Det er aldri så galt at....

Jeg bråstopper. Synderen ser på meg med store øyne. Smiler. Prøvende. 

"Åj, sier jeg."

Han peker på åstedet. Jeg nikker matt. Treåringen kommer bort og sjekker hva det er som har hendt. Han kikker først på bordet, og så på meg.

"Kanskje han trudd da va ei sag, mamma."

Ja, svarer jeg.

Kanskje det.

Eller en høvel.

Møbelsnekker.

Kanskje jeg rett og slett får en sønn som blir møbelsnekker. Om den dagen kommer skal jeg levere skisser til alle små og store prosjekter jeg ønsker realisert. Hans far kommer til å juble. Tenker jeg bare legger ved bildet som betaling...

Følg oss gjerne på Facebook! 

Tips til hva slags yrkesvalg jeg bør ønske for de tre storebrødrene mottas med takk. Jeg har mange bilder klare til bruk.

Vil du vinne Personlig Almanakk?

Hva tror du gjør at du husker best hva kalenderen inneholder - at du taster det inn på telefonen, eller at du skriver det ned i ei bok? /Sponset almanakk/

Mannen skulle ønske jeg var flinkere til å bruke kalenderfunksjonen på telefonen som koordineres med hans, men jeg sverger til en ekte almanakk mellom to permer. En man kan ta og føle på. Jeg er helt avhengig av min. 

Jeg syns det er hundre ganger bedre med en god gammeldags almanakk når jeg skal holde orden på hverdagen. Jeg husker stort sett alt som skal skje dersom jeg har skrevet det ned med penn på papir, og forskning viser at håndskrevne notater funker best om man skal huske så det er ikke bare noe jeg finner på fordi jeg er listenerd og elsker elsker elsker å skrive i slike bøker, altså. 

Og du? Jeg har en gladnyhet.

Du kan også få skrive så blekka spruter for i dag kan du vinne din egen personlige almanakk!


.

Det geniale med personlig almanakk er at du selv kan velge designet også inni permen. 

Jeg har behov for å kunne føre inn middagsplanlegging samt ha ei luke for trening så jeg blir pushet litt ut og opp dersom det er tomt. Dessuten er det veldig kjekt at jeg slipper å bla for å se hvordan resten av måneden ser ut når jeg sitter og kikker på kabalen for ei ny uke. 

Personlig Almanakk har egen nettside som du finner ved å følge denne lenken, de er på Facebook, på instragram (@personligalmanakk) kan du følge dem for masse inspirasjon og på snapchat pers_almanakk får du unike rabatter og andre spennende nyheter. 

En av mine heldige lesere kan nå vinne gavekort fra Personlig Almanakk, og velger selv om det skal brukes på almanakk, veggkalender eller notatbok. Hvor på året du vil starte er også helt valgfritt, og man kan legge inn for eksempel bursdager før man bestiller.

Legg igjen kommentar enten på bloggen eller Facebook så er du med. Vinner trekkes 31. august og publiseres på bloggens Facebookside. 

Vil du vinne din egen personlige almanakk? Klart du vil! 

For to år siden fødte jeg hjemme

For to år siden fødte jeg hjemme.

Jeg kan fortsatt kjenne følelsen av å våkne opp til vakker augustdag og skjønne med hele min kvinnelige kropp hva som var i vente. At du skulle slutte å tilhøre bare meg, og komme ut for å hilse på alle de andre. Jeg hadde elsket deg så lenge. Og mens det sydet og kokte i huset, fødselsforberedelser, storebrødre og kaffekoking, gikk jeg inn i meg selv og snakket med deg. Slik vi hadde gjort så mange ganger før, du og jeg. 

På badet tappet de vann, men i hagen var vi fortsatt avventende. Hadde litt mer vi måtte få unna først. Som å sitte med tre- og fireåringen på fanget for å fortelle at joda, ganske snart ville babyen komme. Følge dem opp og gi dem fart på huska. Stille meg opp ved bringebærkrattet og fylle munnen med søtsmak. 

"Å stå ved bringebærkrattet en varm sensommerdag tar meg rett tilbake."

Riene som kom og gikk gjennom kroppen. Stemmen min som snakket lydløst med din for å berolige deg. Styrke oss begge, egentlig. Tryggheten jeg fant i meg selv, den ubeskrivelige harmonien, kraften som hadde vært vagt tilstede under de andre fødslene, men som brant som en ustoppelig ild i meg da jeg fikk oppleve min unike hjemmefødsel. 

Og selv om jeg her vært her nesten hver eneste dag av ditt ivrige liv er det nesten så jeg ikke kan tro at det allerede er to år siden dagen som endret alt. Dagen da min urkvinnekraft slo opp døra og forkynte at den var kommet for å bli. Dagen som ble vår. 

Med gråt som tykner halsen strekker jeg armen ned mot din, og jeg elsker deg høyere enn livet selv. For to år siden fikk jeg lov til å føde hjemme, og i noen sekunder stod hele verden stille. Til lyden av latter fra brødrene dine som lekte utenfor svømte du ut til oss. Å stå ved bringebærkrattet en varm sensommerdag kommer for alltid til å ta meg rett tilbake, og jeg vil aldri glemme hvor magisk det var.


.

.

.

Følg oss gjerne på Facebook.

Til deg som vet hvor bæra er

For noen uker siden fikk jeg en opplevelse jeg vil dele med dere.

Lørdagen var vakker, og vi bestemte oss for å dra på sopptur. Seks- og treåringen ble motvillige med. Passe motiverte. Vi fant et stort felt med barnål på bakken og løvtrær rundt. Begynte å lete. En matriske her, en matriske der. Se her, unger, to! Plutselig fant vi fem-seks som stod i lag. Spannet ble fylt på rekordtid, og vi gikk videre til å plukke i ei hette. Etter hvert ropte de fra både høyre og venstre, og guttene var helt i hundre.

"Mamma, dette e jo bærre heilt villt!"

Øynene skinte i de små fjesene, og uten at jeg skjønte det mens vi var på tokt så hadde det hendt noe magisk. Eldstemann hadde blitt fullstendig frelst. Soppentusiast. Vi kom hjem og han stod ved benken og skar. Sorterte, studerte og hjalp ivrig til.

Det beste hendte likevel etterpå.

Hold dere fast; min førstefødte som reagerer med nyttårsoppvisning bare ketsjupmerket er endret, han smakte på soppen til middag.

Hold dere fast; min seksårige nettbrett-befengte, "lister-seg-opp-om-mårran-for-å-spille-i-skjul"-banditt av en sønn, han som vet at lørdag kveld er ensbetydende med frikort for å spille... 

..denne skjermgale seksåringen kom bort etter middag og ville bruke ettermiddagen til ny sopptur.

Vi dro tilbake.

Selvsagt gjorde vi det. Fire gutter og en nysmittet entusiasme for å plukke sopp? Det er bare å følge opp. Vi har kommet tomhendt hjem før, så jeg kunne aldri gjettet at dette skulle bli slik en perfekt dag på kontoen for å forsøke å gi guttene ønske om mange år med helsefremmende, allsidig friluftsliv.

Å vekke barns lyst til å sanke fra naturen er noe av det fineste vi kan gi dem i oppveksten, men det må noe til. 

Og det er her du kommer inn i bildet, du som vet hvor bæra vokser. Du som ruger på skogens hemmeligheter.

For vet du hva?

Det er gørrkjedelig å plukke bær, sanke sopp, fangste eller jakte dersom du nesten aldri får uttelling. Særlig for unger. For oss voksne er det paradis å få fred på timesvis ved et stille vann, men skal du vekke fiskeglede hos barna må du ta dem med til et sted hvor fisken biter. Ofte.

Jeg har aldri skjønt dette med hemmelighold av naturens skatter. Myra hvor det glimrer i gull skal ikke nevnes for noen, multene skal vi ha for oss sjøl. Fiskevannet hvor den røde, fine fangsten kan dras i land døpes "Hemmeligvatn" og stemmene senkes til hvisking. Det perfekte kantarellstedet som aldri slår feil. Blåbærlyngen med de søte, store perlene.

"Tidene har endret seg og vi har ikke lenger behov for å sanke fra naturen for å overleve. Det er et rent overskuddsprosjekt. Luksus."

Å sanke fra naturen ligger i genene våre. Hver eneste celle jubler når du er i kontakt med deg selv på denne måten. Det bobler av lykke når tida for matauk begynner, og jeg kjenner med hele meg hvor riktig det føles. Fleinsopp? Neida. Bare ren og skjær harmoni med mitt indre kompass. Slik det har vært siden tidenes morgen.

Vi må fortelle barna hvor de finner bær, sopp og fisk. I mengder! 

Ta dem med i skogen, og dele av all vår kunnskap. Lære videre til neste generasjon. Du, som er sprek som ei fjellgeit, gå langt, langt inn på fjellet til de bra plassene du vet av, og la de nære bærturene ligge urørt til de som er dårlig til beins eller til småbarnsfamilier.

Allerede neste år skal du se de små støvlene kan gå et stykke videre innover skogen på spennende jakt motivert av funnene fra i fjor.

Vet du om et perfekt sted hvor små hender kan plukke sopp? Ring nærmeste barnehage og tilby dem å være med. Spør skola om noen vil bli med på fisketur. Lær dem at blomster kan tørkes til te. Vis dem hvor godsakene er!

Du blir ikke fri selv om du deler, det plukkes faktisk for lite bær her til lands. 

Kampanjen på nettsiden utogplukk.no skal stimulere til mer bærplukking, og gi informasjon til de som ønsker å sanke fra skogen. Bæra står der ute og roper etter å bli plukket mens den råtner vekk fordi ingen hører. Det er problemet vårt! Barn og voksne sitter seg syke, og beveger seg for lite ut i naturen. Det er problemet vårt!


.

Å gi unger interesse for friluftsliv er noe av det smarteste vi kan gjøre for å styrke dem og holde dem friske for framtida. Det må da være hundre ganger bedre å få bidra til enn å ruge på Hemmeligplassen som en værbitt grinebiter?

Jeg forteller gladelig til venner og naboer og hvem det måtte være hvor de kan dra for å leite etter sopp eller bær. Jeg takker og bukker når andre deler sin kunnskap med meg.

Noe av det beste jeg har fått overført fra foreldre og besteforeldre er nettopp entusiasmen for å sanke, og noe av det fineste i verden er å se guttene mine juble entusiastisk over nok et funn.

Glede blir bare større når den deles. Mye større.

Det er høst, og naturen venter på oss like trofast som den alltid har gjort. Kan du tenke deg noe så kult som å være en som får det til å spire med friluftsentusiasme i små barnesinn? 

Magien som skjer i møtet mellom barn og natur er fantastisk, og det eneste vi risikerer er at det kan komme til å vare livet ut. Hvem vet? Kanskje du får levert et spann på døra som takk en vakker dag?

(Og til de som mistenker meg for å skrive dette innlegget bare fordi jeg sårt trenger hjelp til å finne kantarell? Jepp, jeg er gjennomskuet. Vet du om et sted, eller har lyst til å ta meg med - rop ut. Evig takknemlighet utloves!)

Følg oss på Facebook for flere eventyr!

Mitt første møte med skolehverdag

Det er mange ganger jeg har vært takknemlig for at Arvingen er min førstefødte, selv om det aner meg at han formes nettopp som storebror og at han kunne vært en ganske annen hadde han ikke vært eldst.

Om han er moden for skoletilværelse? Så til de grader. Han sjekker klærne om kvelden fordi jeg har bedt ham se om de er skitne. Bretter det som er rent i en stabel og legger inntil veggen slik at jeg kan supplere til neste dag. Står opp, kler seg og spiser i en fei. Hopper i yttertøy, deler ut klemmer og tar den oransje sekken på ryggen. Freser ut døra og sykler som en rakett bortover grusveien. Venter på de andre ungene ved skuret. Går ombord i bussen. Ordner selv. 

Allerede mandag kom han hjem som et større utgave av seg selv. 

I sommer har han vært litt rastløs. Kjedet seg. Han var oppgitt på førskola i barnehagen fordi det ikke var ordentlig matte, og han er fortsatt like skuffet over manglende matte i første klasse, men samtidig er det så mye nytt og spennende at han opplever utfordring og nyter den nye tilværelsen med hele seg.

Mange har kanskje trodd at jeg har grudd til skolestart, særlig fordi jeg har vært innstilt på og ønsket hjemmeskole, men jeg var aldri i tvil om at det kom til å bli fint for Arvingen å begynne der.

Skolen har et godt omdømme blant de vi kjenner, og jeg har veldig godt inntrykk av alle voksne jeg har møtt.

Det er rart å være skolemamma. At han er borte fra oss flere timer hver dag, i en verden vi egentlig ikke har tilgang til. Heldigvis får vi innpass gjennom samtaler. Særlig på kveldstid kommer glimt fra skoledagen. Det er fint. Og på samme måte som han vokser når han stikker opp i skogen alene eller får gå inn på butikken og handle, vokser han også mye på å være på skolen.

Dynamikken mellom ham og brødrene, særlig Bajas, blir det interessant å få stå i kulissene og observere. Jeg ser allerede hvordan de må bruke tid på å "gjeninnhente" hverandre etter separasjonen. Tilknytningen er heldigvis sterk, og jeg er uendelig takknemlig for at vi har fått så mye tid sammen. Det er fortsatt flest timer sammen.

Skolestart får tommel opp. Til tross for logistikksjokk den første dagen kunne det vel ikke gått bedre. Jubelen var likevel stor da ungene skjønte at det var fredag og helg.

"Jippi, gutta, då kanj vi lek jakt i lag HEILE dagen!!"

Det er ingen tvil om hva slags årstid vi går i vente. Og DET kommer til å bli skikkelig rart, det er nesten det verste. Dette blir det første året vårt hvor vi ikke kommer oss på elgjakt i lag, jeg har faktisk ikke turt å fortelle det til guttene ennå. Vi får se hvordan det blir. 

Hverdagen er endret. Plutselig må vi ha på vekkeklokke, og selv om raske guttebein tordner ned stigen lenge før alarmen går så er det veldig rart å måtte stresse. At hver dag starter med en følelse av stress i seg. Må rekke. Hastverk. Hvor heldig har vi ikke vært som har hatt totalt fravær av det til nå? 

Mannen skal jobbe 100 %. Det har han ikke gjort siden Arvingen kom til verden (han har hatt all fellespermisjon med alle ungene, gradert uttak), og jeg er litt spent på særlig nattevaktene. Jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på, men har sett på stillingsannonser siden i mai. Klær skal fortsatt vaskes, mat skal på bordet og vi skal fortsette å komme oss ut sammen. Det er mange som jakter i helgene..

Vi har fortsatt to gutter hjemme og det skal bli godt å få mer tid til bare dem, men jeg merker med hele meg hvordan hverdagen virkelig er endret. Det er litt spesielt, og har jobbet mentalt med meg selv for at jeg skal se det som noe positivt. Slik at jeg kan vise det til ungene, og kan bli en bra støttepilar til eventyrene våre to eldste gutter begir seg ut på.

Lørdagstanker fra meg. Jeg har ikke hatt ledig tid til bloggen i det hele tatt, men jeg må smile av meg selv når jeg står der på vaskerommet og "snakker" med dere gjennom bloggposter jeg har lyst til å skrive. Mange tanker, mye gøy. Håper alle dere andre har hatt ei fin uke, og at dere får ladet opp. Jeg skulle egentlig helle noe rødt i glasset, men det ble glemt av. Kanskje like greit, jeg føler jeg har blitt fire år eldre bare på ei uke så jeg kommer til å legge meg før klokka ti i kveld.

Må bare huske å hente matboksen som jeg skulle huske å hente i går først..... God helg!

Hvorfor jeg ikke burde være skolemamma...

-Har du klippet deg selv rett før første skoledag??? Jeg ser forskrekket bort på seksåringen som kikker skyldig inn i speilet. Jeg løper fingrene gjennom luggen hans og konstaterer tre digre hakk. Det største midt i panna. Føkk.

Hvorfor i alle dager har du gjort dette, hva tenkte du på, hvordan er det du ser ut, og så rett før skolestart?? Ordene hagler ut av munnen min før jeg får stanset meg selv, og mannen kommer inn og roer den allerede stressa mammaen. "Det gjør ingen ting, det går bare fint." 

Jeg stusser med saksa. Strekker meg opp etter hårstæsjet til pappaen, og utfører aldri så lite magi i front av seksåringens skamferte lugg. Sier meg fornøyd. Vet jeg må klippe videre i kveld. Arvingen i Lønneberget, altså. Må bare elske den ungen.

Hva er klokka?!

Herlighet, vi kommer aldri til å rekke dette! Det er første skoledag for eldstemann, og vi må levere broren i barnehagen først. Mens jeg leter etter ren jakke til barnehagegutt og skolesekken til storebroren innser jeg at vi kanskje burde prioritert å gjøre litt forberedelser heller enn å stå og snekre i stua kvelden før.

-Seriøst, den er oransje! Hvor vanskelig kan det være å finne en oransje sekk, selv i dette oppussingskaoset??

Jeg haster rundt, før jeg roper opp til ungene som har stukket på loftet for å leke. Jeg lar det henge en vag antydning til nettbrett i lufta for å se om det kanskje har effekt. Det hjelper. De kommer pilende ned stigen. Lover meg selv at jeg skal slutte å bruke trusler i morgen.

"Inn på badet, mars-april, kle på rent undertøy, ny t-skjorte og bukse."

De adlyder. Det må være kommentaren om spilletid. Jeg finner sekken under skohylla, og mens jeg åpner for å se hva som ligger oppi kjenner jeg en begynnende uro med tanke på alt vi sikkert skulle ha gjort sammen som lykkelig familie rundt middagsbordet før skolestart. Vi har knapt spiseplass for tida. Det ligger en stabel med kappa plank midt på bordet, og guttene har samlinga med rustne spiker stående i hvert sitt syltetøyglass. 

Tro om jeg kan ta et bilde av dette bare for å vise læreren? Nei. Kanskje best å la det være.

Jeg stikker hodet inn på badet. 

"Mamma, da e fritt førr sokka i skuffa."

Lån hos broren din.

"Da e fritt hos han åg..."

Seriøst? Jeg fylte jo nettopp på?

Jeg kikker nedi. Det ligger en enslig sokk med røde striper og geiper til meg. Kan seksåringen låne av treåringen, kanskje? Jeg ser ned på to skeptiske lyslugger. De er vant til å finne seg i litt av hvert, men dette har de ikke trua på. Nei, jeg får se på vaskerommet. Kanskje de fra i går ikke var så ille...

Må jeg merke klærne forresten? Hvor lenge skal de være på skola i dag? Hvor er jakken til barnehagegutten? Puss tennene gutter, puss tennene! Ble skoene satt i skotørka i går? Må han ha med drikke? Herlighet, hva kan jeg merke klærne med? Ved siden av meterstokken ligger en tykk, rød blyant. Jeg leter videre etter ei vanlig penn. Den funker som bare det. Gutter, puss tennene!!

Jeg sender en melding til ei som vet, som svarer "JA! Han må ha med mat. Går det bra eller??"

Nei. Det gjør ikke det. Tenker jeg, men sender en tommel og iler på kjøkkenet for å smøre mat. Mannen forsøker å få bleie på ettåringen som løper lykkelig rundt i stua mens han hviner "ikke min tur, ikke me, ikke me!". Hallejula, vi må kaste barnehagegutten inn vinduet skal vi rekke dette. Håper Hege er klar til å ta i mot. Hun kjenner heldigvis (til) oss. 

Jeg ser mitt eget speilbilde og stressrødmen som kryper oppover halsen og mot ørene. Jeg forsøker å senke skuldrene. Dette er oss. Det er meg. Den stakkars læreren bør sikkert få se sannheten først som sist. Et dårlig førsteinntrykk kan bare rettes opp, eller hva?

Om jeg smiler mitt bredeste smil og forteller hvor mange unger jeg har klemt ut på fire og et halvt år så setter hun kanskje ikke rødt merke ved siden av navnet til min førstefødte?

Åh, blås. Det er viktig at noen senker standarden for perfeksjon i dette samfunnet. Jeg tar jobben. Kaka. Alt. 

Vi haster ut døra. Rekker fram i tide. Første skoledag går som en lek, ingen later til å skjønne for et kaos vi har vært gjennom før start, og luggen ser i grunn ganske tøff ut. Jeg smiler til meg selv og gir meg en imaginær klapp på skuldra. Det gikk jo fint, også denne gangen! 

Arvingen gjør dagen min når han kommer hjem.

"Mamma, trur du e åg kan få sånn pennal? Alle di anjer har pennal. E e den einaste så itje har...."

Så nært! Pennal for svingende! Pennal, ja. Det er jo sikker meningen man skal ha med på første skoledag. Jaja. Er det ikke mye læring i å tåle å være litt annerledes, da? Jeg skal lete opp pennal eller finne på noe annet lurt til i morgen. Huske frukt. Finne nye sokker. Og merke sekken hans..

Dagens beste kommentar kom i skolegården. En gutt fikk spørsmål om han var spent, om han hadde sommerfugler i magen? "Nei, det tror jeg ikke. Jeg har i hvert fall ikke spist noen sommerfugler i dag." 

Jeg elsket den kommentaren. Barn er de kuleste skapninger på jord. De vet å strippe all innpakninga vår ned. Latter i hverdagen er gull. 

Og den nybakte skolemammaen? Hun er langt, laaangt, laaaaangt fra perfekt, men det betyr egentlig ingen ting. Ikke i den store sammenhengen. For hun har en gutt hjemme som gleder seg så mye til morgendagen at han mener han kanskje burde sove på sofaen så han ikke kommer for sent. (Fornuftig fyr...ikke arvet fra meg, nei....)

At det ble fint for ham betyr langt mer enn at jeg skåret full pott på alle mammaoppdragene. Husk det når du stresser med sokker og oppgaver og innesko og kaos. Pust med magen. Det kommer en dag i morgen. Og heldigvis har vi klippemaskin i skuffa. Snauklipt er helt klart det nye hipster, har jeg hørt. 

GOD SKOLESTART TIL ALLE FLOTTE UNGER!

Og følg gjerne bloggen på Facebook.

Skal vi flytte?

Da mannen og jeg ble sammen bodde jeg faktisk i Beiarn. Bygdejenta hadde endelig returnert. Jeg så for meg at jeg skulle bli værende. Meeeen, så kom det en kjekk mann inn i bildet, mye kjøring og helgebesøk, en laaaang sommerferie med oppussing, to blå streker oooooog jeg måtte pent flytte tilbake til Bodø igjen.

Vi var kanskje litt konservative, men tenkte det var en fordel å bo litt sammen før ungen kom til verden.. ;-)

I dag bor vi fantastisk. Boligannonsen ville lokket med landlig idyll, og slik er det virkelig også. Naboene er unike, vennene våre like ved, vi er midt mellom alle familiene, nært sentrum, nært naturen. For ikke å snakke om sjøutsikten. Den er vakker, den.

Det aller viktigste må nok likevel sies å være tømmerhuset med stor tomt, som vi har brukt årevis på å restaurere. Og nå når det endelig begynner å nærme seg noe, så har jammen de to blå strekene vokst seg så store at han som forårsaket dem plutselig kom hjem og fortalte oss at han var skolegutt.

Rart det der. Hvor fort årene går. Han var jo nettopp født, var han ikke?

Et nytt veiskille. Det skjer hver gang vi er i bygda i mer enn to netter (på Hamarøy, likeså). Lengselen om å flytte hjem kryper oppunder huden min. Mannen fortviler og vil aller helst bare inndra visumet mitt. Han er fornøyd her.

Han har alltid visst at jeg har kjent på ønsket om å flytte hjem, og med skolegutt i heimen gikk han nølende med på å sjekke muligheten for å gjøre bygdinger av oss for alvor. 

Vi har vel aldri krangla så mye som i sommer. Flytteplanene ble en voldsom påkjenning. Den ene ville, den andre ikke. Da er det vanskelig å møtes på halvveien.

Det er sjelden man hører noe om det. Følelsene som inngår i slike flytteprosesser. Tankene, all grublinga. Argumentene. Vektskåla. Jeg leste en gang at de fleste som flytter gjør det fordi de har lyst, og de fleste trives med valget etterpå. Etter alt dette har jeg tenkt mye på det innvendige som skjer før man pakker flyttelasset. Og ikke minst har jeg tenkt på alle de som ikke flytter.

Dette skal ikke bli et sosialpornografisk innlegg hvor jeg bretter ut om både det ene og det andre, men jeg er likevel ikke redd for å fortelle at det har vært vondt. Vi skal ikke være så redde for å snakke om det som er bak glansbildene. Jeg er i alle fall ikke det. 

Sorg og skuffelse, sinne og savn.

Det hører med. Dessverre. Men svaret på spørsmålet øverst i innlegget?

Det er nei. Nei, vi skal ikke flytte.

Forsøket på å holde forventningene nede hadde ikke lyktes. Jeg stupte i kne og skrapte meg noe helt for jævlig på grusen. Det var ingen god følelse. Men plaster hører til sommeren, og jeg har gått ned fra springbrettet. Det er intet sted å bli stående.

Dessuten blir det knallfint her når stua blir ferdig. Før vi la oss i går stod vi med kikkert og studerte fire elgokser nedenfor huset gjennom det nye vinduet vårt.

Hvor kjedelig ville ikke veien vært om hver dag kom med solskinn?

Vi skal ikke være så redde for det fæle. Det hører til. Det meste ordner seg til slutt. Overraskende nok har jeg lært mye i sommer. Fått mye innsikt. Og det gode tar jeg med meg. Som styrken jeg alltid finner i meg selv når det stormer som verst. Tilliten jeg har til livet. Til det som skjer. Min evne til å finne takknemlighet og kjærlighet også i det vonde. Forsoninga. Felleskapet uansett. Det tar jeg med meg.

(Men faen. Vi var så nært. Det må jeg ha lov til å si. Mens jeg håper dere takler litt sår ærlighet her på bloggen igjen.) 

Følg meg gjerne på Facebook.

Jeg er så lykkelig!!!

Metallet i stigen er kaldt mot fotbladene mine. Søvnen jages brått ut av kroppen, og jeg klyver raskt ned. Beina lander på gulvet. Jeg står og stirrer uforståelig på synet foran meg. En mørk mann sitter på huk foran tørketrommelen vår. Den som har stått på ukesvis i stua vår. Geipet til meg hver gang jeg har gått forbi. Mens tilstandene på vaskerommet for lengst har vokst over mytteri. 

Sånn, sier han, og reiser seg opp. Nå kan dere tørke klær igjen.

Han takker husets morgenfugl for kaffe, og forferdelig uhøflig blir jeg bare stående og glane på de to mennene som forsvinner ut døra for å kikke på en ovn. Guttene svirrer rundt meg. Jeg blir bare stående og stirre. Kan det være sant?

Jeg går stivt bort mot den store, hvite maskinen. Makkeren min. My partner in crime. Selve symbolet på det som har blitt min nye, lidenskapelige, tidvis altoppslukende hobby. 

Støpselet hviler tungt i hånden min. Jeg plugger inn. Trekker inn pusten. Hånden beveger seg mot bryteren, og vrir om. Og med ett. Den vakreste lyd i verden.

TØRKETROMLA VÅR VIRKER!!!!


.

.

Jeg er lykkelig. Så glad at det kribler. Så euforisk at jeg deler bilder av mitt legeme to minutter etter oppstandelse. Dagen etter bursdag (vi skal jo slutte å bry oss om rynker uansett...).

LYKKE! 

Er det mulig, sier jeg bare. Bedre gave kunne jeg ikke fått. Firebarnsmammaen. Til fire frie gutter hvor minst to har løpt ut i sokkelestene før hun kommer seg ned stigen for å kle på sko. Dette er så deilig!

Så får jeg heller bare lære meg til å låse døra til vaskerommet ei stund framover. For fire frie gutter lærer av å se på. Og jeg har en Mini som har lært seg noe nytt i dag....

Riktig god helg, folkens! 

Flyt

Kalde, små barnehender løfter glatte steiner. Vannet drypper fra fingre, spruter fra bein. De gir hverandre beskjeder, det koordineres og adlydes, hentes og hjelpes. Jeg står i bakgrunnen og nyter synet av fire brødre i dyp konsentrasjon.

En demning er i ferd med å oppstå. Vannføringa blir gradvis redusert, og jeg fascineres av den iherdige innsatsen som legges ned. Felleskapet. Fra hånd til hånd. Samarbeid i en søskenflokk.

Og mens beina mine kjøles mildt av nordnorsk fjellvann som strømmer ned mot sitt hav, og øynene mine myser mot et glitrende landskap, ser jeg ned på fire lyslugger fullstendig oppslukt i oppgaven som fant dem i dag.

Fullstendig lykke.

Fullstendig flyt. 


.

.

Du er mer enn god nok som du er

Har du noen gang følt deg utenfor? Opplevd å stå på siden, slite med å innfri de uskrevne reglene. Ikke følt at du rakk helt opp?

En del av slekta mi er helsprø. Morsomme, lattermilde folk fulle av sprell og uhøytidelighet. Jeg elsker dem. Men i hvert eneste familieselskap med denne gjengen har jeg alltid hatt lett for å føle meg utenfor. Ufrivillig blitt hun stille. Ordentlig. 

Ikke sprudlende nok. Ikke tøysete nok. Så jeg hadde lett for å trekke meg unna. Ville ikke utsette meg selv for den ubehagelige følelsen av å ikke høre til. 

Det var befriende å "bli voksen" og innse at begrensningene ligger i hodet mitt. Ikke hos noen andre. Selv om jeg ikke er like full av ablegøyer og lyst til å underholde som mange av de andre hører jeg til. Jeg er mer enn god nok som jeg er.

Mangfold er bra. Min personlighet er betydningsfull akkurat slik den er.

I forrige innlegg fortalte jeg at jeg skal møte fremmede mennesker nå i helga. Folk jeg har blitt kjent med gjennom ei gruppe på nett. Vi har delt mange tanker og refleksjoner sammen, bilder og videoer, og jeg har etter hvert fått en formening om "de andre". 

Hvordan de ser ut. 

Hva de kler seg i.

Hva de spiser.

Hva slags holdninger de har.

Hvem de er. 

Vi skal være sammen hele helga. Campe. Det krever litt pakking. Jeg kikket inn i klesskapet mitt som består av superundertøy og lånte fjær. Med ett følte jeg at jeg ikke var klar til å møte de andre. Til å la de andre møte meg og mine. Tanken på dette treffet med totalt ukjente mennesker fikk meg til å kjenne litt på de samme følelsene jeg fikk i møte med slektningene mine da jeg var yngre.

Følelsen av mindreverdighet. Av å ikke passe inn.

Jeg går ikke i flagrende gevanter. Har ikke brukt tøybleie på noen av ungene. Liker å lage mat fra bunn, men har posesuppe i skuffa. Fermenterer ikke. Kjøper ikke så mye økologisk. Mangler haremsbukse. Har ikke dreads. Bruker sminke. Sverger til turklær. Er meg. Litt uttafor?

Tilhørighet er viktig for oss mennesker. Behovet for å aksepteres av flokken ligger dypt forankret i oss. Det er helt naturlig å kjenne på slike bekymringer.

Men vet du hva?

Jeg pakket ned det jeg pleier å gå i til vanlig. Hentet det som var nyvaska fra snora. Er det noensinne andre enn en selv som henger seg opp i hva en går kledd i? Mye heller enn å bekymre meg for framtoningen vil jeg bruke energi på å kose meg. Åpne opp og bli kjent. Jeg kjenner denne gjengen som herlige, sprø og alltid med usedvanlig stor takhøyde.

Og jeg er mer enn god nok som jeg er.

Jeg trenger ikke stille i økologisk ull for å passe inn. Vite hvordan man lager surdeigsbrød. Om ungene mine barker i hverandre og hyler ut at de skal ta livet av hverandre så er det greit. (På slike treff er det jo alltids hyggelig med litt underholdning til maten.....)

Kan bli mange eventyrlystne øyeblikk på camping alene med fire små...

Jeg har alltid vært for opptatt av å oppføre meg ordentlig til å være morsom. Så kom fire gutter og ga meg frihet. Å le høyt av seg selv er en gave. Der har slekta mi skjønt noe viktig. For er det så farlig om vi ikke passer helt inn, alltid?

Samhørighet.

Kanskje har du blitt med i en gjeng av friluftsfolk, blitt invitert til en kollokviegruppe, har kristne naboer eller har lyst til å synge i kor. I grupper oppstår gjerne felles identitet. En egen kultur. En måte å være på, tenke på, se ut, mene, være.

Oss.

Da har likhetene og det man knytter bånd over en tendens til å fremelskes. Ingen snakker varmt om den nye barnevogna i ei gruppe for bæretøy, men kanskje den lille sover best når dere triller tur i den? 

Da er det fort å tro at alle andre er flinkere, bedre, riktigere.

At alle de andre er bedre egnet til å være medlemmer enn deg. 

"Han er sikker mye flinkere til å gå på høye topper enn meg" eller "De der kan virkelig seiling, de". 

Vær trygg på at du ikke er den eneste som opplever det slik. Ikke la slike tanker isolere deg eller stenge deg ute fra felleskapet. 

Alle opplever større eller mindre følelser av mindreverdighet. Av å ikke passe inn, eller frykt for å ikke være god nok. Det er normalt. Og jeg tror det er fint å snakke høyt om i blant. Min usikkerhet er det sikkert andre som kjenner seg igjen i.

Så kan det være fint å huske på at idealtyper ikke eksisterer på ordentlig. Ingen er perfekt. Og mangfold er grobunn for utvidet toleranse. 

Husk det alle dere som spiller i bridgeklubb! Kanskje ikke så dumt å slippe opp for en engasjerende Vri`åtter i ny og ne?

Dessuten plukket jeg bringebær fra egen hage tre kvarter før jeg fødte sønnen min på mitt eget bad. Det må da telle for noe... ;-)

Slik overlever du bilferien

Det aller beste trikset for fine bilturer er å sette på lydbok til ungene. Slik kan vi kjøre timevis uten sure miner fra baksetet. Her kommer et innlegg proppet fullt med gode tips til en fin bilferie med små barn!

Ambisiøst at jeg skal skrive et innlegg som handler om å få en fin bilferie? Skjønner ikke hva dere mener, haha. Det forrige svært ærlige innlegget til tross, vi har normalt sett unger som liker å kjøre bil. Det har vært litt tøft for oss på hjemmebane i det siste, og da skulle det bare mangle at ikke guttene blir påvirket.

Damp må ut. Det er bare bra.

Vi kjører ofte med barna, både små og lange turer, og til vanlig er bilturer noe av det beste jeg vet. Da er det stort sett stille og ukomplisert å være mamma. At de er vant til bilturer tror jeg er en stor fordel for suksess, men det er mye man kan gjøre for å få en fin opplevelse om man skal ut på veiene med små barn.

De aller minste
Med bitteliten baby har jeg pleid å sitte baki ved siden av. Det skaper trygghet, og jeg har kunnet amme uten at vi har måttet stoppe (helt sant). Vær likevel obs på luft i systemet, men det er kortere stopp å måtte få opp luft enn å amme. Flaske er også enkelt å gi om du sitter baki.

Lille Petter Edderkopp er et hett tips mot sure miner, fargerike rangler og sang likeså. Noen ganger funker musikk, andre ganger HELT feil. Bilseter som kan tas ut og bysse lille i søvn før man kjører videre er genialt. 

Ett- og toåringene har vært fornøyd med narresmokk som kos, og de minste elsker å se i reklameblad fra lekebutikker. Vi var nettopp på laaang biltur, og de tre eldste fikk velge hvert sitt blad. De varte og varte og varte og...

I tillegg hadde vi med et lekeblad, som sirkulerte mellom alle, men særlig treåringen fant ro i lekeland.

Å kjede seg litt på biltur er ikke farlig, men undersøkelser viser at det største uromomentet under bilkjøring er forstyrrelser fra medpassasjerene. Ingen overraskelse for ei firebarnsmor.

Dessuten. Bilferien skal jo helst ikke ta knekken på oss før vi har fått kommet i gang. Hos oss er lydbøker et must på tur. Gjerne ispedd litt fengende musikk. Da faller ungene til ro, og sitter som regel bare og stirrer ut av vinduet i sin egen fantasifulle verden.

Nå finnes det mange bra app`er for å få tilgang til eventyr og spennende fortellinger, men vi er ikke der enda.

Vi har fått mange CD`er i gave, og har kjøpt noen selv. Alt er samlet i en stor mappe. Utvalget er mer enn rikt nok til lange dager i bil. Og når de små vil høre på nytt og på nytt og på nytt igjen må du bare klistre på et smil og tenke at gangsår i hodet av Pelle er langt bedre enn krangling fra de små. Lover. 

Skal man kjøre langt er det viktig å strekke på beina underveis, men vår erfaring er at for mange stopp gjør dem mer urolige. Påkrevd tissing før man starter, og et forsøk på å synkronisere tissepauser.

Selv om for mye drikke kan skape krøll må jeg alltid ha med drikke i bilen. På lange turer pakker jeg også ned mat eller snacks som kan kjøpe litt mer kjøretid. Og spare oss for oversaltet, kostbar bensinstasjonmat. 

(Men det hender vi handler der altså, guttene pleier å plutselig bli "sååå sultne" dersom vi skal fylle drivstoff...)

Små barn, små gleder. Guttene elsker klistremerker, og det er en fin syssel i bil. Lesestoff, tegning, aktivitetsbøker, eller lego. Jeg så nettopp en video hvor man kunne bruke matbokser til å lime i legobrett og fylle på med klosser - supersmart til tur.

Ta vare på små bokser og putt oppi spennende saker. Ungene elsker å pusle med sånt, og gaveposer er noe av det kuleste mine vet.

Det overrasker meg stadig hvor lite som skal til for å engasjere ungene våre. Er du underveis allerede kan du finne fjær, skjell, steiner, blader eller annet de kan sitte og se på. 


.

.

.

Har dere brettspill liggende har du tilgang til timevis med moro. De eldste digger å få spørsmål de skal svare på, og små oppgaver er gull. Bilbingo med skjema for å krysse av for ting man ser underveis er gøy, og å velge seg ei bilfarge for å se hvem som samler flest får humøret opp på topp umiddelbart (bare juks det til og si joooda, den VAR oransje, dersom en av ungene har valgt den fargen..).


.

Når det kommer til lydbøker er vi heldige. Guttene er tett i alder og liker det samme. Øreplugger er kanskje løsningen om tenåringen vil høre radio og toåringen hyler etter Gråtass?

Vi hadde skjermer på bilstolene og film var HØYT elsket av mine. Da vi fikk tre unger ble det urettferdig (og en stol ble etter hvert snudd), så vi tok ned kinoen og siden har vi ikke montert opp.

Jeg syns det er fint at bilturene våre gir ungene mulighet til å skape indre bilder.

Jeg elsker bilturer. Å stoppe et sted med piknikkurv og bare utforske et helt nytt område. Kaste steiner i ei elv eller klatre i nye trær.

Senk skuldrene og le (jeg øver meg på å ikke stresse og bli sur før vi starter....). Dere skal ut på tur, det blir spennende! Og bryter krigen ut en halvtime før dere er framme skal du få et tips på tampen. Syng teksten til en sang ungene kjenner godt til melodien av en annen. Stille på et blunk.

Når jeg ler smitter humøret over på de andre, og det er kanskje nok til en fin tur sammen? Har du noen gode tips til bilferie med barn må du gjerne legge igjen en kommentar!

Del gjerne, eller følg oss på Facebook.

Har vi landets fineste bibliotek?

Jubelen står i taket hver gang det er på tide å levere tilbake bøker. Stormen bibliotek har virkelig blitt hele Saltens storstue, og med den nye uteplassen utenfor mot havna har er det en fryd å dra dit.

Eller, den normalt sett sindige Sjefen min ble skeptisk til lyddusjen utenfor inngangspartiet, så han er tvilsom når mammaen foreslår å gå ut den veien.. Steinen som forteller eventyr ute i barneavdelinga, derimot, den er også treåringen storkompis med. Det minner meg på en video jeg hadde lyst til å vise dere derfra. Skal se om jeg husker å legge den ut på bloggens Facebookside. 


.

.

Stormen bibliotek er helt fantastisk, og vi anbefaler det varmt enten du bor her oppe i nord eller bare er på gjennomreise nå i sommer. En helt egen avdeling for barna, mulighet for å spise, leke, bygge lego, lese, lytte, le. Helt himmelsk. 



Mini viser stor entusiasme! Ikke så rart, for både tak og vegger er tilrettelagt for at barn skal få en spennende opplevelse. Jeg elsker bøker, og pusher det på guttene som bare det. Å kunne dra til et så spennende bok-univers med barna bidrar til å gjøre den jobben enklere. 



I hele sommer har de daglige aktiviteter for barna klokka 12, les gjerne mer om det på nettsidene til biblioteket. Klokka 13 har de lesestund i eventyrhula, gjett om vi skal få det med oss (under høytlesing pleier alle mine sitte stille med gapende munn).

Det koster ingen ting å være med på, man får utdelt det man trenger, og det er en super avveksling for både små og store barn. Se forresten så flink eldste har blitt til å skrive, sa hun, uten blygsel, (han skriver helt selv, og det er så gøy å se hvordan han staver ordene han vil ha ned på papiret). Det nederste ordet skulle være Statskog, for der jobber bestefaren - og i følge seksåringen er det hans kommende arbeidsplass. 


.


Biblioteket i Bodø, der altså. I love it. Skulle jeg endret noe, måtte det være å sette ei grind øverst i trappa for å hindre rampete ett- og treåringer i å stikke av. Skjønt, mammaen har jo pushet trapp-løping på sine blogglesere, så hun skal vel ikke klage. Dessuten er det jo morsomt at de andre i biblioteket kan få seg litt ekstra underholdning.

Tror dere kanskje noen av de lattermilde tilskuerne trodde meg da jeg sa høyt og tydelig "næmmen, leter du etter Hamsun, ja, det er gutten sin, det..."....før jeg fisket dem opp under armene...? :-D 

Stormen bibliotek ligger rett ved Stormen konserthus, og de finner du mellom Glasshuset og havna. Er du i området er det ikke lange biten ut for en rusletur langs moloen, eller opp til torget med de spennende interaktive lekeapparatene jeg skrev om for litt siden

Vi har en barnevennlig, flott by å bo i! Og kanskje landets fineste bibliotek?

Hvorfor vi ikke skal på bilferie med guttene

Vi stropper dem fast, og skalker lukene. Setter Pippi på play, vinker takk for denne gang og setter fronten sørover. Ei langhelg nordpå er over, og vi skal kjøre noen timer hjem til Bodø.

Vi har ikke før kommet til toppen av Ulvsvågskaret før treåringen barker i fireåringen. Og vi som nettopp flyttet ettåringen fra midten fordi han ble utsatt for ufine taklinger fra sin venstre flanke! Dette virker ikke akkurat til å være en bedre løsning. 

Det hyles, lugges og slås. Jeg ber dem slutte. Mannen ber dem slutte. Jeg kjefter. Mannen kjefter. Det ender med at vi må stanse bilen og foreta debriefing på sidelinja. Vi streker opp felles strategi (dette er midten, gutter, ingen har lov til å komme over denne linja!) og alle involverte parter er tilsynelatende enige om våpenhvile.

Kranglinga går over i felles synging. Og skravling. Jeg får gnagsår i ørene, men foretrekker høyt lydnivå foran blodsutgytelser any given kjøretur. Ettåringen har sovnet. Seksåringen blir varm og sur. Jeg tilbyr hjelp til å ta av jakka, men det er feil. Ta av lua i det minste, foreslår jeg. Han som var i ferd med å ta av lua trer den på igjen. 

Jeg sukker, og kikker ut av vinduet. 

Ettåringen begynner å gråte.

Jeg snur meg fortere enn Tarzans skygge.

Fireåringen sitter som et uskyldig spørsmålstegn med hodet på skrå, og det er det sikreste spor på at han er skyldig.

Men i heiteste! Jeg kjefter spørrende, han trekker på skuldrene. Ettåringen sovner igjen og jeg ber den særdeles skyldige om å la lillebror være i fred. 

Freden avbrytes av at treåringen plutselig roper til. Han har mistet Darth Vader-hodet. Lego-hodet. "Jeg-er-bare-fem-milimeter-stort-og-du-kommer-ikke-en-gang-til-å-finne-meg-med-lupe"-hodet. Han hyler til jeg sier at jeg slår av Pippi om han ikke holder opp.

Fireåringen erter treåringen med at hodet sikkert har falt ut av bilen fordi vi kjører så fort. Seksåringen ler og stemmer i. 

Mannen ber guttene kutte ut tullet. Svaret kommer i form av en som begynner å sparke i setene våre i protest. Men hva er det de går på i dag?? Jeg himler med øynene mot mannen, og mumler at jeg glemte visst å gi dem valiumen sin i morges. Han himler oppgitt tilbake. Seksåringen vrir seg i setet, kaver med hendene. Ikke sitt på det viset, sier jeg surt.

CD-plata stopper opp på det stedet den alltid stopper opp, og treåringen hyler på akkurat samme viset som han alltid gjør når historien slutter før den er ferdig. 

"Der ser dere når dere bare lar tingene deres ligge og slenge!"

Jeg er sur og lei. Sparkinga fortsetter. Vi kjefter begge to. De slutter, men begynner å rope i stedet. Er. Det. Mulig? La oss telle lys i neste tunell, foreslår jeg. Og det gjør vi. Sekstitre-sekstifire-sekstifem... Jeg sprekker snart....

Når vi endelig trodde kampen var over ropes det skingrende gjennom hele bilen.

"E MÅ BÆSJ!!!"

Seriøst!? Jeg ser spørrende mot varsleren. Du kan ikke holde deg, tror du? Frenetisk hoderisting. Ikke det, nei. Akkurat, har vi med papir? Bilen stoppes igjen. Det hele går smertefritt, men når vi kommer tilbake er det full krig. Det er URETTFERDIG at de andre ikke får gå ut av bilen!!! 

Noen forsøker seg med et lite "e må tiss, e MÅ da, da e sant, mamma", men det avfeies blankt. Alle tisset før vi dro, det er bare utspekulert sjøsprøyt og fisken biter ikke på i dag. 

Bilen ruller atter ut på veiene. Jeg bytter til LasseMajas Campingmysterie, og forventer den største tystnad. Det skjer ikke. Det er visst bare en sånn dag. Ettåringen våkner, og begynner å le med fireåringen. Treåringen vil være med, og jeg fryder meg over felles glede, men den er kortvarig.

Fireåringen blir selvsagt sur når treåringen bøyer seg over hans sete.

Mamma, du sa at dette va streken!!! 

Jeg holder for ørene. Mannen stirrer stivt foran seg. Vi ankommer Fauske, og for første gang på eviglenge må vi kapitulere og stanse bilen før vi er framme. Vi slipper guttene ut av bilen fordi de må ha en pause. Vi må ha en pause.

Ungene løper rundt som om noen har puttet raketter i ryggene deres. Hadde jeg nettopp tenkt at vi burde dra på bilferie sammen, og at det kanskje kom til å bli....hyggelig? Med de fire elleville ungene våre? Si meg... Er jeg...fullstendig sprø...?

Guttene hopper og spretter, freser rundt som motorsykler og spinner fram som tornadoer. Mannen og jeg setter oss rett ned og stirrer matt etter dem. Lenge.


.

.

.

Ettåringen kommer løpende mot meg. Jeg løfter ham opp og smiler ned i halsgropa hans. Smilet stivner brått. Det stinker bæsj. Jeg sukker, henter stelleveska, legger ham ned på gresset og bytter bleie. Jeg trer på en ny og sier til meg selv at i det minste vet jeg at det er 82 velfungerende lys i Middagsfjelltunellen.

Følg Eventyrgjengen på Facebook. Det er mer i vente. Mye mer...

Fiskelykke

Lykken er å være seks,
og sitte på et berg.
Slenge ut et snøre,
og bare være her.

Vente spent, og følge med.
Biter det?
Snart får vi se.

Lykken er å være seks,
og vente spent på første fisk.

Følg gjerne fiskelykken på bloggens Facebookside.

Et sterkt møte med tid

Alle radene med sortkledde mennesker foran meg fester seg på netthinna. Maleriet er forseglet. Jeg kan lukke øynene og se dem likevel. Alle sammen, med ansikt. Duften fra blomstene treffer neseborene. Blomst etter blomst etter blomst. De fyller rommet. Lindrer. Jeg stirrer opp i taket, finner et punkt hvor tårene kan holdes på avstand. Raslingen fra klærne bak meg henter meg. Synet fokuserer på flokken foran meg. Fra hode til hode vandrer blikket, og med ryggen rak mot en hard trebenk opplever jeg denne en merkelig følelse av å være for høy. Beina mine flytter seg under meg. Urolige. Jeg finner metallstanga under benken foran og lener sålene mot den. Med ett innser jeg hvor denne sitrende følelsen kommer fra. Jeg ser fra det ene velkjente bakhodet til det andre, og jeg skjønner at det er forandringen hos dem som skaper bølger inn til meg. En forskyvning har funnet sted. Denne generasjonen av søsken har blitt eldst. Vår har flyttet et hakk opp. Det er vi som har inntatt foreldrerollen, de før oss har fått barnebarn og jeg ser det hele bakover som i en film. Det vibrerer i lufta og jeg fylles med vemod. Det var kunnskap jeg allerede hadde, men på denne dag med minner setter det meg ut. Dette var landsbyen min da jeg vokste opp. Dem. Sankthansbål. Vedfløting. Potetopptak og familiebursdager. En stor flokk. En flokk med høye folk. Kullsort hår som har grånet uten min tillatelse eller oppmerksomhet. Det er denne tunge dagen og jeg forstår at jeg ikke trenger å strekke meg opp for å rekke en hånd. Jeg legger min egen lange arm om en skulder og bekrefter tilknytning mens blanke øyne møtes over tiden som har gått og det er sterkt.

Itsi bitsi bikini

Sponset

Da jentegjengen var på velvære nå nylig hadde alle sammen, hver eneste en av oss, svart bikini eller badedrakt på. Jeg mistenker at jeg liker å være litt tverr, for med dette friskt i minne valgte jeg sjokkrosa da den tigerstripa ikke ble fin til meg. Det er jeg glad for at jeg gjorde! Bikinien sitter som et skudd, og jeg syns den er råstilig på. At den minner om roser er en ekstra fin sommerbonus.


.


.

.

Bikinien heter Audelle Summer Days og du finner den her hos Underverker.no. 
.
Sterke, elastiske bånd pyntet med gulldetaljer ligger mykt mot huden, og jeg elsker kvaliteten. Jeg fikk testa den i vann i dag, i noe som føltes som 16 minus. (Søsteren min mener jeg overdriver, men hun har alltid hatt trang for å tøffe seg i kaldt vann..) Med knyting var jeg redd den ville bli mest duganes til soling, men bikinien holder seg på plass selv med kavende svømmelignende bevegelser i is-is-iskaldt vann, og så tørker den superfort i sola. 

Nå er det mulig jeg lider av solstikk, men jeg syns knytinga på hoftene gjorde at den så feminin og fin ut. Knutene gjør den dessuten lett å regulere, og etter å ha fått trusedelen elegant løsnet fra en sedvanlig utforskende unge fikk jeg testet om båndet tålte å knytes veldig, veldig stramt. Den er mer enn godkjent. (Ungen fikk streng beskjed om å holde seg unna, men så mye som alle rundt lo spørs det om jeg må lære meg noen reale sjømannsknuter i sommer..)

Jeg er så glad den første ikke ble blinkskudd, for det er denne! Underverker har supersalg på badetøyet nå, så ta gjerne en titt på nettsidene. Jeg er klar for mye sol og sommer. Er det forresten noen som vet om treåringssikre knuter?

Om å lese andres smerte

Ferie er ingen menneskerett! Skriker du for full hals. Og jeg er sier deg ikke i mot. Men jeg logger inn på e-posten til eventyrferien, og allerede har det kommet inn tre søknader. Tre mennesker har delt sine historier, og i bakgrunnen hører jeg deg skrike hvor storforlangende vi har blitt i dette landet. Stemmen din stiger, og du er så sint, så sint.

"Ferie er ingen menneskerett! Noen er rike og har råd til luksusferier, andre ikke. Lær å lev med det. Tål. Ta ungene dine med på fisketur og hold fred med gnålet ditt."

Ferie er ingen menneskerett. Jeg sier deg ikke i mot, men jeg leser andres smerte og jeg vet at for noen ville det vært bandasje rundt et blødende sår kalt selve livet dersom de kunne fått gitt barna sine en ferieminne som Eventyrferien. Et lite pusterom fra tungsinn, økonomiske bekymringer og konstant strev for å få hverdagskabalen til å gå opp.

SONY DSC

Vi har fattigdom i Norge. 

Vi har mange rundt oss som sliter. 

Ferie er ingen menneskerett, men det kan puste nytt liv i dystre sinn. 

Jeg er evig takknemlig for at jeg får lov til å være med på å gi en uforglemmelig opplevelse til noen som sliter. Jeg leser smerten din. Jeg føler med deg. Ikke vær skamfull. Livet kommer noen ganger med litt for store utfordringer. Vi er mange som bryr oss. 

Har du ikke råd til ferie?

Da kan du vinne Eventyrferien 2016! En konkurranse på nett som er ekte. En du faktisk kan vinne. En uforglemmelig ferieopplevelse som venter på deg. Den inneholder kritthvite strender, asurblått vann og ei sommernatt som aldri blir mørk. Nord. Et av våre aller vakreste ord. Er du klar til å se hva årets Eventyrferie har i vente?

Eventyrferien er et pakketilbud med overnattinger og andre overraskelser som vinnes av én heldig familie. En familie som ikke ville hatt råd hadde det ikke vært for generøse tilbydere fra næringslivet i nord. Og en liten blogger med mye engasjement.

Hvem er jeg, og hvorfor gjør jeg dette?
Sommerens heteste blogginnlegg skrives sent på kvelden. Utenfor ser jeg midnattssola dryppe ned i havet. I huset ligger fire små lyslugger til lading. Jeg burde ladet nå, jeg også, for å være hjemme med fire gutter født med 17, 17 og 19 måneder mellom seg byr på en kontinuerlig strøm av uante hyss.

Hver dag handler om å unngå legevakta. At jeg er uthvilt øker oddsen i min favør betraktelig. 

Bloggen handler mye om overlevelse i karrige forhold, men den er like ofte en hyllest til foreldrerollen. Kanskje fordi jeg skriver når guttene ligger og sover og er søte? Den handler også om friluftsliv og vakker natur. Et sterkt samfunnsengasjement. Ei dame som egentlig ikke tør, men som må snakke med den stemmen hun har.

Vi har ikke vært på ferie på åtte år. 

Du vet, sånn der "ordentlig" ferie. Er det synd på oss, eller ungene? Nei. Definitivt ikke. Vi får være på svigerfars hytte så mye vi bare vil. Eller hos foreldrene mine i Beiarn. Vi har lavvo. Elsker å være ute. Og jeg mistenker mannen i huset ville gått heden om vi måtte dratt fire elleville gutter gjennom en flyplass...

Men i et samfunn hvor normalen er flere utenlandsreiser i løpet av et år.
I et samfunn hvor barn kommer tilbake til skolebenken i august for å fortelle om sine opplevelser.
Da gjør det noe med de som må stå utenfor. Alltid utenfor.

Jeg har lest kommentarer fra mennesker som irriterer seg over hvordan "folk syter over ikke å ha råd til ferie". Krydret med kritikk mot media som hauser dette opp. Ferie er da ingen menneskerett?! Nei. Selvsagt ikke. Så lenge man har snille foreldre som ser barna, og som vil være sammen som familie er dette mer en godt nok. Det er fullt mulig å få en fantastisk ferie uten miljøforurensende fly.

Vi burde alle feriere mer hjemme. Av hensyn til hverandre. Heve statusen på nærturen. Motvirke statusjaget feriene har blitt for mange. For meg er det naturen her hjemme som gir avslapning.

Men. Det gjør noe med deg når du ikke kan delta på det de fleste andre får. Fattigdom er relativt, og å ikke ha råd til ferie er faktisk en måleindikator for fattigdom i landet vårt. Vi har over 80.000 fattige barn. Om du alltid må på ferie til farmor når alle andre i vennegjengen stiller med eksotiske minner...det gjør noe med deg når du alltid er den som står utenfor.

 Noen gleder seg ikke til ferie. For noen er ferie et sårt tema.

Vi trenger ikke kategorisere hvem som har det verst; barna til foreldre som ruser seg, eller barna som ikke får ferie. Vi kan ha empati med begge. 

"Jeg skjønte plutselig at den vakre regionen vi elsker så høyt å bo i er utilgjengelig for mange andre. Det fikk meg til å ville gjøre noe fint for noen andre. En liten dråpe i havet, men for de som vinner blir det forhåpentligvis et minne for livet."

De fleste som leser dette innlegget kan ikke vinne. Har du råd til dette selv, bør du la andre få din plass i søknadsbunken. Så enkel er utsilingsprosessen. Selvjustis. Men jeg håper du leser videre selv om du er en av de som har råd. For å se alt det fantastiske en heldig familie skal få vinne. En uforglemmelig opplevelse, kanskje tidenes ferie for noen som endelig kan gi barna sine noe de ikke ville hatt muligheten til ellers. 

Og så håper jeg alle andre blir inspirert til å legge ferien hit. Vi har så mange skatter i nord!

To vinnerfamilier har tidligere vunnet Eventyrferien.

For begge ble det en eksotisk opplevelse. Kanskje ikke så rart når vi har en slik vakker kyst? Eventyrferien kommer uten transport, så det må vinnerfamilien vite at de kan stå for selv. Det går tog til Bodø, og kollektivtilbudet her er en metropol verdig. Årets datoer er mandag 25. juli til torsdag 11. august. Over to uker spekket med spennende opplevelser. 
.
KONKURRANSEREGLENE ER ENKLE:
For å søke om å få vinne sender dere en e-post til eventyrferie @ gmail.com med en liten tekst som forteller hvorfor dere bør vinne. Noen syns det er hyggelig å legge ved bilder, men det betyr ikke noe for utvelgelsen/trekningen.

Vi setter en frist på ca ei uke, og når vinner er klar vil dette publiseres på bloggens Facebookside. Ikke søk på andres vegne (selv om det er nydelig tenkt), for jeg må vite at de som søker kan delta.

Kan du delta selv om du bor i nord? Naturligvis! Kanskje vinnerfamilien kommer fra Narvik, Mosjøen eller Sandefjord? Vi ønsker å gi dette til en barnefamilie, men kanskje du er en bestemor som ønsker å ta med barnebarna dine? Ikke nøl med å skriv. Kanskje dette er sjansen din?

Det handler ikke om hvem som klarer å skrive den tristeste historien. Bare si det som det er. Full anonymitet utloves naturligvis. Det er bare jeg som leser det som kommer inn. Som jeg nevnte over; ikke ta opp noen andres plass dersom du vet du har råd til dette selv. Dette bør vinnes av noen som virkelig fortjener det. For det kommer til å bli et minne for livet.

Er dere klare til å se hva som står på programmet?? Herlighet som jeg har gledet meg til å dele dette med dere!!


.

SCANDIC HAVET - Mine fantastiske samarbeidspartnere gjennom alle år er med største selvfølgelighet og store entusiasme med også i år. Ei hel uke skal vinnerfamilien ha basen sin på dette prisbelønte hotellet med smilende betjening og luksuriøse rom. Beliggende rett ved kaikanten speiler dette praktbygget seg i havet, og de som bor her har gangavstand til alt det som metropolen Bodø har å by på. Sjekk inn og nyt!


.

.

.

Tenk å få ei uke på hotell i verdens fineste by? For en drømmestart på ferien! Et entusiastisk personale dedikert til å gjøre oppholdet ditt uforglemmelig. I luksuriøse omgivelser kommer dette til å bli et helt fantastisk opphold. For ikke å snakke om opplevelsen som venter på toppen..

ROAST RESTAURANT OG BAR - Med byens råeste utsikt på toppen av Scandic Havet hotell får vinnerfamilien nyte middag i en uformell atmosfære i den populære restauranten. Råvarene serveres i sesong, og de dype smakene er en opplevelse i seg selv. Dette er et sted alle bør stoppe innom dersom de besøker byen!

Dining with a view! Kanskje hotelloppholdet avsluttes med en bedre middag her oppe blant skyene? Skyer er i alle fall neste stikkord. Dere vet kanskje hvor vi skal?

NORSK LUFTFARTSMUSEUM - Verdens beste museum, som også har vært med fra start! Rett ved flyplassen finner vi Norges nasjonale museum for luftfart, og her inne er det så mye spennende å se. Jeg elsker å være der med guttene, og syns det er så fantastisk hvordan de tilrettelegger for en hyggelig opplevelse også når en har eventyrlystne unger med seg. Guttene våre jubler hver gang vi skal på besøk dit, og jeg jubler over at vinnerfamilien får gratis inngang til flyutstillingen.

I sommer er åpningstidene fra 10-18 hver dag, kanskje dere vil prøve familieløypa med rebus? Guttene mener dere må besøke bjørnen som står inni tømmerkoia, og så lover de at bomberommet ikke er så skummelt som det virker først.. Fly høyt, de ansatte gleder seg til et besøk fra dere!
.
Vil du forresten vinne to årskort på Norsk Luftfartsmuseum? Sjekk konkurransen jeg har gående på bloggen nå!


.

NORDLAND GUIDESERVICE - Å dra på ferie er en unik mulighet til å lære noe om stedet en besøker, og Bodø er en by med spennende historie. Vinnerfamilien får bli med på den populære byvandringen kalt "200 år på 60 minutter", og får en super sjanse til å få kunnskap om byen av dyktige guider. Visste du forresten at Bodø nettopp ble kåret til landets mest attraktive by å bo i?

BJØRK RESTAURANT - Den neste på programmet er den alltid like gavmilde Andreas Spørck, og hans nydelige restaurant BjøRk. Jeg elsker å spise her! Stemningen er uformell, men elegant. Enten det er venninnekveld, romantisk middag for to eller man skal dra hele familien med seg til et hyggelig sted er dette restauranten hvor den gode stemningen er garantert. Maten er nydelig! BjøRk har også vært med fra den spede begynnelse, og bildet under ble tatt av de som vant Eventyrferien 2014.

Årets vinnerfamilie får nyte en treretters middag hos legendariske BjøRk Restaurant. Hva Andreas anbefaler? Deres signaturrett gjennom flere år: grillet tørrfisk servert med petit pois purè, posjert egg, baconsmør og aioli poteter. Det er bare å glede seg! Om kvelden ennå er ung kan festen fortsette, for det er mye mer i vente. 

ROYAL BOWLING - En hel kjeller spekket med aktiviteter for liten og stor! Dette er stedet å dra dersom sommerværet lar vente på seg. Royal Bowling tilbyr sentrumsnære aktiviteter, og vinnerfamilien skal få komme innom en dag og bowle så lenge de bare klarer..! 

Bowling er ikke det eneste de kan skilte med nede i kjelleren, for har du kanskje hørt om shuffleboard? Der kan jeg love konkurranseinstinktet kommer frem! Biljard eller golfsimulator er også populært, og funbowlinga på kveldstid er legendariske. Her er det bare å glede seg til mye latter og moro.


.

Bodø er en spennende by, og vi som bor her har mange favorittsteder. Følg gjerne med på bloggen for tips til gratis aktiviteter med ungene i sommer! Noe av det beste med å bo ved kysten i nord, er alle de vakre sandstrendene vi har. De kritthvite, endeløse stripene mot blågrønt hav. Vakre, klare farger. Svaberg og klipper. Været som kan skifte mellom alle årstider i løpet av en dag.

De stupbratte fjellene som speiler seg i havet omkranser oss, skaper trygghet, men pirrer også eventyrlysten. Midnattssol om sommeren, nordlys om vinteren. Rødmende vårsol og en time dagslys før jul. Nærheten til naturen preger oss. Gjør oss friskere. Innbyr til opplevelser for livet.

Jeg elsker å bo i en så allsidig region. 

SONY DSC
.

.

.

.

.

.

JEG ELSKER NORD!

Eventyrferien er en gave til deg som sitter og drømmer om muligheten til å gi en uforglemmelig ferieopplevelse til barna dine. Men jeg har også en annen åpen agenda.
.
Jeg vil gjerne fortelle alle som leser at nord er det perfekte sted å feriere. Fordi det er vakkert her. Fordi naturen er unik. Fordi folkene er gjestfrie. Fordi det er her du kan oppleve sitrende spenning og balanserende ro. Harmoni. For en eventyrlig ferie dette blir!

SONY DSC

Men vi har mye mer i vente! Dette skal bli en uforglemmelig ferie for en heldig vinnerfamilie. Men Bodø har mer i vente!

BABEL BARISTA & HJEMMEBAKST - Den koselige kafeen som ligger midt i byen serverer hjemmebakst i en hyggelig atmosfære. Her finner man følelsen av storby, og å sitte ved vinduet og titte på alt som pulserer forbi er en opplevelse alle som besøker Bodø bør unne seg. Babel vil veldig gjerne invitere vinnerfamilien inn, og byr på gratis lunsj. Dette kommer til å smake!

Etter maten er det kanskje på tide å ta barna med på en liten handletur?

RINGO - Leketøyskjeden Ringo finner du over hele landet, og i Bodø finner du den på kjøpesenteret City Nord. Her finner du alt du trenger til strand- og vannlek, eller kanskje det hadde vært fint med et brettspill til hele familien? På ferie er det fint å ha barna i fokus, og dette besøket kommer de små garantert til å elske.

Ringo ønsker å gi vinnerfamilien et gavekort på 1000 kroner som venter i resepsjonen på hotellet, og ønsker dem hjertelig velkommen på besøk i butikken! Kanskje det blir noen strandleker før dere besøker ei av de kritthvite sandstrendene vi har her i nord?

ARCTIC CRUISE - I år har jeg noe stilig på lur, og gjett om jeg er glad for at vinnerfamilien skal få en ramsalt mulighet til å se den vakre kysten vår! Arctic Cruise er et selskap som tilbyr skyssbåttrafikk i Nordland, med en topp moderne Targa med plass til 12 passasjerer og 5 behagelige overnattingsplasser. Den går så det koster!

De tar alle oppdrag og kan blant annet nevne havørnsafari, fisketurer, dykking, Saltstraumsafari, øyhopping... Mulighetene er uendelige, og dette kommer til å bli helt fantastisk.

Arctic Cruise er glade for å få være med på å gi denne opplevelsen til noen, og er åpne for hva vinnerfamilien måtte ha lyst til å finne på av eventyr. Kanskje dere blir enige om at turen skal gå til Eventyrferiens neste destinasjon? For gjett hva slags øyrike som er med, også i år? 

Vi sier farvel til Bodø, og setter nesen nordover. Dette blir så bra!

MANSHAUSEN I STEIGEN - Ferieperlen i havgapet har hatt en helt eventyrlig oppstart, og siden i fjor har de ikke bare høstet anerkjennelse, men også flere designpriser. Det skjønner jeg godt. Hyttene man får bo i er virkelig noe helt for seg selv. Integrert i naturen skaper de en unik følelse av å være i ett med moder jord. Kanskje ikke så rart når dette kommer fra Norges stolthet, Børge Ousland.

Med glass slipper man det deilige sollyset inn, og får en drømmeutsikt å våkne til. Hyttene er designet av Snorre Stinessen i Stinessen Arkitektur, og han har også fotografert dette vakre bildet under. 


.

Manshausen er ei egen øy i Steigen kommune, og mulighetene for friluftsliv er uendelige. De har fokus på å være bærekraftige, og i tillegg er det svært barnevennlig på øya. Hva med krabbefangst i fjæra eller fotball på den kritthvite stranda vi er så kjent for i nord? Man kan fiske fra øya, og i tillegg får vinnerfamilien disponere kajakk og en liten båt mens de er der.


Dette er virkelig et ferieparadis å glede seg til!
.

HÆSTØYRAN OPPLEVELSESGÅRD - Beliggende i Steigen finner vi et idyllisk småbruk med hester, sauer, kjøttfè, høner, hund, katter - og lamaen Apo. I samråd med værgudene og den hyggelige bevertningen vil dere kunne avtale en eventyrlig dag ute i det fri.

Fra hesteryggen kan naturen oppleves på en unik måte, eller kanskje det frister med en båttur ut til øyene hvor saueflokken er på sommerbeite? Dette blir en uforglemmelig dag!

Etter å ha vært ei uke i den spennende metropolen Bodø, og hatt noen fantastiske dager i fortryllende Steigen er det på tide med litt innenlandsklima. Eventyrferien flytter seg fra kysten, og det neste stedet vinnerfamilien skal få overnatte er også av den eksotiske sorten. Klar til å bli med videre på ferie?

ARCTIC CABINS - Mellom berømte Saltstraumen og nasjonalparken Saltfjellet/Svartisen ligger et fredelig sted med overnattingsmuligheter litt utenom det vanlige. Med skogen som nærmeste nabo, og fiskevann like ved er dette et idyllisk sted for barnefamilier. Hyttene er alle utstyrt med nytt kjøkken og toalett med vask, og hver av de ni hyttene har fem sengeplasser. Den koselige restauranten i midten kan dekke opp til 80 pers og vil man slappe av med en tur i badstua er det fritt frem. 


.

Arctic Cabins ligger rett ved elver, fiskevann, spennende skog klar til å utforskes av store og små. Dette er et suverent sted for barnefamilien, borte fra trafikk, mas og stress. Og når vi snakker om å finne den indre roen er det bare å glede seg til neste sted på plakaten.

FINNVALI NATURPARK - Vi fikk noen nydelige sommerdager sist i august i fjor, og da dro søsteren og jeg alle ungene våre med til Finnvali. Vi ble helt satt ut av å finne denne skatten nede ved vannet. Det ene spennende uteområdet etter det andre avslørte seg etter hvert som vi utforsket området, og jeg ble så oppriktig glad inni meg over å vite at det finnes mennesker som så tydelig koser seg med å skape eventyrlyst hos barn.

Finnvali ligger bare et steinkast unna Arctic Cabins, og vinnerfamilien får gratis inngang til stedet som må være alle barns drøm, og dermed også alle foreldres drøm. Kreativitet og humor omfavner alle skattene, og det er en opplevelse å oppdage alt som skjuler seg på området.


.

Her er det mulig å leie båt og kano, overnatte i lavvo eller sette opp eget telt, fiske etter ørret og grille ved en av bålplassene. Flytebrygga ligger på vannet for de som vil bade, og på området finnes det også sjørøverskute, volleyballbane, hengekøyer, huskestativ, lekestue og mye mer. Dette er det bare å glede seg til, det er så fantastisk å være på Finnvali!

URTEHAGEN PÅ TOFTE - Har du sett for en vakker hage? Tettstedet Misvær ikke langt unna Vestvatn byr på en stemningsfull uteservering hvor "restauranten" er verdt et besøk i seg selv. Når maten i tillegg smelter på tunga er det ikke rart dette stedet har blitt så populært. Hver fredag fra 15-20 tilbyr de nydelig pizza fra vedfyrt bakerovn, og vinnerfamilien er hjertelig velkommen til et besøk for å nyte noe som kanskje er områdets beste pizza. 

Det er bare å glede seg til en smakfull opplevelse rik på stemningsfulle omgivelser! 

Er dere klare for neste spennende eventyr, det siste stopp på Eventyrferien? Dette blir så bra!
.

SALTSTRAUMEN HOTELL - Saltstraumen er hot som aldri før, fikk du med deg NRK-sendinga derfra? Saltstraumen hotell ligger idyllisk til med en fantastisk utsikt og nærhet til alt som er spennende å oppleve her. Månen trekker enorme mengder krystallklart vann gjennom det smale sundet, og skaper verdens kraftigste malstrømmer. Mitt i smørøyet ligger det idylliske hotellet. Her blir det avslappende å bo!

Hotellet er topp moderne, og det er bare å glede seg til et uforglemmelig oppholdt i Saltstraumen. I restauranten jobber en svært dyktig kokk, Marius Kristensen, og maten hans går det gjetord om. Er det egentlig noe som er bedre enn hotellfrokost? Marius tryller fram deilig middag, og vinnerfamilien får også benytte seg av middagsbuffeten i restauranten. Men vent. Hotellet har mer de ønsker å by på.

Gratis inngang på den fantastiske velværeavdelinga! Jeg har nettopp skrevet om da jentegjengen var der i utdrikningslag, les gjerne vår erfaring. Dette kommer til å bli en herlig opplevelse etter spennende dager på oppdagelsesferd. Kanskje dere tar en tur til Heggmotind mens dere er her? Dette magiske bildet under er snikfotografert av den dyktige Olav-Inge. Det er meg på vei opp til toppen gravid i uke 33 med sistemann. (Jeg var superheldig og var i knallform.)

Et år etter turen fant fotografen meg gjennom bloggen, og jeg ble fullstendig satt ut av å være fanget på et så vakkert bilde. Turen var fantastisk, men at dette bildet ble resultatet gjør meg evig takknemlig. Turen anbefales varmt, og vi har mange slike flotte muligheter for topptur her i vårt vakre nord. 

I Saltstraumen kan dere ikke bare stikke på tur, men dere kan også reise tilbake til vikingtida, fiske eller bare sitte på et svaberg og nyte den rike kysten vi har her i nord. Hotellet gleder seg til å ta gjestene i mot, og være vertskap for alle spennende utflukter de ønsker å oppleve.

KJELEN KAFÈ - Saltstraumen har mye fint å by på. Fisket er fantastisk, og et yndet sted er ute ved Kjelen Kafé. Her er utsikten upåklagelig, og man ser stadig båter frese forbi. Se det vakre landskapet!

Kafeen vil gjerne få by vinnerfamilien på lunsj eller middag, alt etter hva som passer for familien. De har nydelige fiskeretter, men tilbyr også en spesialitet her i nord som jeg bare må anbefale. Møsbrømlefse! Den smaker himmelsk, og å nyte god mat i slike omgivelser gjør det hele til en perfekt ferieopplevelse. Vel bekomme!

ARCTIC SALT - Frådende vannmasser og smakfull mat. Har dere hørt om Arctic Salt? Langt mot nord, under den kalde arktiske himmelen, ligger Saltstraumen. "Her høster vi vårt salt. Dette er vårt håndtverk. Å skape det perfekte flaksalt for deg fra havets eget kretsløp." 

Arctic Salt vil gjerne gi vinnerfamilien et minne fra sitt opphold i Saltstraumen, og ønsker å gi dem en boks vanlig havsalt og en spennende variant som er bjørkerøkt. Dette vil få ferien til å vare lenge! Men vent..vi er bare så vidt i startgropa av hva ferien innebærer. Vi skal videre til noen som har vært med hvert eneste år på å gjøre Eventyrferien til et virkelig storslått minne for livet. 
.
Oppholdet i Saltstraumen varer til 11. august, og det er helt bevisst. Dette er nemlig startdatoen for ARCTIC RACE of NORWAY! Første etappe går fra Fauske til Bodø, og om vinnerfamilien ønsker å få med seg sykkelrittet er det en super mulighet til å bli med på folkefesten. Det blir gøy!

Lange, herlige dager spekket med fart og spenning, natur og ro.
.
Er det ikke en fantastisk ferieopplevelse som venter på å bli vunnet? Men det er slett ikke over. Jeg har gjemt en skikkelig godbit til sist. Dette fordi dato og sted kan avtales ut fra ønskene vinnerfamilien har. Med hensyn til vær. Til ønsket aktivitet. Eller bare etter anbefaling fra den spreke dama som skal lose familien gjennom et av eventyrferiens høydepunkt.

Kanskje er det lurt å gjøre dette mens familien er hos Arctic Cabins i Misvær, men det passer også fint for oppholdet i Saltstraumen. Neste post på programmet vet nemlig om mange skatter her i Salten. 

KVIK GUIDING - er neste aktør, og gjett om dette gjør Eventyrferien til et minne for livet! Maja heter den spreke damen bak Kvik Guiding som tilbyr en rekke friluftsbaserte opplevelser, deriblant SUP. Hva er SUP, tenker du kanskje? Det står for Stand Up Paddling, og noe så perfekt for nybegynnere ute etter spenning skal du lete lenge etter. 


.

Gjett om jeg fikk lyst til å prøve dette! Kvik Guiding tilbyr guiding på hav eller i vann en rekke spennende steder, men er du litt dreven, eller har erfaring fra kajakk/kano kan du leie brett og dra ut på egenhånd. 

Kvik Guiding setter de nære opplevelsene høyt, og er dermed perfekt for barnefamilier ute etter flotte opplevelser i naturen. Vinnerfamilien kan i samråd med Maja velge hva de ønsker å oppleve. Topptur, fisking, båtbygging og race ned elva er noen muligheter. Eller hva med fjelltur, bål og hengekøyer? Dette kommer til å bli spennende!

En perfekt avslutning på en uforglemmelig ferie! 

Ferieopplevelsene ligger og venter på en heldig vinnerfamilie. Gjett om jeg syns det er stas å få lov til å gi bort alt dette sammen med alle disse flotte tilbyderne! Men vent. Det er mer i vente! Jeg har funnet noen favoritter jeg har lyst til å vise dere. Skal vi starte med hva som venter de voksne?

UNDERVERKER - Underverker er en norsk nettbutikk med undertøy fra kvalitetsleverandører. De sender rett til postkassen, og har gratis bytte. En BH-kalkulator hjelper deg til å velge riktig størrelse dersom du er usikker. Jeg har samarbeidet lenge med Underverker, og jeg er så utrolig fornøyd med deres unike kundeservice og ikke minst er jeg imponert over den høye kvaliteten hvert eneste plagg holder. 

Underverker ønsker å gi litt ekstra luksus til ferien, og vinnerfamilien mottar et gavekort på 1000 kroner til bruk i nettbutikken i god tid før avreise. Den øverste toppen anbefales varmt, den er superbehagelig å ha på. Nå har de salg på en masse badetøy, så kanskje det må bli ny bikini til de hvite strendene vi har i nord
.
Og til stranda trengs solkrem. Klar for neste gave til vinnerne?

MAMMAN MIN OG MEG - Den sjarmerende nettbutikken startet opp i fjor, og her inne finner du Mor- og barnprodukter fra hjertet. Hvert produkt er håndplukket med omtanke, og de bestreber seg på at alle produkter skal være produsert uten å utnytte barn, dyr eller naturen. Fra Mamman Min og Meg får vinnerfamilien et gavekort på 1000 kroner til bruk på valgfrie produkter fra Green People!

Green People fører en rekke hudpleieproduter som er naturlige, sertifisert økologiske og effektive. Det startet med en toåring med hudkløe, og resultatet er en rekke produkter utviklet med særlig omtanke for de med sensitiv hud. Green People solkrem til barn er parfymefri, og mammaen som driver nettbutikken syns den er super å bruke til sin lille sønn - og seg selv.

REIMA - Skal man ha klær for all slags vær og til aktive barn, da er Reima en sikker vinner. Vi har fire tette gutter i hus som arver etter hverandre, og vi kan ikke få skrytt nok av kvaliteten på uteklær fra Reima. At de har glade, friske farger til både gutt og jente er noe jeg verdsetter ekstra høyt. Jeg har diskutert uteklær med mange barnehageansatte, og svaret er alltid det samme; Reima holder barna tørre og varme på timesvis. 

Reima elsker barn, og vil gjerne være med på å gjøre ferien ekstra hyggelig for de minste. Vinnerfamilien får derfor et gavekort til bruk i nettbutikken pålydende 1000 kroner, og da passer det vel fint at det er salg på en rekke av sommerens nyheter?

DESIGN BY ODD - Elsker design, grafikk og Norge! Dette er en bedrift som lager plakater med typografiske bykart over norske byer, og har utrolig mange kule design. Som en ordentlig avskjedsgave vil vinnerfamilien få tilsendt en plakat til minne om tidenes ferie hvor motivet er verdens mest naturskjønne by, Bodø! Jeg har virkelig lagt min elsk på disse plakatene, og skjønner godt at de har blitt en hit her til lands. 

Ja, vi elsker Bodø. 

Og vi elsker Salten-regionen!
 

Det var årets Eventyrferie, fra start til slutt, blir det ikke fantastisk!?
.

// Allerede har søknadene begynt å komme inn, og jeg leser andres smerte. Jeg sier ikke i mot når det rases ut at ferie ikke er noen menneskerett. "Lær å lev med det. Tål. Ta ungene dine med på fisketur og vær fornøyd." 

Søknadene har begynt å komme inn, og jeg får være med inn i noens virkelige liv. Jeg leser andres smerte, og jeg vet at for noen ville det vært bandasje rundt et blødende sår kalt selve livet dersom de kunne fått gitt barna sine denne ferien. Et lite pusterom fra tungsinn, økonomiske bekymringer og konstant strev for å få hverdagskabalen til å gå opp. //

Jeg er så umåtelig stolt over at vi klarer å gjennomføre dette, og ikke minst er jeg så takknemlig over de som gjør dette mulig!

Hurra for hver og en av dere. Det er så vakkert å tenke på alle de uforglemmelige minnene en heldig vinnerfamilie vil sitte igjen med etter at sommeren 2016 er over. Salten er full av generøse mennesker som er oppriktig glade for å få være med på å gi dette til noen som fortjener en eventyrlig ferie. Det hadde ikke vært mulig uten alle de fantastiske aktørene som har sagt JA til å være med på dette.

TAKK, TAKK og atter TUSEN HJERTELIG TAKK til dere alle sammen!


.
En heldig vinnerfamilie. 

En eventyrferie.

En nydelig region.

Og et ønske.

Dette er ingen stor blogg. Den når ikke ut til mange. Men er det noe Eventyrferien beviser, så er det at når man går sammen så kan man oppnå noe virkelig fint. Og du kan bidra. Du kan hjelpe å nå ut med dette ved å dele. Kan du være så snill å hjelpe oss? 

Vi søker et menneske som leser denne teksten, og føler at dette innlegget er skrevet til henne eller ham. Som så gjerne skulle ønske barna kunne få oppleve noe annet i år. Vi søker en familie som grunnet økonomiske begrensninger syns det er vanskelig å gi ungene den ferien som de fleste andre får. Noen som kan komme til nord når ferien går av stabelen, som er fulle av eventyrlyst og som ikke har sykdommer som gjør utfluktene vanskelig. Har du lyst til å vinne Eventyrferien 2016? 

Da syns jeg ikke du skal nøle. Send en søknad, ta en sjanse. Og alle dere andre; kom til Salten og opplev alt vi har å by på!

For å nå ut til den vinnerfamilien som virkelig fortjener å få oppleve denne magiske ferien, og ikke minst som takk til alle de flotte menneskene som gjør dette mulig, hadde det vært nydelig om alle som leser dette hjelper til med å dele innlegget i sosiale medier.
.
På forhånd tusen takk til alle som ønsker å dele litt sommerglede <3

Det viktigste når ferien kommer er å være sammen. Men vi trenger også å se hverandre i samfunnet. Ta med naboungen til stranda om foreldrene sliter. Tilby en ekstra billett til lekeland om du har god råd. 

Å dele på hytta, gi bort ei uke til noen i huset sitt. Alle slike små bidrag gjør livet litt finere for alle. Det er ikke synd på de som må feriere hjemme, men nå gjør vi det mulig for en familie å få et verdifullt minne for livet. 

ÅRETS EVENTYRFERIE ER HERVED AVDUKET!!! Gjett om jeg er spent på å se hvem som vinner! 

Blir du den heldige vinneren?!

Og du? Følg gjerne bloggen min på Facebook, for da blir jeg så glad :) 

Det er ikke meg, det er deg

Jeg går mot postkassen i spenning. Åpner lokket og titter nedi. Hurra! Der er den sorte posen fra Underverker! Jeg blir aldri så glad for å hente posten som når det ligger en pakke fra dem og venter på meg.

Skulle vært sponset bikini

Pakken sprettes opp i en fei, og jeg iler på badet. Ser ikke ut på håret, så jeg fester et tørkle rundt før jeg ranger av meg klærne. Det er alltid lurt å være fin på håret før en skal stå foran speilet i Evas drakt, må vite.

Bikinien er rålekker! Umiddelbart kjenner jeg at kvaliteten er noe langt annet enn den jeg tittet på i butikken før helga. Stoffet er tøyelig, men stramt.

"Å, som jeg håper dette blir bra!"

Med ei utvasket grå truse under drar jeg på underdelen, og fester den tigerstripete bikinioverdelen på magen før jeg snur den rundt og heiser på plass. Så fin jeg kommer til å bli! Jeg vender blikket mot hun som står i speilet.

Forventningene er skyhøye...jeg ser meg i speilet..og skjønner ingen ting.


De nydelige bildene fra nettbutikken flimrer over netthinna mi.
.

Det er en viss...hva skal en si, da... En viss avstand...mellom henne og meg, ja. Nå vet jeg jo at det er lite som minner om en undertøysmodell som står på badet mitt i dette sekund, det er ikke det, men speilbildet får meg til å krympe. Står det så ille til, altså?

Overdelen er litt for stor så det legger seg en liten kant med ekstra stoff på midten av hver cup. Underdelen er likevel det som får denne mammaen til å sukke. Dere vet den der nedslående følelsen i prøverommet av å bare se teit ut? Gjett om jeg er glad jeg står på mitt eget bad og kan slenge på joggebuksa etterpå. Netthandel er gull når det kommer til badetøy. Jeg forsøker å brette ned kanten på bikinitrusa, og det gir et litt bedre uttrykk. Men likevel.


.

Det blir ingen innertier.
Noe så irriterende!
Bikinien var jo så fin...
.

Men så skjer det fantastiske. Det som får meg til å skjønne at jeg er i ferd med å bli voksen. Like meg selv. For vet dere hva den neste tanken er? Normalt sett ville jeg tenkt "off, så digre lår jeg har", "så små pupper jeg har" eller "så bred jeg er over hoftene..".

Men jeg står der foran speilet med all den deilige mammakroppen min og jeg tenker at "denne bikinien passer ikke til meg, jeg skulle hatt en annen modell". 

DET ER SÅ KULT! ENDELIG!


Jeg prøver den litt til foran speilet. Jeg mener. Det er en tigerstripet bikini. Oh my.
.

Den er hur lekker som helst. Bikinitoppen er litt for løs i cup`en, men den er overraskende fin over skuldrene. Jeg smiler til dama i speilet. Tar bikinien av, stryker litt over stoffet, pakker ned og sender i retur. Underverker har fantastisk kundeservice, og nå får jeg teste returordningen. 

"Det er ikke meg det er noe feil med, lekre Charmel Antigel Swim Brown, det er deg! Det var bare ikke meningen det skulle være oss. Jeg setter deg herved fri. Løp til en annen og gjør henne lykkelig. Tarotkortene sier meg at du kommer til å gjøre stor suksess hos en annen hot mama. For ja. Jeg er god nok som jeg er. Jeg bare trenger en bikini som passer til min kropp. Hah!"

Nå har jeg lest litt om hva som kan passe små pupper, og jeg lurer på om ikke denne kan bli fin til meg. Trekant-bikini med sterke farger OG mønster. Skulle likt å se Dolly Parton slippe unna med det. Haha. Jo, jeg tror faktisk jeg skal gå for den. Så er det bare å glede seg til ny, sort pakke i posten. Jeg venter i spenning. Evig optimist. 

Hurra for returordninger, og prøverom hjemme hos seg selv. 

Ikke la bikinien holde deg hjemme fra stranda. Gå videre til en annen modell. En som passer over puppene og som får rumpa til å se akkurat så digg ut som den er. Det er plenty med fisk i havet. Vi er født forskjellige, men alle har godt av litt sol og noen styrkende svømmetak.

Det er faktisk sant!

Endelig rives stua! Herlighet, jeg kan ikke beskrive hvor ufattelig deilig det er at vi faktisk har begynt med denne prosessen. Da jeg gikk høygravid med Bajas og Arvingen var 15 måneder dro pappaen en dag på jobb. Jeg satt i stua og bare visste at de begredelige mørkeblå og dyp grønne fargene kom til å bli værende i minst to år til, så jeg hentet gardintrappa, begynte å rive vekk overdimensjonerte gardinbrett, hentet et halvt malingsspann og klæsjet på vegger og tak. Endelig skal det gjøres skikkelig!



Bajas og Sjefen har vært noen dager i Beiarn, og ble levert tilbake på fredag. Da nyttet vi naturligvis anledningen til å sette gjestene i arbeid. Jeg er glad jeg slapp å bære ut peisen, for den var visst ganske tung.


.


Guttene er oppvokst i oppussingskaos, og fruktene begynner virkelig å vise seg. De er en knallflink arbeidsgjeng, river og hiver og bidrar alle fire. Ingen alvorlige skader er rapportert inn så langt, så det ser ut til å gå bra. Hurra, jeg er så glad! 

Velvære med jentene

Et av forslagene mine til utdrikningslaget var topptur til Sandhornet og nakenbading fra stranda etterpå. Hadde vært uforglemmelig. Tenk for en tur! Det ble dessverre nedstemt. Gjengen ville ha velvære og vinsmaking. Hva med rappellering damer, forsøkte jeg meg på, men neida. De ville ha spa og jeg måtte bare pent si ja. 

Det skulle vise seg at jeg ble veldig fornøyd med avstemmingen. Skikkelig fornøyd, for jeg fant et lite paradis bare et steinkast unna hjemmet mitt. Jeg hadde hørt at de hadde velvære på hotellet i Saltstraumen, men ante ikke at det var så bra. For et sted! Rimelig inngang, boblebad, badstuer, massasjestoler og samarbeid med terapeuter fra Klinikk1 som muliggjør en rekke behandlinger.


.

.

.

.

Det var en morsom gjeng damer å feire dagen med, og med lykkebobler innabords ble det mye latter og leven. Vi lo godt av tanken på å gi den kommende bruden hårfjerning som gave, men endte heldigvis opp med fotmassasje. Alle som fikk behandling var knallfornøyde, og beina var så myke at vi andre kranglet om hvem som skulle få sove sammen med de myke føttene. Neida. Joda. Neida.. :-D 


.

.

.

.

Klinikk1 har flere terapeuter de kan sette inn ved behov, og blir man mange kan det være lurt å bestille på forhånd. Kroppsmassasje, voksing og lignende tilbys i et eget behandlingsrom. I tillegg til klassisk finsk sauna har velværeavdelingen infrarød badstue, boblebadekar med massasjefunksjon og i rommet med massasjestoler kan man bestille mat fra restauranten.

Og vet dere hva? De kommer snart med to utendørs jacuzzier med tilknytning til velværeavdelingen. Tenk å ligge der under midnattssola, eller nordlyset! Gjett hvem som skal dra dit igjen. Og igjen. Mammaferie, skal jeg bare blunke, før jeg stikker av sted. Topptur først, deretter enda litt mer egenpleie. Ja, takk begge deler!


.

Man kan bli litt trøtt av velvære så jeg var litt skeptisk da vi skulle gjøre dette på utdrikningslaget, men vi dro rett ut etterpå og sendte bruden i båt inn gjennom Beiarkjeften så det løste seg fint. Dessuten var det noe med atmosfære. Det var avslappende og deilig, men det var også sprudlende damer og forventningsfull stemning. Det kan aldri bli feil, kan det vel?

Sjokket

Hun finner parkeringsplass, låser og går mot sykehusinngangen. Er lykkelig uvitende om at dagen i dag kommer til å bli helt ulik arbeidsdagene hun pleier å ha her i bygget. Heisen opp. Inn i garderoben. Skifter til blå uniform. Hvorfor hører hun ei dør som slår igjen i herregarderoben?

Hun er årvåken av natur. Alle detaljer loggføres, men selv ikke bilen hun registrerte som manglende da hun dro hjemmefra har fått alarmen til å ringe. Hun vet det ikke, men noen ligger foran henne i løypa. Det kommer til å bli dramatisk for sykepleieren.

Hun gjør seg klar, går inn på avdelinga. Beskjeden kommer før hun rekker å sette seg. Hun må ned i akuttmottaket. De trenger hjelp til å sette venflon, møt de andre der. For en bråstart, tenker hun, men er i jobbmodus og iler ned. Utenfor skranken blir hun stående og diskutere med ei svensk dame på jobb. Den hvite forsøker febrilsk å få henne inn på stue 2. Den blåkledte sykepleieren motsetter seg den insisterende stemmen. Hun rister på hodet.

"Nei, det må vente. Jeg har ikke fått telefon eller noe, alarmen kan gå og da handler det om sekunder. Jeg MÅ kontakte de på avdelinga først, jeg fikk beskjed om at jeg kom til å møte dem her."

Hun er ansvarlig. Ingen tvil om det. Noe skurrer, men sjokket som skal velte over henne er hun fortsatt intetanende om. Hun oppnår kontakt med avdelingen. Var de ikke der nede? Så rart. Hun får beskjed om å bare sette den venflonen og komme opp etterpå. Endelig går en blåkledd skikkelse forbi den første stua. Ei lite glipe i døra forteller alt som trengs å vite.

Pusten holdes der inne. Det har blitt varmt å vente. Pulsen er skyhøy. Måler er blått, og nå er det snart klart for angrep. Vent noen sekunder. Signalet. Et rop. Nå! Gå, nå. Skritt i gangen som nærmer seg. Lydløst. Stemmene fra stue 2 stiger.

"Nei! Jeg vil ikke stikkes av en svenske!"

Svaret fra sykepleieren som snart skal angripes er mildt. Hun er en blivende bestevenn. Dette er hun god på.

"Men jeg er jo ikke svensk, hører du, jeg er fra Bodø. Kom hit ut til meg så skal vi ordne dette sammen."

Pulsen hamrer i ørene utenfor den vidåpne døra. Scenen som utspinner seg på stue 2 spikres inn i minnet. Det som blir borte festes til film. Dette angrepet skal ses igjen, og igjen. Den blonde damen i blå uniform sitter på huk foran en skrivepult i hjørnet. Under ligger et menneske. Gjemt i tepper. Vanskelig å se. Ordvekslingen fortsetter forsiktig, men nå skal det ta slutt. Det skal bli helt stille. Nå skjer det.

SJOKKET KOMMER.

Stemmene er spente som strenger, men alle forsøker å være rolige. I et besynderlig kor strømmer ordene ut. 

"Hei, Marie. Trenger du hjelp, eller?"

Sykepleieren blir sittende foran det hun tror er en psykiatrisk pasient under skrivepulten, men snur hodet mot døra og glipper med øynene. Hun stirrer. Hun stirrer. Hun stirrer. Hun. Skjønner. Ingen. Ting.

Latteren fra de som er ute etter å sjokkere når ikke inn i hodet. Det som skjer nå er så feil. De ansiktene skal ikke være her. Hvorfor er de her? Jeg skjønner ingen ting!

Hun ser på pasienten. Hvem er du egentlig?? Latteren bobler ut fra under skrivepulten. Hele rommet fylles av glade damer og leende ansikt, men fortsatt er den blåkledte sykepleieren i villrede. Hva? Hæ? Det er alt hun får ut. Hun skjønner ikke. Men? 

Hva gjør dere her??

I dag er dagen, kjære. Nå starter utdrikningslaget ditt! 

Selv ikke disse ordene klarer å få sjokket til å gli over. "Men jeg skal jo på jobb??". Nei. Det skal du ikke. Hverken i dag eller i morgen. Arbeidshelga er flytta. Nå tar vi over regien. Haha!

Hun lener seg mot skrivepulten med armene i kors, og klarer nesten ikke få frem et eneste ord. Hjernen er tåkelagt. Etter hvert skjelver hun sånn på hendene at hun nesten ikke klarer å åpne pakken med rosa bånd. Tiaraen får hun ikke løs fra emballasjen. Hun rister. Ikke før hun står utenfor skranken på akutten og skjønner at absolutt alt som har hendt siden hun kom inn i sykehusbygget bare har vært tull, begynner hun å le. Hun innser hvor lenge dette har pågått, og hun kan ikke fatte at alle har klart å holde dette hemmelig for henne. Dere!

Hele veien opp ler sykepleieren, men skjelvinga gir seg ikke før hun føler sola varme ansiktet fra et pledd i en park.

Er det mulig! At dere klarte å lure meg sånn! Jeg hadde virkelig ingen anelse. Dere, altså. Sola damper vekk dugget fra gresset mens vi ler over vår egen utspekulerte kreativitet. Hun skulle bare visst hva vi har planlagt. Det er slett ikke over. Så hun mottar et kort. Åpner det, og blir rørt. Den ene forloveren, hun som bor i Trondheim, har skrevet for å ønske henne en fin dag.

"Det ble for vanskelig tett opp mot ferie, men jeg vet du kommer til å storkose deg. Nyt dagen!"

Hun pakker opp ei lekesprøyte, og skjønner etter hvert at ambulansen som ankommer med blålys er en del av denne eksamen hun har fått beskjed om at hun må opp i. En teoretisk del, en praktisk. Det er mange helsefolk til stede. Dette blir gøy.

Ut av ambulansen hopper Hege. Nå skal sykepleieren grilles. Spørsmålene hagler. Etter hvert godkjenner damene, og den praktiske delen skal starte. Det de alle har ventet på. Er du klar? Anestesisykepleieren skjelver ikke lenger, men jeg, som er den andre forloveren, insisterer på at det ikke kommer på tale at hun med lykkebobler i blodet skal få lov til å stikke i meg. Jeg stoler på deg, men det får være måte på. EKG kanskje?

Marie åpner sidedøra, og hopper inn. Mens hun søker for å gjøre seg kjent i bilen flokker vi andre oss om innsikten. Vi vet at det neste sjokket er nært forestående. "For ei tykk dyne" tenker den kommende bruden, men tanken får ikke feste seg før hun drar dyna til side og skal klargjøre for meg. 

"Hei!"

Sier plutselig en blid dame som ligger og venter på båra. Gjemt under dyna. 

"Hei, Marie!"

Og der. På båra. Dekket av ei dyne som slettes ikke var så tykk, ligger forloveren. Hun som dessverre ikke kunne komme, så fryktelig lei meg. Men som kunne. Likevel. For der ligger hun jammen og smiler, og alle sammen tørker tårer over gjensynsgleden som strømmer gjennom hoderisting og sjokk. Det kunne ikke blitt mer perfekt. Vi ler og vi griner og dagen blir helt fantastisk.

Det var mikrofly, hjemmelags thaisuppe med torsk, Marie-quiz printet ut på rosa papir, strikkhopp fra brua (nemmen, harru sett, det var visst drikk-opp for bru-ra det stod, erre mulig å lese så feil, da..), deilig velvære, båttur og ei fantastisk avslutning på ei hytte i en irrgrønn dal.



.

.

.

Stoltheten over å overraske så til de grader. Gleden over å være sammen med så mange flotte damer. Og kjærligheten til hun som skal stå brud i høst. Enn å være så rik?

Takk til alle som deltok, til alle involverte på sykehuset og i ambulansetjenesten, til Øyvind og mikroflyet, en nydelig lunsj, til en uforglemmelig velværestund på Saltstraumen hotell, til Anita sjåfør, til båtskyss og eierne av Casa Arstad (for ikke å snakke om naboene som lånte bort kaffe natt til søndag..og som måtte lide under allsangen til morgenen rant..), til ridderne som skysset avgårde Jomfru Veronika til båten på søndag..

BRURA BLE LURA så til de grader! Kan dere tenke dere for et sjokk der hun satt på huk og bare stirret på oss! Hoho! Nå er det bare å glede seg til bryllup...

Følg gjerne bloggen på Facebook for flere sjokkerende historier fra virkeligheten! 

Vil du vinne to årskort?

Jeg elsker flymuseet i Bodø. Det er alltid ellevill jubel i heimen når jeg foreslår besøk dit, og med fire eventyrlystne gutter på slep (stryk det, de løper alltid foran meg...) syns jeg det er befriende med et sted hvor unger er hjertelig velkommen med alle sine spørsmål og spillopper. Det er enkelt å ta med alle ungene alene, og de som står i skranken pleier alltid å smile av oss når vi kommer ramlende inn dørene og guttene iler om kapp for å få armbånd på seg. Stor stas, må vite.



Ofte har de andre utstillinger av midlertidig art innom på museet, som den gangen vi gikk oss på bjørn - eller kanskje noen husker da vi fikk lov til å ta på slanger? 
.

Norsk Luftfartsmuseum ligger i gangavstand fra flyplassen, og utstillingen har vanligvis en sivil og en militær del. Nå jobber de med å endre og utbedre den sivile delen (vi gleder oss!), så akkurat nå er det bare den militære som er åpen. Guttene syns ikke det gjør noen verdens ting. De vil mer enn gjerne løpe rett ned til bomberommet for å se hvem som tør å gå inn først.

De første gangene vi besøkte museet var jeg bekymret for at de skulle klare å ødelegge noe. Være i veien. Bli for høylytte. Gikk litt sånn på nåler og var redd vi måtte dra derfra. Fire unger i fire forskjellige retninger er ikke akkurat drømmen på slike steder. Men. Den følelsen er helt borte nå. Jeg føler virkelig at vi er hjertelig velkommen på besøk igjen og igjen.
De gangene en ansatt har kommet bort til oss, har det vært for å vise oss hva vi kan trykke på, eller klatre opp i eller bare for å si hei eller skryte av interesserte unger. 
Det er helt fantastisk. Norsk Luftfartsmuseum har tilrettelagt for barn og unge, og tar ofte i mot besøk av både barnehager og skoler i området. Det er faktisk avslappende for meg å være der med fire små unger. Tenk det!

Vi har familieårskort på flymuseet. Jeg syns det er så kjekt å ha muligheten til å finne på noe dersom det er mye vær utenfor, eller om vi bare ønsker litt nytt påfyll. Dessuten er det supert å ta dem med seg dit mens den andre voksne virrer rundt i metropolen for å få unnagjort ærend litt raskere enn med hele ungeflokken på slep. Vinn-vinn for alle. Og vet du hva?

Nå kan du vinne to årskort på Norsk Luftfartsmuseum! Jippi! 

Årskortene gjelder fra første gang du besøker flymuseet og ett år fram i tid. Mer informasjon om museet finner du på nettsidene deres, eller du kan følge dem på Facebook. 

Jeg er både imponert og takknemlig over hvor barnevennlig museet er, og vi anbefaler det varmt til alle som har mulighet til å dra innom. At ungene flyr rundt med lydeffekter etter besøket er en god bekreftelse på at de har hatt en kul opplevelse.


.

.


To årskort kan nå bli dine! Har du lyst til å vinne? Legg igjen en kommentar eller klikk liker så er du med i trekningen! Del gjerne konkurransen med dine venner, og husk at flymuseet har mange spennende sommertilbud for de som syns det begynner å bli for mange varme soldager på stranda her i nord...
.

Tenk at vi har et så fint museum i Bodø!

Nå har de i tillegg fått Newton Flight Academy som gir deg en helt unik opplevelse med instruktør og "fullmotion" simulatorer, du kan feire bursdagen på museet eller kanskje bare stikke innom for en matbit? I sommer har de åpent fra 10-18 hver dag. Ta gjerne med familien og prøv deg på sommer-rebusen!

Konkurransen varer ei lita uke, og vinner publiseres på bloggens Facebookside.

Å spare penger til ferie

Vi ligger på rommet. Guttene skal egentlig ha lyst til å sove. Dermed prater de om alt fra Batman til promp. Jeg forsøker å få dem ned for landing. Bokstavelig talt. 

- Gutter, om vi får spart nok penger til ferie, hvor syns dere vi burde dratt?

(Vi har ei krukke vi sparer sammen på, hele familien. Vi vet ikke om vi får tid i sommer, men det er fint å ha drømmer.)

- Ninjagoland! Mamma, vi vil tel Ninjagoland!

Og så slenger de ut noen forslag, og han som blir duracellkanin bare av tanken på sukker bryter inn med ordet "is" i annen hver setning. Jeg foreslår litt mer sannsynlige reisemål. Fint å ha noe som plaster på såret. Så jeg forteller om Saltfjellet. Fiske. Lavvo. De er indoktrinert så det synger etter så forslaget faller i svært god jord. Landet på puta har de begge gjort.

- Men hva om vi ikke får råd, da? 

De snakker om vaffelsalg. Og at vi snart får jordbær i hagen. "Da kan vi selg, mamma! Kanskje ni eller ti pakka!" Og så ser han ene på meg. Han vet! 

"Vi kan alle sammen ta litt penga ifrå kontoen vårres, og så bi da kanskje nok. E kan ta enn femtilapp, og to øre..og.."

En annen stemme skyter inn. "Ja, to kron..og en oksestek.."

Jeg knekker i hop.

Jeg ler så tårene siler fra øynene, og guttene ler til de hopper i sengene. Jeg har nettopp lest om røverne i Kardemommeby, som stal med seg biffer og oksestek. Når det kommer slike ord som overhodet ikke passer inn i en samtale, så kan man ikke annet enn å le. Heldigvis ler han med kommentaren også. Han skjønner at vi ler med, og ikke av. 

Og når jeg nå går forbi krukka vi samler penger i så må jeg humre litt ekstra for meg selv. Om vi ikke får tid eller råd til noen ferietur, så har vi allerede fått mye i form av begynnende økonomisk forståelse - og latter. Noen flere som sparer sammen med ungene? Det anbefales!

Jeg har endelig nådd ei sunn vekt

...og jeg håper sommersesongen ikke føkker det hele til...

Dere som har fulgt bloggen vet at jeg har hatt et ganske normalt anstrengt forhold til egen kropp. Da jeg begynte å skrive om dette var det ubehagelig. Var ikke så redd for å være ærlig, men kanskje mest for å bli misforstått. Mistolket. Mistenkeliggjort for å være syk.

Jeg anser meg frisk i møtet med egen kropp. Heldig som er så glad i mat, og takknemlig for at selv om det ytre har fjernet seg stadig lengre vekk fra rådende skjønnhetsideal så føler jeg meg stadig mer likegyldig (og faktisk litt stolt, om en kan si noe så freidig) over tingenes tilstand.

Da jeg ytret ønske på bloggen om å gå opp i vekt fikk jeg svar fra ei som mente jeg ikke trengte det. Dobbelthake-kommentaren, husker dere?

Da takket og bukket jeg for at jeg aldri blogget som 16-åring... 

...og så ristet jeg på hodet av at vi er så inni hampen hjernevasket av samfunnet. Jeg var for tynn til at det var helsemessig gunstig. Det er sikkert 90 % av alle modeller og forbilder vi blir oppfordret til å se opp til. Er det rart vi blir forvirra? Vi ser at disse kroppene framstilles som attråverdige, og vi tenker at vi også burde være der. Farlig tynne.

Nå har jeg endelig gått opp i vekt, og ligger på et sunnere nivå. Det er med stor glede jeg deler med dere at...

ENDELIG VEIER JEG 60 KILO!!!

Dere som har lest tidligere innlegg vet at dette er betydningsfullt. Det var et tall som før gjorde noe med hodet mitt. Var derfor spent da jeg tråkket på vekta, helt overbevist om at 60-tallet ville vises. Jeg stod og ventet på et klikk. En følelse inni meg om å måtte snu. Men den kom ikke. Jeg studerte lår, rumpe og mage og kjente meg takknemlig over ekstra polstring.

Du er mer enn god nok, smilte jeg endelig til mitt eget perfekt uperfekte speilbilde. 

Fortsatt kan jeg gå opp 10 kilo og likevel være innenfor normalområdet. BMI er ikke noe man entydig skal henge seg opp i, men det kan være en grei indikasjon. Siden jeg var ti år har jeg neppe vært normalvektig mer enn noen måneder av mitt liv, og nå har jeg vært her i flere måneder. DET ER SEIER! 



I vinter kvittet jeg meg med nesten hele garderoben. Alle 54-kg`s klærne. Nå passer jeg gravidklærne igjen, og jeg tror ikke jeg får til å beskrive hvor tilfreds jeg er over at hodet mitt liker det. Tro hvor mange ganger jeg har fått både positive og negative kommentarer på min tynne kropp? Jeg har både skammet meg, og vært fornøyd med, å være mager. Dit vil jeg aldri tilbake igjen. Seks ekstra kilo har jeg oppnådd, og de vil jeg beholde. De gjør meg godt. Hvorfor?

Jeg opplever å
- ha mer energi i hverdagen
- jeg fryser ikke så lett (dunjakke på sommeren er ut!)
- rynkene i ansiktet er ikke like synlige som for seks kilo siden 
- jeg kan ha hektiske dager alene med guttene uten at ribbeina i bringen vises etterpå
- jeg lå ute i minusgrader under åpen himmel nå i vår, og jeg måtte kle av meg i posen!
- jeg trenger ikke like ofte energitilførsel som før, og kjenner sjelden på følelsen av å gå helt tom

..og kanskje viktigst av alt..så har jeg ikke vært syk på evigheter. Hele kroppen min føles friskere, sterkere, sunnere.

Det går knapt en dag uten at vi hører om folk som har endret livsstil, gått ned i vekt og endelig blitt fornøyd med seg selv. Det er bra! De er gode forbilder. Overvekt og fedme er store samfunnsutfordringer og personlige helseutfordringer. Men jeg er glad for å være en motpol til disse som har kjempet for å gå ned i vekt.

Jeg har kjempet for å gå opp i vekt. Først og fremst har denne kampen sittet mellom ørene.

Og selv om det er litt ubehagelig å skryte av seg selv, så gjør jeg det nå. Jeg er stolt av kroppen min! Jeg vil gjerne påvirke de som føler de burde gått fem kilo ned. For å være nærmere skjønnhetsindustriens innprentede ideal. Trenger du egentlig det? Eller er du frisk slik du er nå? Et sunt kosthold og aktiv livsstil er de viktigste ingrediensene for ei helsefremmende vekt. Hva skal vi med sprettrumper og six-pack? Vil et slikt jag gjøre deg godt?

Å være tilfreds med seg selv er helse. En tilbakelent og snill likegyldighet er bra.

Jeg håper også jeg kan være et dytt for andre som burde gå opp i vekt. Det kan være tøft, det også. Kanskje særlig for menn som nok opplever press om å være store og sterke?

Tynnhetsidealet som råder skaper sykdom. Og jeg er evig takknemlig for at folkehelsestudiet ga meg innsikt til å vite hvorfor undervekt henger sammen med sykdom. Helsa mi tar jeg på alvor. Jeg vil leve lenge, være rustet og robust. Alle får valker på magen når de sitter. Det er et sunnhetstegn. Ikke legg pute foran for å skjule det.

Så er det bare å satse på at sommersesongen ikke skaver av for mye vekt hos meg. Heldigvis bor jeg i nord. De to sommerdagene vi får servert i midten av juli bør være overkommelige... 60 kilo! Jeg er takknemlig og stolt. Fy flate, jeg er stolt!

Vi burde hylle normalvekt og aktiv livsstil heller enn å fokusere på skjønnhetstyranniet. Vi er født i ulike kropper, og det er mange forskjellige varianter mellom undervekt og overvekt. Winter is coming. Ikke sant?

Betongbil!

Litt over halv seks stod plutselig en mørk og dyster mann ved sengekanten min i dag. Han var skjeggete og sliten. Iført blå kjeledress. Oransje på fingrene. "Kan du stå opp og komme ned for å hjelpe til? Ellers blir vi ikke ferdige til betongbilen kommer..."

Lettere skremt ristet jeg fire timer søvn ut av kroppen, hentet banan og gikk ned i kjelleren for å stripse. Gjorde en litt for dårlig jobb så vi måtte forsterke, men nå er klokka over åtte, naboen har kommet for å assistere og alle guttene er klare for å ta i mot betongbilen. Spennende saker. Vi gleder oss. Mannen har døgnet, og jeg tipper han skal få kjenne det før vi kan gi oss og han kan få køye. Får håpe han lar seg sparke i seng når denne etappen er over.



Deler et bilde fra min første Glimt-kamp på sju år. Arvingens aller første (men garantert ikke siste..). Følg oss gjerne på snap i dag (eventyrelin), for vi er klare til å kjempe videre på prosjekt ferdigstilt hus! 

Det er mye som skjer for tiden, og jeg kan med glede meddele at jeg overhodet ikke har dårlig samvittighet over at jeg ikke oppdaterer bloggen. Det er fint. Men jeg tenker mye på dere. Har drøssevis med indre monologer i løpet av en dag jeg har lyst til å dele. Ellers stresser jeg med eventyrferien, men håper den snart kan la seg publisere. Smask og klem og alt det der!

Slik holder du liv i urtebusken

Hun kommer inn og roper "er du hjemme?". Jeg står på kjøkkenbenken og rydder. Umiddelbart kjenner jeg denne automatiske refleksen av skam gli over meg i det jeg skjønner for et kaos hun skal bli vitne til. Nok en gang. Men like fort som følelsen kom forsvinner den og erstattes av en befriende ro av likegyldighet. 

Hei, svarer jeg med et bredt smil, og setter på kaffen.

Vi oppdaterer hverandre, og hun kikker bort på urteplanten som står i vinduet. En basilikum vi pleier å bruke mest til bruschetta.

"Du vet hvordan du holder liv i den der, eller?"

Nei. Jeg burde jo visst bedre, men vi bruker altså det meste og så går potta i søpla fordi den liksom....bare dør. 

Og så forklarer hun. At jeg først skal ta vekk alle de små i bunn. Og så. Når jeg skal bruke litt av planten, så passer jeg på å knipe av over de nederste bladene, for da kommer det opp nye skudd. 

Jaha, svarer jeg tvilende, men lover å prøve. (Det skal vise seg at hun hadde helt rett, og plutselig opplever jeg å ha basilikum i vinduet som setter nye skudd som bare det, og som varer og varer og varer.)

Og så står vi der. På kjøkkenbenken. Deler kaffe og hverdagsfrustrasjon. Og jeg tenker at jeg er heldig. Som har ei som stikker innom for å hjelpe meg til å holde liv i urtene mine. Og meg.

..og siden omsorg smitter, tenkte jeg å dele tipset med dere....

...servert med et lite smil...

...for det er bra ingredienser å ha med seg over kaffekoppen. Ikke sant? :)

Fire brødre uten lyd

De er fire unger født på like mange år. Ingen tvillinger. 17, 17 og 19 måneder mellom seg. Fire gutter. Hvordan er det, spør folk. Normalt, svarer jeg. For det er det. For oss. Og så smiler jeg og sier at vi er mye ute. Og det er vi. Fordi vi liker det. Men også fordi vi må.

For det er jo det rene kaos til tider. Skikkelig tøft. Vi har dem hjemme hver eneste dag. Det kan være krevende. På grensen til utmattelse. Noen ganger er de i tottene på hverandre fra de står opp til de legger seg. I alle fall føles det slik. På krigsstien. Slag og spark. Hyling. Krangling. Konflikt. En minkende rull med plaster. Et lydnivå som sannsynligvis skremmer naboene. Uendelige diskusjoner og uenigheter. Frådende sinne.

Det føles noen ganger som om verden spinner rundt. Det kan være tøft med fire tette.

Men så sitter jeg der i bakgrunnen. Med fire brødre foran meg. Vitne til taus lek med fire ansikt vendt mot sentrum. En stilltiende enighet. Fullstendig harmoni. Brødre som forstår hverandre uten språk. Og jeg sitter der og øyner et håp. Om at disse fire for alltid vil finne støtte i hverandre. I slike stunder er påkjenningene verdt alt. 

Og stille ville jeg uansett aldri valgt. Aldri. 

Jeg har prøvd yoga!

For aller første gang har jeg endelig fått prøvd meg på yoga, og det var helt...fantastisk! Da klassen var over takket jeg på stotrende engelsk og sa at jeg hadde klemt ut fire unger på fire og et halvt år, og hele ryggen min var uendelig takknemlig overfor det som hadde skjedd den siste timen. Jeg kjente umiddelbart at det tøyde i muskulaturen jeg har slitt med siden jeg gikk gravid første gang (jeg kunne ikke kjøre bil fordi ryggsmertene var så sterke), og jeg følte at hele ryggtavla ble friskere av mitt første møte med yoga. Gjett om jeg gleder meg til resten, da!

Og vet dere hva jeg fikk til...på aller første forsøk...?! Jeg gikk i bro!!!!



Det ser sikkert ikke bra ut sånn posisjonsaktig, men dette er en rekonstruksjon gjort nå nettopp oppe i hagen vår. Jeg fikk det til helt alene, også!

(Se forresten gjerne hva mer vi har funnet på i hagen på snap (eventyrelin). Det innebar mye heftig pusting fra min side..)

Yoga. Jeg har lenge tenkt at det kunne være noe for meg. Så leste jeg Eat, pray, love og ble inspirert. Ble kjent med Ingrid, og ble overbevist. Fikk vite at søskenbarnet mitt har blitt instruktør, og ble engasjert. Kom over et tips fra Iren om drop-in på Facebook, og kastet både naboen og meg selv i bilen. 

Jeg digger yoga! Det virket så mildt og snilt, men jammen rev det befriende og godt i kroppen. Jeg gleder meg allerede til neste gang. Er det forresten noen som har en enkel youtube-video å anbefale for heeelt ferske nyfrelste? Tenk om jeg slutter å være støl i ryggmusklene som går opp langs ryggraden! O`himmel.. :) Og god helg! 

Menn i uniform

Det er noe med menn i uniform....



...som retter seg opp, smiler og vinker til deg...



...før de hiver seg rundt og viser rå muskelkraft..



...og du blir bare helt mo i knærne..



...av alt det stilige...landskapet, så klart..



...denne er til deg, Fredrik, som alltid har villet på bloggen min. Ja, og han tøffe soldaten du dykket med. Og til alle dere andre som måtte vandre inn på bloggen. For å se på pent landskap, naturligvis. 

Det er noe med menn i uniform, er det ikke?

hits