et forferdelig, forferdelig sted. 

Nr krampene endelig slipper tak siger jeg ned p madrassen. Ligger urrlig. Puster. Verker. Fr jeg kjenner en velkjent bevegelse p venstre side. Stafettpinnen er sendt videre. Jeg setter meg opp med en kraftanstrengelse, og hjelper den lille kroppen opp i sittende stilling. Vi har et hndkle liggende opp dyna. Jeg sikter mens han brekker seg. 

Og mens vi legger oss tilbake i total utmattelse, og jeg venter p at hyre side skal utlses igjen, hrer jeg stemmen fra mammaen som skilte to kampklare unger dagen fr. Hun som kom og satt seg ved min side etter ha grepet inn, mens ironien rant av ordene hun serverte. Jeg lo s jeg nesten tisset p meg. 

Have kids. They say. Its fun. They say. 

N ligger jeg i et dunkelt rom med svak eim av grnnspe og oppkast mens ordene kommer tilbake og hjemsker meg. Jeg er fullstendig sltt ut, og kunne ikke en gang tvunget munnvikene til smile om det s stod om kajakkene jeg nsker meg. Men jeg nikker inni hodet mitt, og gir denne trrvittige, treffende mammakommentaren en imaginr high five.

Kroppen min burde nok vrt fylt av medlidenhet med de som deler min skjebne. Den burde det. De stakkars sm og bleke. Jeg gltter bort p dem og vet at mammahjertet burde bl for dem. Men det er for tungt. Jeg har mer enn nok med synes synd p meg selv. Og det beste? Natta har s vidt begynt. Mine prvelser skal ikke gi seg fr jeg p morgenkvisten sjangler ned trappa med en unge p armen, og siger ned p baderomsgulvet som en skjelvende etterlevning av meg selv.

"Velkommen til mammalivet. Du vil ikke lenger ha anledning til levere inn egenmelding ved sykdom."

Fire ganger har jeg signert. Det er overhengende sannsynlighet for at det finnes noen alvorlige feilkoblinger oppe i hjernestrukturen min.

Have kids they say. Det er s sabla gy...

///

Vi overlevde. Selvsagt gjorde vi det. Ei tante som trker spy og lar deg sitte i fanget med kjrlighet i blikket, hun fortjener alt godt i verden. Men muligheten for f omgangssjuka mens mannen er p jobb er noe av det som str verst p lista over ting du aldri, aldri skal fortelle til de som vurderer bli foreldre. Omgangssjuka br i det hele tatt forbli et urrt tema i slike sammenhenger. 

(S la oss bare smile forsiktig for oss selv over denne historien. Ikke le, det vet vi kan sl tilbake. Men la oss smile. Forsiktig. Og legge oss til gruppa som jobber for redigere de lyserosa bkene skrevet for vordende mdre. Damene som allerede er for seint ute til levere inn klage. For de bkene, de trenger en kraftig redigering.)

Flg gjerne EventyrElin p Facebook for flere intime og rlige mammahistorier. Og la det vre lenge igjen til neste gang. Vr. S. Snill.

Livets verdifulle lim

Jeg husker spesielt godt de vakre hendene hennes. De var tynne og senete. Blodrene l som tykke slanger utenp huden. Bllige, store rer som smg seg fra knokene og oppover armen. Jeg elsket hendene hennes. Jeg husker hvordan jeg pleide stryke over den knudrete overflaten. At jeg flyttet blodrene fra side til side.

Forsiktig. Fascinert. Med omsorg.

I alle r s jeg disse hendene jobbe. Kna brddeig, vri opp ei tue, plukke potet, rake lv. Kjenne dem lukke seg varsomt over mine der vi satt p trappa og speidet utover verden vr.

Jeg husker spesielt godt sekken hans. Den var gammel og gr, og hadde det ikke vrt for at jeg pleide leke inne p kottet hvor sekken stod lagret mellom oppdragene kunne jeg trodd den var limt fast til ryggen hans. Jeg husker staven han vandret med. Hunden som luntet like bak. Han kunne mye om naturen. Den gangen han lagde seljeflyte til hele ungeflokken kommer jeg aldri til glemme.

At musikk kunne komme fra et tre rett ved veien var en magisk opplevelse for et barnesinn.

De frste rene av min oppvekst bodde vi inne hos dem. Mamma, pappa og lille meg. S bygde de nytt, og vi flyttet til vrt eget hjem. Heldigvis bare femti meter unna huset hvor besteforeldrene mine bodde. Vi ungene lp inn og ut av kjkkenet med de varsomme hendene og yne som alltid glitret over se oss.

Lenger opp i dalen bodde mormor og morfar. Stedet med latter, liv og rre. Jeg husker polkagris og Kongen av Danmark. Gulvmatter som ble skjvet til side fordi vi skulle f danse s mye vi bare ville. Jeg husker de fantastiske eventyrene om bjrn, gaupe og mr. Det var varme og trygghet, og en forankrende visshet om vre elsket. Der oppe i dalen bor de fortsatt. Med rynkete, gode ansikt hilser de oss overstrmmende velkommen, og forteller hvordan de tenker p oss natt og dag. Enkle strektegninger fra ungene frembringer blanke yne. De skryter og roser, og er mektig imponert over alt vi fr til.

De ser ut en tilhrighet som aldri settes sprsmlstegn ved. Den bare er. Selvflgelig.

Det er frst som voksen jeg forstr hva det har betydd. Det er n jeg kjenner takknemlighet over all tiden og kjrligheten som ble gitt meg til del. Som fortsatt blir gitt. Og det er som mamma jeg mter min egen barndom p ny, der jeg er vitne til unger som klatrer opp til et fang for dele hemmeligheter eller be om en fortelling. En gang til.


Jeg ser dem. Besteforeldre som ler i skjul nr barnet sier noe finurlig i strste alvor. Besteforeldre som lyser opp nr noen vil ut i garasjen. Eller spr etter litt mer kake. Besteforeldre som lper etter og leker sisten. Besteforeldre som ikke kan skjule sin stolthet over en liten som vil ut og se p revespor. Jeg ser dem, og det er sterkt oppleve kjrligheten jeg trodde bare vi foreldre kunne fle for ungene vre.

Barnebarn er livets dessert, heter det. Vel, besteforeldre er livets verdifulle lim.

Kontakten mellom generasjoner er verdt mer enn gull. Bare de eldre kan fortelle om foreldrenes oppvekst. Om hvordan mor eller far var som liten. Bare de kan gjre historien om gamle dager levende. Fortrylle barna. Skape tilhrighet og tilknytning til historien vi alle er del av.

Denne teksten er derfor til alle dere besteforeldre ? og oldeforeldre der ute; vit at dere er betydningsfulle.

Dere besitter noe vi trenger. En dimensjon bare dere kan tilby. Vit at minnene dere har kraft til skape utgjr en forskjell. Kanskje mter dere bde sinne, trass og utakknemlighet. Unger er n en gang egenrdige skapninger som lever i nuet. Det er det som er s befriende med dem.

Men vit at det kommer en morgendag. En stund for refleksjon og ettertanke. Vit da at i ryggsekken ligger tiden og visdommen dere har delt. Vit at vi foreldre er takknemlige for limet dere tilbyr, og vit at vi barnebarn etter hvert vil fle det samme.

S bruk tid sammen med barna. Velg dem, s ofte dere kan.

Det sier jeg selvsagt fordi jeg har en vilter arverekke p fire gutter som jeg gjerne vil fortsette overrumple besteforeldrene med, men ogs fordi jeg som voksen er takknemlig for alle de stundene mine egne besteforeldre har ftt meg til fle meg elsket. Og fordi jeg som mamma stryker over lyslugger som plutselig lurer p om det er lenge til en av deres kommer p besk.

Besteforeldre kan vre livets verdifulle lim.

Og i en tid hvor alt tilsynelatende handler om glatt hud og spenstig kropp, er det godt ha med seg en formening om at knudrete hender kan vre noe av det vakreste som finnes.

Teksten har vrt publisert i Saltenposten 09.04.16. Del gjerne :)

Mitt liv som hjemmeunderviser

Teksten er skrevet av Astrid Karlstad Larsen, som brenner for mer penhet rundt alternativer til skolen. Jeg elsket lese tankene hennes!

Siden oktober 2015 har jeg hatt hjemmeundervisning med den mellomste snnen min, som snart fyller 8 r og skulle ha gtt i 2. klasse. Nr jeg forteller dette til folk fr de som regel frst et bekymret uttrykk i ansiktet, og blir gjerne litt usikre p hva de skal si. Det virker som om de fleste tror at det har skjedd noe veldig alvorlig som gjorde at vi var tvunget til ta ham ut av skolen. Det var heldigvis ikke tilfellet for oss.

For vr del er svaret: fordi vi hadde lyst.

Vi foreldre hadde lyst til ha ham hjemme, og han hadde lyst til det selv. For min del har jeg flt et behov for tilby barna mine noe annet enn det den tradisjonelle skolegangen kan gi i ganske mange r.


Jeg fikk mitt frste barn i 2004. Jeg var da ung alenemor og student, og han begynte i studentbarnehage da han var 1,5 r. Det var topp for bde meg og han, det. Men jeg har alltid vrt en som liker sette sprsmlstegn ved ting. Det var ikke uten kvaler at jeg sendte ham i barnehagen nrmest hver dag. N er vel ikke det s spesielt. Diskusjonen omkring hvor bra eller skadelig det er for sm barn vre i barnehage er velkjent i Norge anno 2016. Den skal jeg ikke g videre inn p her. Men det bli mor satte for meg i gang et skred av prosesser der jeg konstant var p jakt etter nye perspektiver.

I min sken fant jeg mange interessante eksempler p mennesker som hadde tatt modige valg.

Et av disse menneskene var Valerie Fitzenreiter. I 2003 gav hun ut boka The Unprocessed Child: Living Without School. En mrk hstkveld i 2009 skulle boka komme til forandre synet mitt p foreldre-og-barn-relasjoner for alltid. h, s selvsikker hun virket, denne Valerie. Og det uten selv ha gtt p college en gang! Som 20-ring hadde hun allerede vrt gift, gravid og bosatt i en forstad et sted i Lousiana, USA. Hun hadde drlige erfaringer fra egen skolegang, og da svigerinnen hennes gav henne boka Summerhill - om den legendariske, demokratiske skolen i England, pnet det ynene hennes for hva det var hun ville gi sitt barn.


Datteren hennes, Laurie, ble unschooled. Hun vokste opp uten se innsiden av en institusjon. Aldri barnehage, aldri skole. Snn som Valerie beskriver det i boken, hadde hun god sttte i mannen sin og nrmeste familie, men ellers var ikke menneskene og samfunnet rundt dem srlig begeistret for deres radikale tilnrming til barneoppdragelse. Hun var tilsynelatende ganske alene om sitt valg her i verden. Likevel framstr hun som skrsikker i egne betraktninger. Og for noen betraktninger!

Valeries filosofi er like enkel som den er tilsynelatende fullstendig radikal for oss indoktrinerte vestlige mennesker i det 21. rhundre. Vi som fr artikler med tips og rd fra eksperter p alle tenkelige fasetter av barneoppdragelse i newsfeeden p facebook minst 10 ganger om dagen. Budskapet i The Unprocessed Child er: fokuser p gi barnet ditt trygghet, og ha ubetinget tillitt til at barnet ditt vil lre seg alt det trenger lre. Din rolle som forelder er vre tilstede, se barnet og tilrettelegge, men all lring skal skje p barnas premisser. Budskapet ble understttet av at Lauries historie var en suksesshistorie p alle mter. Boka ble skrevet i retroperspektiv, Laurie var n en 22 r gammel harmonisk dame, i full gang med universitetsstudier i sosiologi. Etter at boka ble utgitt har hun ogs tatt doktorgrad.

Laurie hadde aldri blitt fortalt hva hun skulle lre. Hun hadde blitt eksponert for en masse, og hadde ut i fra det funnet ut av hva som var interessene hennes. Hun hadde lrt seg lese, lrt seg skrive, lrt seg danne sine egne meninger. Blitt et fritt og uavhengig, kreativt og hardt arbeidende voksent menneske.

Jeg var nrmest i sjokk mens jeg leste boka. Den utfordret s mange ting jeg alltid hadde tatt for gitt.

Det var ikke det at jeg ndvendigvis var enig i hver eneste ting hun skrev, men jeg merket at jeg hadde s godt av bli utfordret p disse tingene! Da jeg leste denne boka, i 2009, var mitt andre barn 1 r gammelt og jeg var hjemme med ham p heltid. Vi hadde flyttet opp p fjellet, og tilbragte stort sett dagene ute. Nr det nrmet seg tid for formiddagsluren hans tok jeg ham p ryggen og strenet mlbevisst oppover i retning av en gammel stl jeg visste om.

Turen tok ca 45 minutter, og nr vi kom opp hadde han stort sett alltid sovnet. Jeg satte meg forsiktig ned p et favorittutkikkspunkt, og med ungen fredfullt sovende p ryggen trakk jeg forsiktig fram The Unprocessed Child fra lomma. Nr han vknet og krevde min oppmerksomhet mtte jeg legge vekk boka, men hele veien ned igjen, med ham stabbende foran meg p stien, ivrig utforskende, litt stdigere og modigere for hver gang vi gikk denne turen, lp tankene mine lpsk omkring det jeg nettopp hadde lest.


Siden den gang har det blitt mange bker. Etter The Unprocessed Child kastet jeg meg over bkene til John Holt, som kan beskrives som han som fant opp Unschooling som begrep. Og som forvrig var lrer.

Mange av de som faktisk driver med eller er tilhengere av Unschooling, fler at selve begrepet hres negativt ut, som om man er imot skole. Det blir derfor gjerne heller snakket om livslring eller organisk lring og en rekke andre alternativer. Personlig nsker jeg holde litt fast ved begrepet Unschooling, mest av alt fordi det faktisk er et begrep som det allerede har blitt lagt en masse innhold i. Innhold som har truffet meg rett i hjertet.

Jeg er ikke imot skole. 

Men jeg tror at vi trenger frihet og mangfold, ogs i mten vi utdanner vre barn p, kanskje srlig i mten vi utdanner vre barn p. Hvordan lrer barn - best?

Jeg lurte ofte p hvor Valerie tok styrken sin fra. Jeg tror jeg begynner skjnne det n. Hun fikk bekreftelse hver dag fra datteren din om at det hun gjorde var riktig. Riktig for henne, riktig for dem. Hun s hvor trygg hun var, og hvor fri hun var, hvordan hun blomstret. Jeg skjnner det fordi jeg n opplever det samme selv. Snnen min trivdes p skolen, han gjorde det, og han klarte seg helt fint faglig. Kanskje nettopp derfor synes jeg det er s interessant se at han likevel har blomstret etter at han sluttet p skolen.

At du kan ta et barn som tilsynelatende har det helt fint, ta ham ut av institusjonen, og s vre vitne til at han plutselig setter en helt ny standard for seg selv, oppfyller et potensiale du ikke ante han hadde. Det er kult vre vitne til!

Hjemmeundervisning er tillatt i Norge. Nr du hjemmeunderviser barnet ditt skal du srge for at kompetansemlene blir oppfylt. Det er kravet: det gr p hva barna har lrt. Hvordan barnet tilegner seg disse kompetansemlene er opp til dere. Unschooling er en form for hjemmeundervisning, det er en metode. Unschooling er noe annet enn skole hjemme. Jeg forteller ikke snnen min at i dag skal vi lre om det og det, vi tar ting stort sett som det kommer. Det interessante er at han har eskalert i sin lringsprosess etter at denne tilsynelatende tut og kjr-tilnrmingen ble innfrt.


Jeg er ikke like modig som Valerie Fitzenreiter. Jeg har, i motsetning til henne, regler for nr det er leggetid og hvor mye skjermtid som er tillatt per dag. For eksempel. Jeg tenker at det er viktig at hver familie kjenner p hva som er riktig for nettopp dem. Det er mange sprsml omkring hjemmeundervisning. Mange flere enn jeg rekker over i denne teksten. Jeg har valgt fokusere p lringsbiten, og fortelle litt om Unschooling som metode.

For meg er det frst og fremst tanken om f vre fri til lre som man vil som er forlokkende.

For meg er det klart at dette er riktig. For oss. N. S kommer andre aspekt inn: -Hva med det sosiale? Pleier vre det frste alle spr om. Jeg fler at dette sprsmlet ble diskutert godt og grundig i Elins innlegg om at hun vurderer hjemmeskole og i kommentarfeltet.

Hvordan fr dere det til konomisk? Vil du ikke ut i jobb? Er andre ofte stilte og svrt relevante sprsml, som jeg gjerne skriver en helt tekst om en annen gang.  

Til slutt vil jeg si til deg som har lest hele denne teksten om unschooling: du trenger ikke like det. Det er greit! Men hvis det appellerer til deg, vil jeg oppfordre deg til flge nysgjerrigheten din og se hvor den tar deg og familien din hen. Start gjerne med ei bok om temaet, sk p nettet. Og om dere faktisk velger g for et annerledes lp, har jeg et lfte. 

Det blir garantert ikke kjedelig.

Har du friske farger i garderoben?

Sskenbarnet mitt har ei datter jeg er gudmor p, og jeg blir s glad hver gang jeg treffer dem. Aller mest fordi de er dem, men ogs fordi Hege er like glad i farger p klrne som jeg er. Vi har feiret utebursdag i helga, og det var s gy! Dere skal f se litt flere bilder, men frst ville jeg bare vise dere litt fargesterke ytterplagg mot hvit sn.

(Ingen av plaggene p bildene er forresten sponset, selv om eldstemann er reneste Reima-reklamen, men det er alts hans mor som har kjpt hvert eneste plagg. Ingeborg har gtt for Didriksons, og hennes mor kunne fortelle at i dressen er det geniale smmer som kan sprettes opp slik at armer og bein blir noen centimeter lengre nr det trengs. Smart!)

Hege lyste opp plassen med de fine fargene sine, og jeg ble bare mer inspirert til friske opp i den svarte, gr, mrkebl garderoben min.. At ungene mine gr foran som gode eksempler for etterflgelse er et bra startskudd.Har du fargerike klesplagg i garderoben?

Vr naken foran barna dine

Kroppsfokus og naturlig nakenhet diskuteres med fornyet styrke. Gjennom realityprogram og modige stemmer fra unge mennesker i sosiale medier fr vi innblikk i deres utfordrende oppvekst. Kjnnsdelt svmmeundervisning er nylig foresltt, og til tross for atvi syns det hres faretruende uter det viktig ta de unge p alvor.

Fokus p forebygge kroppspress har lenge vrt gjenstand for debatt, men kommer vi egentlig noen vei?

For et r siden var jeg p forelesning med sexologen Margrete Wiede Aasland som underviste framtidens sosialarbeidere i mte seksuelle overgrep mot barn. Sjelden har jeg lrt s mye p s kort tid. En episode hun deltehandlet om unger i barnehagealder som hadde lekt sammen innendrs. Genseren til det ene barnet hadde glidd opp, og en av de andre ungene utbrt flgende:

sj, jeg ser ryggen din!

Serist?? Stakkars begge, tenkte jeg. Nr ble det ekkelt se en naken rygg?

Wiede Aaslandpekte p at vi tilsynelatende er pne til alt, men har likevel blitt mer sjenerte i forhold til kropp enn hva man for eksempel var i hippietiden. Nr dette skjer p hjemmebane samtidig som det vrige samfunnet flommer over av seksualitet og retusjerte idealkropper skapes engrobunn hvorunge mennesker utvikler usunne holdninger til egen kropp og seksualitet.


Foto: Flick.com/dominicalves

IAftenposten i mars i fjor plasserte Knut Olav msnaturlig nakenhetsom en av vr tids store tabutema.

(...) naturlig nakenhet er blitt ... unaturlig. I garderoben og dusjen p treningssenteret og i svmmehallen, i skolegarderobene. Jeg snakker for eksempel om nakenhet som ikke er erotisert eller seksualisert, men som har en funksjon (for eksempel bli ren). Det er en paradoksal kontrast mellom all nakenheten i mediene og skrekken for den i vrt alminnelige liv.

For mange er mensen, kroppshr, amming og kvinnelig onani ekkelt.

Et barn som har lrt de ekte navnene p kjnnsorganene, og som vet at voksne ikke har lov til ta p dem, er mer sannsynlig i stand til varsle. En ungdom som verdsetter sin egen kropp er mer sannsynlig i stand til sette grenser for seg selv.

Hvordan vi snakker og tenker omkropp har ikke bare betydning for vrt eget selvbilde, men kan ogs ha preventiv effekt med hensyn til krenkelser og overgrep. Vrt forhold til egen kropp henger sammen med normalitetsforstelse og hva vi eksponeres for. Reklame er skadelig nr den forteller oss at det bare er en mte vre pen p.

For begge kjnn synes det som et stadig mer stereotyp og lite nyansert bilde av kropper som gjelder. Flere ungegutter velger treningsstudio, og bruken av anabole steroider er kende. Jenter kan flge punktvise videooppskrifter for hvordan de med sminke manipulerer sitt eget ansikt til ligne mest mulig p et ideal opplest og vedtatt av en mektig skjnnhetsindustri forsterket av forbrukerne.


Foto: Flicr.com/thomasulrich

Som foreldre blir vi sltt til bakken av makteslshet. Hvordan kan vi bygge opp vre unger til st i mot sammenligning, manglende likes og verdievaluering p bakgrunn av vre ulike gener? Hvordan kan vi mte dette nr tannbleking, botox, restylane og "slankepiller" er den nye hrfargingen?

Er vi egentlig noe bedre enn de unge? Som passive observatrer mister vi makt i mtet med markedskreftene, og den uendelige strmmen av perfekte kropper som selger hva enn det mtte vre forsterkes avvr vilje til respondere positivt. Hva om det perfekte sluttet selge?

Stygg stue, naken kropp


Foto: Flickr.com/andreaparrish

Folkoppfordres til ta ansvarfor egen livsstil, men samfunnsbelastningen er viktigere for helsa. Politiske virkemidler har potensielt storeffekt gjennom tilrettelegging og tilgjengelighet. Merking av retusjert reklame og dialog med motebransje og media er et positivt tiltak. Fokus p psykisk helse i skole er ndvendig. De unge m lre at de har reelle valg (og makt!), og kan beskytte seg selv ved vre bevisst hvem de flger p sosiale medier og ser opp til i hverdagen.

Likevel er det et politisk ansvar nr ungdom bombarderes syke i media.

la unger ta del i idrett og fysiske aktiviteter er en viktig forebyggende strategi. Det er positivt oppleve at kroppen duger til noe annet enn rope tilbake fra speilet. Gjennom hele oppvekstenm vi satse mer p fysisk aktivitet, og vi m mte fallet i aktivitetsnivsom oppstr mot ungdomsskolealder. Hva gjr tidlig topping av lag med idrettsgleden?


Foto: Flickr.com/USAG-humphreys

Storsamfunnet har betydning, men i dag erjeg mest opptatt av rollenvi foreldre har. Nr treringen snakker om slanke seg kommer ikke dette fra barne-tv.

Spiser du mat med glede? Trener du for vre frisk eller fager?Er sukker farlig eller har du fokus p at grnnsaker er flott? Kommenterer du din egen kropp? Er du flau over vre naken?

Jeg har vrt heldig. Min oppvekst er preget av foreldre som var nakne p badet og i andre naturlige settinger. Kropp var et ikke-tema. Det bare var. Helt naturlig. Jeg har sett damer sole seg toppls, strekkmerker og morsmelk, tanter med ubarberte legger og onkler med pondus. Barna vre trenger se cellulitter, hrvekst og i det minste en naken rygg slik at de er litt bedre rustet i mtet med alle plakatene og musikkvideoene som forteller hva som m til for ikke skamme segover eget utseende.

Det er mye vi br gjre med hensyn til kroppspress, men som foreldre har vi mulighet til pvirke positivt. Ved vre nakne foran barna vre, og ved rette oss opp i tilbakelent likegyldighet skaper vi grobunn for et litt mer tykkhudet og nyansert mte med alle de som pusher korrektur av naturens mangfold.

Jeg er en lett skamfert firebarnsmamma som med strste selvflgelighet sprader naken foran ungene mine der det faller seg naturlig, og snakker hyt om det til dere fordi jeg tror det er viktig at barna vre fr se en naken kropp fr den blir kommersialisert. Vi snakker ikke naken foran middagsbordet, men den der helt avslappa delen med unger som fr vre p badet uten lst dr.

Det flommer over av nakenhet,- vi m slutte vre redde for vre egne nakne kropper.

Er naturlig nakenhet vr tids store tabu? Er du naken foran barna dine? Del gjerne teksten eller tankene dine!

Flg bloggen p Facebook.

Min nye frisyre

Det er jo litt rart at vi syns det er skummelt klippe det lange hret kort, men jeg kjente et skikkelig sug i magen da frisren hadde festet strikkene i hret - helt oppe i nakken, og jeg med lukkede yne kunne hre lyden av saksa som klippet vekk den frste lange lokken av hret mitt. Jeg har jo hatt langt hr s lenge n!

Men det varinnmari fint komme inn drene p Bohem igjen, og mte Anniken. Vi forskte huske tilbake til nr jeg begynte g til henne, og tror det m vre minst fjorten r siden, kanskje mer? Etter at jeg flyttet fra metropolen og ikke minst, ble mamma, har det vrt sporadiske frisrer nr det plutselig har passet seg. vre tilbake hos "min" frisr var helt suverent, og nr vi har s mange felles verdier snakke om flyr jo timene som minutter.

Dessuten har Anniken nok en gang tryllet fram en fantastisk frisyre, og jeg er s evig takknemlig for at jeg ikke har kjent et fnugg av anger over at manken er borte. Det ville vrt leit om jeg kom hjem med grten i halsen.,men jeg klarer nesten ikke slutte se p meg selv (ved middagsbordet i dag lo mannen plutselig da han tok meg p ferskt gjerning, stirrende inn i det mrke vinduet!).

Er dere klare til se? Vi forskte knipse en hel masse underveis, s her kommer et skikkelig ras av bilder. Klippen er forresten ikke sponset, i tilfelle det er noen som lurer p det.

Hret er langt og tykt, men det er naturlig "gradert" som flge av fire ammeperioder, og dertil egnede luggende hender. (Og hrstrikk!) Hret er donert til Apollo Hrsenter i Bod(du kan lese mer her enten du lider av hrtap eller nsker donere hr selv), ogsiden jeg bare leverte til postboksen vet jeg faktisk ikke om det gr an bruke. N vil jeg ikke vite det heller, for om det var for fliset lever jeg bedre i troen p at det kunne brukes til noe bra for noen andre.

Underhret er av bedre kvalitet enn overhret, s vi skilte dem og la dem i to forskjellige poser. Det ble tre rader til sammen. Anniken brukte to strikk per lokk, og det var smart for da kom ikke noe hr i veien nr hun skulle klippe neste rad. Det er kanskje ikke ndvendig om hret ikke er s tykt, men funket bra for oss.

Hret i front var mer gradert enn resten, og blir gjerne fortere slitt. Fordi vi hadde funnet en frisyre med litt mer lengde foran enn bak valgte vi derfor la dette hret henge igjen. Hrfargen er helt naturlig, og jeg syns det var fin glans i lokkene som l foran meg. Vi var litt spente p om den hakkede frisyren som ble resultat av lokkeklippinga kom til bli kul, og hadde lenge troen p at vi skulle starte en ny trend. Som dere ser tror jeg vi skal vre glade for at Anniken ville klippe videre etterp...


Jeg kan fortsatt krlle det! Anniken viste meg en super teknikk for f slike lekne og lette lokker, og jeg var bare helt euforisk da jeg dro derfra. Det frste jeg gjorde var lpe rett inn p et prverom, og hjemme har jeg allerede prvd flere forskjellige frisyrer. Det er s mye jeg kan gjre med denne klippen, jeg er bare helt forelsket i ansiktet som smiler mot meg i speilet!

Fr jul stod ei venninne p trappa med syltet rdlk i gave til meg, og hun var s fin p hret! Da Anniken googlet halvlangt hr til meg fant jeg et bilde av Jenifer Aniston jeg likte som minnet litt om den levende frjulsinspirasjonen, og min flinkefrisren mente bestemt jeg kunne kle det med mitt smale ansikt.

Det er en halvlang bob med lengde foran, og siden mitt hr er ganske tykt er det ogs klippet litt lettere under for at det skal legge seg bedre rundt bakhodet. S er det lengre i front - og det er kult nr jeg har det slett og putter det bak rene! Kanskje jeg skal vise dere litt forskjellige look`er jeg kan velge og vrake i?

Hva syns dere? Ble ikke hret utrolig kult? En skikkelig forandring!S hper jeg jo at hret som ble klippet vekk og lagt i papirposen kan bli til en fin parykk for noen andre, og kanskje noen av dere som leser ble inspirert til gjre det samme? Bare ring Anniken hosBohementen du vil donere hr eller likte frisyren, s er dere i kyndige hender. Men ble det ikke stilig?! Jeg er s utrolig fornyd med den nye dama jeg har blitt!

Jeg har klippet meg kort!!!

Bare veldig kjapt innom for si at jeg TURTE KLIPPE HRET!!! Jeg tror det var noe snt som tredve centimeter som forsvant, og jeg er s fornyd at dere aner bare ikke! For dere som ikke har snapchat kommer en smakebit i kveld. Dere skal f se massevis av bilder, men jeg har akkurat kommet hjem og blir litt opptatt. Mannen skal f nyte ha en ny dame i huset s fort han har lagt ungene...skal vi kalle henne Violetta for anledningen?? Haha. Heldig fyr. Om han klarer dra henne bort fra speilet, da...

j, j, for en super dag det har vrt. (Unnskyld til alle butikkfolk dersom det var plagsomt med hun som stod og glante "inn" i butikken...) ;) Jeg turte, jeg turte, hurra! Flg meg gjernep Facebook for mer moro!